Kommunikasjon

og Nettverk

IFT101
Vi ser på det mest grunnleggende om
hvordan datanettverk fungerer og hva
et datanettverk består av.
Pensumbokens kap. 4
Innledning
 Dele informasjon
 Datamaskiner koblet sammen = nettverk
 Hva er et nettverk?
 Sammenkoblinger mellom datamaskiner
 Muliggjør kommunikasjon og dermed ulike tjenester
 Strukturen til et nettverk består av
 Fysiske sammenkoblinger
 Regler for kommunikasjon (protokoller) Protokoll =
samarbeids
 Hvordan meldinger skal adresseres
-språk
 Hvilket format skal meldingene være på
 Hvordan bekreftes mottatt melding?
 Aksesskontroll: Hvordan koordineres aksess til nettverket – “retten til å sende
meldinger”
Nettverk klassifiseres ofte som:

Personal area network (PAN)

- Smartwatch og smartphone
Local area network (LAN)
- Campus Helgeland
Metropolitan area network (MAN)
- Mo i Rana
Wide area network (WAN) - Norge
Nettverk er enten åpne eller lukket

 Lukket nettverk - Passordbeskyttet hjemmenettverk

 Åpent nettverk - Ubeskyttet hjemmenettverk
 Internett er et nettverk av nettverk
Klient vs. server

 Interprocess communication
= Deler data vha kommunikasjonsprotokoller
 Client-server model
 To roller, enten client (klient) eller server (tjener)
 Klienten sender forespørsel til tjeneren
 Tjeneren prosesserer forespørselen og sender et svar
tilbake som tilfredstiller den
 Kommunikasjonsmodell
 Eks: Diskutere samme tema,
snakke samme språk, på samme
telefonnett
 Horisontal kommunikasjon
 Vertikal kommunikasjon
 Standardisering (bli enig om
felles kjøreregler)
 Hvert lag uavhengig
 Kan lett byttes ut

Protokoller:
Tema Fotballprat Tema

Språk Norsk Språk

Elektronikk Medium Elektronikk

Eksempel på klient-server
modellen (nettverksprinter)

Klient

Server
 Peer-to-peer
Hver prosess opptrer både som klient og som server

 Gir service til andre og mottar service fra andre

 Eksempel på P2P er fildeling, BitTorrent

 En peer kan motta en fil fra en peer og dele den ut til andre peers
 Alle som er med danner en såkalt swarm
 Viktig modell for
kommunikasjon i
datanettverk: TCP/IP
 TCP/IP (Transmission Control Protocol/Internet Protocol)
 En samling med protokoller (bla HTTP, FTP, TCP, IP, SMTP)

 Dagens Internett baserer seg på TCP/IP

 Alle maskiner som er koblet på Internet må ”forstå” og
bruke disse protokollene

 TCP/IP er lagdelt!
 Hvert lag har ulike oppgaver
 Som kommunikasjonsmodellen på forrige foil:
uavhengige lag, kan byttes ut
Først litt om pakker

 Alt trafikk over Internett sendes som pakker.

 Hver pakke er selvstendig og inneholder:
 den informasjonen vi ønsker å sende
 avsenderadresse
 mottakeradresse
 ++

 Pakker har en begrenset størrelse

 Store mengder data sendes som mange små pakker
 Lagene i TCP/IP

 Applikasjonslaget
 Grensesnittet mot applikasjonene (FTP-klienten, SSH-klienten -
f.eks Putty, nettleseren/webserveren)

 Transportlaget (ende-til-ende protokoller)

 Gir oss en ende-til-ende ”forbindelse”
 Kan re-sende pakker som er kommet bort

 Nettverkslaget (internettprotokoller)
 Ruter pakkene gjennom nettet fra maskin til maskin
 Pakker videresendes fra maskin til maskin nærmere og nærmere
målet

 Linklaget
 Tar seg av den fysiske overføringen i kabler: bits overføres over
ADSL, ISDN, lokalnett, trådløst, satelitt etc.
 Adressering
 Når man skal kommunisere må man kunne angi en mottaker
unikt. Vi trenger adressering!

 En datamaskin har en fysisk nettverksadresse/lokalnett-adresse

 To maskiner på et lokalnettverk kan ikke ha samme lokalnettadresse
 Adressen har kun betydning på lokalnettet

 En datamaskin på Internett har en global internett-adresse (IP-

adresse)
 To maskiner på Internett kan ikke ha samme IP-adresse
 Adressen har global betydning
 Eks: 129.241.200.145
 Adressen lagres på 4 bytes, altså 232 (4,294,967,296) mulige adresser
 Etter hvert er dette faktisk litt lite…

Maskinadresse: 32 bits (IP-adresse)

Eks: 10000001 11110001 00111000 00111100
Adressering (2)

 For mennesker: Tungvint å forholde seg til IP-adresser

(tall)
 Har derfor tekstlige adresser (f.eks www.hinesna.no)
som kan oversettes til den tilsvarende ip-adressen
 Noen må gjøre denne oversettingen
 Det gjøres av et system som kalles Domain Name System
(DNS) som er en samling med databaser som tilsammen
holder oversikt over ALLE verdens domenenavn og ip-
adresser
DNS – Domain Name System

 Global navnetjeneste (”telefonkatalog”)

 DNS tar imot forespørsler med tekstlige adresser og
svarer med IP-adressen til teksten
 http://www.hinesna.no (IP-adresse:128.39.14.35)
 http://www.vg.no (IP-adresse:193.69.165.21)

IP’n til www.dinside.no ??

Navne
tjener
82.117.36.116
 Navnerommet i Internett

navnløs rot

Generiske (organisatoriske) domener Geografiske domener Inverse domener

com gov edu org au ... no ... zi arpa

net biz int mil
in-addr
ntnu
info 158
stud
 Nettverkstilkoblinger – lokale
nettverk (LAN)
 Lokalnett
 Mange maskiner på felles buss

• Alle ”hører” det som sendes

• Kun en maskin kan sende om gangen
• Kollisjon kan oppstå
 Sammenkobling av nettverk
(1/5)
 Dersom for mange maskiner kobles på samme ”segment” buss kan
signalet blir for svakt
 Repeater – forsterker og ”renser”, men: Alle signaler sendes videre.

Repeater
Sammenkobling av nettverk (2/5)
 Hub (”nav”)
 Flere maskiner koblet sammen i stjerneformasjon.
 Alle signaler sendes til alle.

HUB
 Sammenkobling av nettverk (3/5)

 Bridge (”bro”)
 Kobler sammen to (lokal)nettverk (av samme type).

- Kun signaler som

skal ”over broen”
videresendes.
(avgjøres ved å se på Bro
lokalnett-adressen)
- Skaper to atskilte
segmenter
Sammenkobling av nettverk (4/5)
 Switch (”svitsjer”)
 ”Bro med flere porter”
 Kan koble mellom flere maskiner/segmenter
 Videresender kun signaler til de portene som skal motta
 Kan ha mange ”samtaler” samtidig
 Videresendes basert på lokalnett-adressen

Hub

Svitsj O O O O O O O O
Sammenkobling av ulike nettverk (5/5)
 Routere (”rutere”)
 Kobler sammen ulike nettverk/nettsegmenter (av forskjellig type)
 Vet ruter for ulike adresser og hvilken ruter pakken skal videresendes
til
 Ruter basert på IP-adresser
 Avgjør hvilken ruter pakken skal sendes til for videre ruting
 Sender til den neste ruteren ved hjelp av den fysiske adressen (lokalnett-
adressen) til ruteren

A D E Gateway
C

Ruter1 Ruter2 Ruter3 Internett

B
 Oppsummering
 Ulike typer sammenkoblinger av maskiner og
nettverk
 Repeatere
 Hub’er
 Broer
 Switcher
 Routere (videresender basert på IP-adresse)
 Kommunikasjonsmodell
 Lagdeling av protokoll-lag
 Ulike lag har ulike ansvarsområder
 På Internett:TCP/IP
 DNS
 Navneoppslag fra www.vg.no til 129.69.165.20
Nettverksoppgave

 Ligger i Moodle