Scribd Logo
Upload

Welcome to Scribd!

  • Nøkler Til Norge. Tekstbok Leksjon - 11

    Uploaded by

    GMD
    21 views12 pages
    Nøkler til Norge. Tekstbok 11

    Original Title

    Nøkler Til Norge. Tekstbok Leksjon_11

    Copyright

    © © All Rights Reserved

    Available Formats

    PDF or read online from Scribd

    Did you find this document useful?

    Is this content inappropriate?

    Report this Document
    Nøkler til Norge. Tekstbok 11

    Copyright:

    © All Rights Reserved
    Download as PDF or read online from Scribd
    Flag for inappropriate content
    21 views12 pages

    Nøkler Til Norge. Tekstbok Leksjon - 11

    Uploaded by

    GMD
    Nøkler til Norge. Tekstbok 11

    Copyright:

    © All Rights Reserved
    Download as PDF or read online from Scribd
    Flag for inappropriate content
    of 12
    1 Folketall ‘Ar | Folketall | Bykommuner | Landkommuner | i prosent | i prosent 1845 | 1328471 | 12,2 | 97.8 1865 | 1701756 | 15,6 84,4 | 1890 | 2000917 23,7 | 763 1900 2240032 28,0 72,0 II Yrkesaktivitet (15 ar og oppover) 1875 | 1890 | 1900 Primamacringer 54,4 | 50 49 Gordbruk, fiske og fangst, | | skogbruk og jake) Sekundernzringer 19 | 221 | 271 (industri, byggevirksomhet, kraft- og vannforsyning, gruvedrift) ‘Tertiaerneringer 26,6 27,931 (varchandel, transport og | samferdsel, offentlige og private genester, personlige tjenester) Leksjon 11 + Norge for A Slektstreffet “Toget fra Oslo er ikke full, Familien Stange har fate gode plasser ved vinduet og ved siden av hverandre. Helene prater som en foss og et veldig spent. Hun gleder seg tl slekasteffet. Hun bar ikke voen soskenbarn, men hun vet at hun har mange tremenninget og firmenninger. Og na skal hun bli kjent med dem! Neste dag tar de tog fra Steinkjer i rerning Snisa. Armes kusine, Evelyn, forklarte reiseruten da Amne singte og talker ja invitasjonen. Togturen skulle ta cirka 30 minutter. Evelyn forklarte at de skulle ta forste vei til venstre. Etter en liten spasertur ville de were framme. Hadde han aldsi vere der? Nei, da var det p& tide! Hun gledet seg tl 4 treffe ham igjen. Evelyn hadde gst fortalt at hun og familien hennes skulle overnatte pi girden fordi hun var med p& 4 arrangere treffet. Evelyn hilser dem velkommen da de kommer. Hun presentercr dem for familien sin, men deretter forlater hun begge familiene og stresser videre. Urai ser etter Laila og Jan, men hun kan ikke f& oye pi dem noen steder. Der er egentig ikke sé rar, for hele girdstunet er fullt av folk. Heldigyis er det fine ver "Tenk om det hhadde regnet! Alle disse menneskene kan da umulig fi plass inne i hase? Br lite kvarter senete flr hun svar. Da Apnet Evelyn og kona pi girden dorene til fjoset. Hele andre etasje er gjort om til festlokale. = Velkommen til gards, alle samment sier kona pi girden. B En tale om norsk historie Deltakerne pa slekestreffer gir leende inn i foset og sexer seg til bords i andre etasje. Kona pi girden og Evelyn har virkelig giort én flore job med & vaske, pynte og deke pi omtrent 20 smi bord, Urai, Arne og Helene skal site ved et bord samen med en av Ames fettere, kona hans og de tre guttene deres. Urai ser at 130 Leksjon 11 « Norge for .« Helene koser seg. De tre guttene er litt eldre enn Helene, men shun har allerede sjarmert dem, og de prater og ler. Are har Jack pi fanget, og han strever med 4 fi den lille sonnen sin til & sitce stille. Etter forretten reiser Evelyn seg. — Kjeete alle sammen! begynner hun og ser seg rundt. — $4 mange nye fjes, og likevel er dere slektningene mine, alle sammen! Jeg et virkelig glad for at dere kunne komme hit til Volven gird denne helgen, og jeg er sikker pa at vi kommer til 4 fi det veldig hyggelig sammen, For vi begynner pi hovedretten, skal vi f& hore litt om virt felles opphav, nemlig Ofelia Volven. For noen av oss er hun bestemor, for noen oldemor, og for de yngste er hun tippoldemor, Men hvem var hun egentlig? 131 Leksjon 11 - Norge for For & hjelpe oss med 4 fine svaret pi dette sporsmilet vil Helge Volven, et av Ofelias barnebarn, gi oss en kort innforing i norsk historic. Sameidig vil han trekke inn Ofelias liv. Vier s& god, Helge! Alle klapper, og Evelyn setter seg. Samtidig reiser en eldre mann seg. Urai forstir at det ma veere Helge Volven. Han kremter lite for han begynner: = Kjere alle samment! Ja, Ofelia ble ikke fode for i 1884, men det kan vere interessant & gf litt lenger bakover i tid. Vi ver at Norge gikk ue av unionen med Danmark i 1814. Men hvorfor? Jo, det var nemlig slik at Danmark-Norge var alliert med Frankrike og Napoleon under napoleonskrigene pi begynnelsen av 1800-tallet. Det var en dirlig allianse, for da Napoleon tapte, matte den 132 Leksjon 11 - Norge for danske kongen gi Norge til den svenske kongen. Sverige hadde vert alliert med England. Men for unionen med Sverige trdte i kraft, Klarte en del driftige norske embetsmenn, rike kjopmenn og noen storbonder & bli enige om en konstitusjon for Norge. De underskrev konstitusjonen, eller Grunnloven, pi Eidsvoll 17. mai 1814. Denne Grunnloven gjelder fremdeles, selv om det naturligyis har skjedd noen endringer underveis. Med den nye Grunnloven fikk Norge en mer selvstendig rolle i unionen med Sverige enn landet hadde hatt i unionen med Danmark. — PA grunn av unionen med Danmark hadde ikke Norge noe eget skrifisprik. Barna lerte lese og skrive p& dansk. Na var unions- rida med danskene over, og det matte fi konsekvenser for spriiket gsi, mente mange. Szrlig forfattere og skolefolk engasjerte seg i sprakstriden urover pi 1800-tallet: Hvilken vei var riktig a gi? Etter hvert vokste det fram to retninger: landsmal og riksmil. Sprakstrid Ivar Aasens forslag til skriftsprak var basert p& mange dialek- ter i Norge, spesielt pa Vestandet. Knud Knudsen var skole- mann 0g ville helst bare fornorske det danske spraket. Aasens forsiag ble kalt «landsmal», og Knudsens forslag ble kalt «riksmab>, | dag heter de nynorsk og bokmél. var Aasen (1813-96) — 1800-tallet var en tid for & dyrke nasjonenes egenart i hele Europa, og i Norge var det ogsé viktig 4 bygge opp under det som var spesielt ved nasjonen. Derfor reiste Petet Christen Asbjornsen og Jorgen Moe rundt og samlet inn norske folkeeventyr pa samme mite som brodrene Grimm gjorde i Tyskland. Hulda Garborg samlet informasjon om folkedrakter og tegnet bunader. PA begynnelsen av 1800-tallet hadde folk i byen en ganske romantisk oppfatning av livet pa landet, men etter hvert forsto de fleste at livet som bonde slett ikke var s4 lett. Mot slutten av 133 Leksjon 11 « Norge for .. Politiske partier De to forste politiske partiene i Norge var Hoire (Hoyre) og Venstre. Hoyre var et parti for embetsmenn, mens Venstre var et mer liberalt patti for bonder og handetsfolk. De to partiene ble formett stiftet | 1884, 1 1887 ble Det norske Arbeiderpart stiftet, men i starten kunne forholdet metlom politikk og fagforeningskamp veere et problem for dette partiet. Etter hvert ble det tydeligere at Landsorganisasjonen (LO) skulle ta seg av fagforeningsarbeidet, og Arbeiderpartiet skulle ta seg av partipolitikken. Utover pa 1900-tallet ble det stiftet flere politiske partier i Norge: Senterpartiet (SP) (tidligere Bondepartiet) Norges Kommunistiske Parti (NKP), Kristelig Folkeparti (KrF), H@YRE ® venstre @ Rod Valgallianse (RV), Fremskrittspartiet (FrP), Sosialistisk Venstrepartl (SV), Miljopartiet De Gronne og Kystpartiet. 1800-tallet hadde mange smabonder enten emigrert til Amerika eller flyttet inn til byene i hap om 4 finne en jobb der. Det forte til en overbefolkning i byene, og mange bodde under kummerlige forhold. = 1 1884 ble parlamentarismen innfort i Norge. Norge var fremdeles i union med Sverige, men stadig flere av de norske politikerne hadde i mange r onsket & gf ut av unionen med Sverige. De norske utenrikspolitiske interessene stemte dirlig med de svenske, Svenskene vendte seg sorover i Europa, mens nordmennene tradisjonelt hadde sokt vestover. Blane annet derfor var det ergerlig for de norske politikerne at Norge og Sverige hadde felles urentikspolitikk under svensk kontroll. Ikke siden de tyske kjopmennene, hanseatene, hadde hatt kontroll med torrfislchandelen i Bergen pa 1300—1500-tallet, hadde handelen fra Norge gitt innover i Ostersjoen. Men da var det jo egentlig ikke nordmennene som styrte handelen, men de tyske kjopmennene. 134 Leksjon 11 + Norge for .. — $4 til Ofelia. Hun ble fade en seinsommerdag det samme aret som parlamentarismen ble innfore i Norge. Hun var den yngste av sju barn, og hun kom altsi ikke til & arve noen gird. Da Ofelia begynte pa skolen i 1892, leerte hun 4 skrive landsmal, Laereren deres gil fra gird til gird og underviste. Barna satt rundt ham og horte pi nar han fortalte. Ofelias lexrer var overbevist venstremann og fremdeles nasjonalromantiker. Han leste folkeeventyr for elevene sine, og Ofelias verden besto av tusser og troll, huldra og nokken, alver som danset i soloppgang, og Askeladden som alltid filkk prinsessa og halve kongeriket. De fire store - og Amalie Skram 1870-90 var en storheistid for norsk litteratur. Denne perioden kalles realismen, men fra 1880 var norsk litteratur ogs& preget av naturalismen. De fire store forfatteme i denne perioden var Alexander Kielland, Henrik lbsen, Bjornstierne Bjomson og Jonas Lie. | ettertida er det szerlig Henrik Ibsens skuespill som har bitt Kjent. Peer Gynt og Et Dukkehjem spilles p& scener ‘over hele verden. Men det var ogsé andre forfattere som skrev gode boker pa den tida. Amalie Skram skrev romanserien Hellemyrsfolket. | dette verket moter vi Sjur, Gabriel og kona hans. De har mange barn, men har ogs& Amalie Skram mistet mange. Sjur Gabriel er irritert over at kona drikker (1846-1905) ‘s& mye, men da sennen Lille-Gatbriel der, begynner Sjur Gabriel ogs4 4 dike, Det er en brutal roman som skildrer fattigdommen uten & legge skjul p& noe. Derfor liner den p& mange mater p& verkene til for eksempel Emile Zola. (Ogs8 romanene til Alexander Kielland kan ha et naturalistisk preg over seg. Kielland skrev fra Vestlandet, han bodde ved havet, og en av romanene hans, Garman & Worse (1879-80), begynner slik: «lntet er sA rommelig som havet, intet sé télmodig. PA sin brede rygg beeter det lik en

    You might also like