By oe bee *| 0. sScteleuerer Oy viictee { arbeidslivet: Hyva mener du? * Det ma vere lik lonn for likt arbeid. Fagforeninger passer ikke pi alle arbeidsplasser. * Noen yrkesgrupper, for cksempel leger, bar ikke ha streikerett. ¢ Nordmenn arbeider for lite. * Feriene ma bli lengre i Norge. + Pensjonsalderen er for hoy i Norge (67 ar). + Lunsjpausen er for kort i Norge.Leksjon 9» Rettigheter og plikter i arbeidslivet A Hussein far feriepenger Hussein, Nils og Kalle sitter ute og spiser formiddagsmat i dag. Det er varmt, og sola skinner. Kalle: Nils: Nils: Hussein: Nils: ‘Hussein: Nils: ‘Hussein: ‘Hussein: Kalle: ‘Hussein: Nils: 106 For et var! Na er det snart sommer, heldigvis. Ja, heldigvis. Hva skal dere gjore i sommer, Kalle? Tja, jeg vet ikke. Men det blir nok en tur til Lofoten for & besoke Hannes foreldre. Ja, det et sant. Dere reiser alltid nordover i sommer- feriene. Ha gjor dere der? Vi fisker, gir pi turer, treffer kjentfolk og slapper av. Jeg gleder meg til 4 fi feriepengene. De kommer alltid godt med. Feriepengene? Ha er det? Det er penger du fir nar ferien starter. Omtrent 12 prosent av lonna di fra i fjor. Vanligvis blir det lite mer enn en vanlig manedslonn, slik at du har lie ekstra penger til ferien, Feriepengene blir utbecalt uten skattetrekd Men jeg begynte jo & arbeide her i august i for. Det stemmer. Det betyr at du ikke fir si mye i feriepenger i ar. Men til neste sommer fir du full pote. Akkurat. Hvor mye pleier det 4 vere? Tja, det kommer an pi hyor mye du tjener. Det er ikke et fast belap. Det er avhengig av lonna di, fordi det er prosenter av lonna. Jeg forstar. Si feriepengene er pi en mate lonn i ferien. Riktig. Det betyr at du ikke kan ta si lang sommerferie iar. Jo, du kan ta ferie. Det har du rect til. Men du fr ikkke full lonn i ferien i sé fall. Du ma gi og snakke med noen pi lonningskontoret. De kan regne ut hvor mange dager med ferie du kan ta for feriepengene dine. Hyvor lang ferie kan dere ta? Vi har rett til 5 ukers ferie. Men jeg pleier alleid & spare ei uke til ungene har hostferie. Da reiser vi og besokerLeksjon 9 Rettigheter og plikter i arbeidslivet familien p& Vestlandet. Ike alle arbeidstakere har rete til ferie i 5 uker, men alle har rete til 4 ukers ferie pluss 1 dag. Kalle: Jeg pleier ogsé a spare ei uke. Hanne og jeg reiser til Syden nar det blir billig om hosten. Hussein: Det var lurt. Kalle: Ja, ikke sant? Det er veldig dyrt 4 reise til Syden om sommeren, for da er det hoysesong. Nei, vi reiser i oktober eller november. Dessuten mi jeg male huset i sommer ... B Hold ut, kamerater! I dag har alle yrkesgrupper i prinsippet streiterett i Norge, men for noen er streikeretten begrenset. Der gjelder for eksempel politi og helsepersonell. Det er likevel ikke tillatt 4 streike akkurat nar man vil. Dersom noen streiker ulovlig, kan de fi bot, og det kan komme pi rullebladet deres. Vanligvis streiker arbeiderne i forbindelse med et lonnsoppgjor.Leksjon 9 « Rettigheter og plikter i arbeidslivet De forste store streikene i Norge fant sted i 1880-arene, Den streiken som historisk sett kanskje har gjort storst inntrykk, fant sted i 1889, Da streiket kvinnene som arbeidet p& to fyrstilkk- fabrilcker i hovedstaden. Slik beskriver Karsten Alnas disse jentenes arbeidssituasjor «Byrstikkjentene hadde et harde og farlig arbeid. Arbeidstiden strakce seg fra seks om morgenen til halv atte om kvelden. Bare noen av de raskeste pakkerskene tjente mer enn 10 kroner i uken, noe som bare si vide strakkc til for kost og losji. Reglene pi atbeidsplassen var ogsé strikse. Dersom en fyrstikkjente pi Gronvold! kom mer enn et kvarter for sent pa jobben, slapp hun ikke giennom fabrikkporten for Klokken tolv. Dermed mistet hun en halv dags innteke. For resten av uken fikk hun trekk, slik at tapet ble betydelig. Det verste ved arbeidsforholdene pa fyrstikikfabrikdkene var imidlertid helseforholdene. Arbeidet blant farlige kjemikalier som fosfor og svovel skadet organismen. Mange av jentene hadde padratt seg fosfornekrose, det vil si at fosforet trengte inn i Ijevebeinet gjennom hull j tennene eller pi andre mater. Dec hendte at giften teret bort kjevebenet og gjorde folk invalide. Under streiken ble det holdt et mote til stotte for jentene pi fabrikken for 4 informere om arbeidsforholdene deres: «Legen Oscar Egede Nissen tok fram tre jenter i midten av sjuedrene pi scenen og viste dem fram, Den ene hadde arbeidet et par ri fyrstikkfabrildcen og var frisk. Den andre hadde arbeidet et par &r lenger og var angrepet av fosfornekrose. Hun skulle opereres. Den tredje, som hadde lengst fartstid p& «fyrstikken>, var hele deformert i ansiktet. Noen av tilskuerne besvimte, andre grit» 1; Det var to fyrstikkfabrileker. Den ene i p& Gronvold, og den andre li pi Bryn. 108Fyrstikkarbeiderne vant ikke fram med streiken sin. Alt fortsatte som for hele til produksjonen lite etter litt ble effektivisert. Da var ikke fosforet nodvendig for produksjonen lenger. En arbeider som streiker, far ikke lonn, Derfor har fagforeningene ei streikekasse. | streikekassa sparer de en del av medlems- kontingenten hver maned slik at arbeidere som. streiker, kan f& lonn mens de streiker. Lonna fra streikekassa er vanligyis ikke like hoy som vanlig lon. Dersom partene i en lonns- eller arbeidskonflikt ikke blir enige, kan arbeidsgiveren g& til lockout. Det vil siat de streikende arbeiderne ikke fir komme inn pa arbeidsplassen. Arbeidsgiveren kan bruke andre arbeidere i denne perioden, men den som gjor 109Leksjon 9 « Rettigheter og plikter i arbeidslivet o'er Mote om lonnsforhandlinger hos riksmeklingsmannen arbeidet til en streikende arbeider, kalles en streikebryter. Noen ganger hender det ogs4 at regjeringen griper inn og avslutter en lonnskonflike mellom fagforening og arbeidsgiverorganisasjon. Der kalles soungen lonnsnemnd, og det beryr at bide arbeids- giverne og fagforeningene blir nede til & godta forhandlings- resultatet. Etter tvungen lonnsnemnd er det ulovlig fortsette streiken. 110— Sumfunastunnskap | Leksjon 9 - Rettigheter og plikter i arbeidslivet Organisasjonsfrihet Det er organisasjonsfriher i Norge. Det betyr at alle som vil, kan organisere seg i foreninger, politiske partier eller klubber. Alle har rett til & melde seg inn i en fagforening. Vanligvis trekker fagforeningen medlemskontingenten fra lonna. Hyvor mange som er medlemmer i en fagforening, varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass. Pa noen arbeidsplasser er det dessuten flere fagforeninger. Fagforeningen pi en arbeidsplass kalles «klub». Klubben velger en tllitsvalgr. Den illitsvalgte skal tale arbeidernes sak for sjefen pa arbeidsplassen. Noen sjefer liker ikke at arbeiderne organiserer seg, men det er forbudt motarbeide en fagforening, Ingen kan miste jobben fordi de er tillitsvalgt. Da kan de ga til sak mot arbeidsgiveren. Atbeidsmiljo Arbeidsmiljoloven siet hvordan arbcidsmiljoet og arbeids- forholdene pa en arbeidsplass skal vere. Her stir dec blant annet hvor lang en arbeidsdag kan vere, og hvor mye overtid det er loy til 4 arbeide pa ei uke, en maned og et ar. Arbeids- giverne har ansvar for at arbeidsplassen er trygg og forsvarlig sikrer. Atbeidstilsynet skal passe pi at arbeiderne har gode forhold pi en atbeidsplass. Pa alle arbeidsplasser skal det dessuren vere et verneombud, Verneombudet blir valgt av og blant de ansatte pi en arbeidsplass. Verneombuder kan snakke med ledelsen pa arbeidsplassen om vanskelige saker som har & gjore med arbeidsmiljget. Det er forbude & si opp et verneombud som papeker dirlige forhold ved arbeidsplassen. 11Leksjon 9 + Rettigheter og plikter i arbeidslivet Lonn Lonnssystemet i Norge er et resuleat av forhandlinger mellom atbeidsgiverne og fagforeningene. Den storste foreningen for arbeidsgivere i Norge er Nevingslivets Hovedorganisasjon (NHO). Den storste sammenslutningen av fagforeninger i Norge er Landsorganisasjonen (LO), men det fines ogsi andre store sammenslutninger. Lonnsforhandlingene finner sted om varen annethvert &r. “Tradisjonele sett er det fagforeningene i industrien som begynner forhandlingene, og resultatet av disse fothandlingene bestemmer i stor grad resultaret av fothandlingene i offentlig sektor. Organisasjonene blir enige om hvordan lonna skal vere for hver yrkesgruppe: Hvor fort kan en arbeider stige i lonn? Hor stor skal begynnerlonna verre? I enkelte yrker fir arbeiderne dessuten ulike typer tillegg: smusstillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid osv. Betaling for overtid er ogsé regulere av lonnssystemet. Dessuten blir det stadig vanligere med individuell lonn og individuelle tillegg. 112Grammatikk Partisipper Vi har to partisippformer pi norsk: presens partisipp og perfektum partisipp. Infinitiv Presens Presens Presens Perfektum. partisipp _perfektum _partisipp Asueike | streiker stcikende | har streiket _streikeet Aarbeide | arbeider | arbeidende | har arbeider | arbeider [alepe | loper ee haclope | (eee “askiive | skriver sktivende har skrevet | skrever Vaanserre | ansetter | ansemtende | har ansatt | ansaxc Akoke koker isa RS ie Vi bruker presens partisipp som adjeksiv eller adverb, men vi boyer der ikke. * De sireikende arbeiderne sto utenfor skolen hele dagen. + Lonnsforhandlingene begynner i shrivende scund. + Du miikkke glemme de lopende urgifiene om sommeren. Noen ganger binder vi partisippet sammen med et annet ord: + Denne osten er utlapt pa dato. + Hele boka et hindskrever. * Jeg synes forslaget hans er sveert gjennomarbeider 113,Leksjon 9 « Rettigheter og plikter i arbeidslivet Vi bruker perfeltum partisipp som adjektiv eller adverb. Da betyr det vanligvis at noe er gjort med noe. Det har altsi en passiv betydning (ce leksjon 5). Vi boyer perfektum partisipp bare nar det stir foran subscantiver. * Han er ansaét i Staten. + Nordmenn spiser ofte hokte poteter til middag. (Potetene er kokt.) + De selger brukte klzet hos Fretex. (Klerne hos Fretex er brukt.) Vi bruker perfektum partisipp i passiv (se leksjon 5): + Ansercelsesbrever ble shrever i mars. + Anton har blitt ansatti staten. * Der vil bli arbeider med denne saken hele neste mined. Substantiverte adjektiv Noen ganger bruker vi adjekeiv zen & bruke substantiver de stir til, Vi gjor det ofte hvis vi snakker om personer. Da blir adjektiver gjort til et substansiv (substantivert), men vi boyer det likevel som et adjektiv, Mange perfektum partisipper bruker vi pa denne miten. Ikke alle de substantiverte adjekivene bruker vii alle formene: Entall Flertall “Ubestemt —Bestemt —Ubestemt_—_Bestemt form form form ae ung denunge treunge — de unge voksen. | ann den voksne | fire voksne de rae gamml — den gamle_| flere gamle | de gamle ansat = en ansatt | Renterace§ | emtarcarell deans + Alle de fem ansarte ble oppsagt pi dagen. + Mange gamle flyceer til Spania nit de blir pensjonister. * Vi blir fire voksne og tre barn. 114Leksjon 9 - Rettigheter og plikter i arbeidslivet _— Ord og uttrykk | A fortelle om arbeid og yrke Nir du skal fortelle om arbeidet ditt og yrket ditt, kan du | fortelle | — hvor og hvor lenge du har arbeidet — om arbeidet dite er et spesielt yrke, og hvor lang, urdanningen er — hva du gjor i arbeider dite — om du har arbeidet med dette i Norge ogsi, eller om du har lyst el 4 gjore det — hva som er positive og negative med arbeidet, og om du liker arbeidet dite Gs 115