PEDAGOGISK MAPPE

MINE REFLEKSJONER OVER EGEN UNDERVISNING OG VEILEDNING

Denne mappen er egentlig digital og forefinnes p webadresse:

https://academiccv.wordpress.com/

Dette dokumentet er noe utvidet i forhold til den digitale versjonen.

PEDAGOGISK
MAPPE
MINE REFLEKSJONER OVER
EGEN UNDERVISNING OG PER ARNE
GODEJORD
VEILEDNING
Jeg er frstelektor ved
Handelshyskolen Nord,
faggruppe Marked,
Mappen er organisert i flgende overskrifter:
organisasjon og ledelse.
1. Undervisningsrepertoar
Jeg har ca. 24 rs
2. Undervisningsfilosofi
erfaring fra hyere
3. Mine studenters bruk av digitale verkty
utdanning i egenskap av
4. Effekten av min undervisningsmte
IT-sjef, foreleser, dekan
5. Veiledningspraksis og utdanning
og veileder.
6. Publiseringer
Dette er min
pedagogiske mappe og
Jeg har vrt tilstede p internett siden 1994 og det meste av tiden i
den presenterer og
jobbsammenheng. Sterkt pvirket av forskere som Howard
dokumenterer min
Rheingold har jeg utforsket ulike muligheter for faglig bruk av
pedagogiske utvikling og
verdensveven, bde som foreleser og som dekan. I lpet av rene
kompetanse etter at jeg
som har gtt siden 1994 har jeg bygget opp en ganske s stor
fikk opprykk til
tilstedevrelse p nettet, og har tatt i bruk ulike sosiale medier (eller
frstelektor i desember
Web 2.0 som det en gang ble kalt) s snart de dukket opp. Det har
2003.
derfor vrt naturlig for meg benytte blogg som verkty nr jeg
skulle dokumentere bde min undervisnings- og utviklingserfaring.
Dokumentasjonsbloggen min har hatt ulike utforminger, men etter
inspirasjon fra universitetet i Lund og universitetet i Troms, har jeg
n utformet den som en digital pedagogisk mappe.
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
Undervisningsreportoar ..................................................................................................................... 3
Undervisningsfilosofi ......................................................................................................................... 4
Verktybruk Studenter ................................................................................................................... 7
Effekten av min undervisning.... 12

Veiledningsutdanning og praksis ..................................................................................................... 17

Publiseringer 21

Litteratur .......................................................................................................................................... 21

2
UNDERVISNINGSREPORTOAR
Kurs/ Emne Niv/ Institusjon/ r Undervisningsform Nettressurs
IN907 og IN116 1. og 3. r bachelor/ Flipped classroom Websider og Wiki
Samfunnsinformatikk HiNE/ 2002-2003 og
2004 - 2009
ITL103 IKT i samfunns- EVU/ HiNE/ 2006- Asynkron, nettbasert Blogg
og arbeidsliv 2008
IN209 Praksis i bedrift 2. r bachelor/ HiNE/ Flipped classroom Blogg
2007
OAL151 IT som rsstudie/ HiNT/ Flipped classroom Blogg
ledelsesverkty 2013, 204
SPO300 Spillkultur og 3. r bachelor/ HiNT/ Flipped classroom Blogg
samarbeidsteknologi 2014
ITL111/ IKT1002 EVU/ HiNE/ Nord U/ Asynkron, nettbasert Blogg
Grunnleggende 2014-2017
informasjonsbehandling
ITL112 Lring med EVU/ HiNE/ Nord U/ Asynkron, nettbasert LMS Moodle
IKT/ 2 av 4 emner 2014-2015
SPO1510 Spillkultur 1. r bachelor/ HiNT/ Flipped classroom Blogg
2015
IFT203 a Observasjon i 2. r bachelor/ Nord Asynkron, nettbasert Blogg
bedrift U/ 2015 og 2016
IFT203 2. r bachelor/ Nord Blended Learning i LMS Fronter og
Informasjonssystemer i U/ 2017 samarbeid med Beata Canvas
organisasjon Godejord, PhD (eksperiment), samt
med ressurser fra
Wiki
IFT203 c Ekstern 3. r bachelor/ HiNE/ Asynkron, nettbasert Blogg (samme som for
prosjektpraksis Nord U/ 2015-2016 og IFT203a)
2016-2017
IFT101 Innfring i 1. r bachelor/ Flipped classroom LMS Fronter
informasjonsteknologi HiNE/Nord U/ 2015 og
2016
IFT202 IT-Ledelse med 2. r bachelor/ HiNE/ Flipped classroom LMS Fronter
vekt p prosjektstyring 2015
IFT303 konomisk 3. r bachelor/ HiNE/ Flipped classroom LMS Fronter
styring 2015
IFT309 3. r bachelor/ Nord Veiledning Ingen
Bachelorprosjekt, U/2016-2017
informasjonssystemer
(3 grupper)
MBA (1 student) Masteroppgave/ Nord Veiledning Ingen
U/ 2017-2018
MASIK (1 student) Masteroppgave/ Nord Veiledning Ingen
U/ 2017-2018
3
UNDERVISNINGSFILOSOFI

Education is that which remains, if one has forgotten everything one learned in school.

Albert Einstein

Min undervisningsfilosofi er utviklet gjennom nrmere 16 rs undervisningserfaring i hyere

utdanning. De frste spede tanker begynte allerede da jeg som fersk IT-sjef ved tidligere Hgskolen
i Nesna oppdaget at beste mten ke de ansattes IT-kunnskaper p var ved individuell veiledning,
ikke via plenumsforelesninger. Da jeg i et rs tid var lrer i videregende skole oppdaget jeg
mulighetene som l i det flytte deler av undervisningen ut av klasserommet og inn p internett, og
hvordan dataspill kunne vre et lringsverkty. Disse frste tankene ble ikke satt skikkelig i system
fr jeg i 2002 endret samfunnsinformatikk-faget fra et forelesersentrert til et studentsentrert kurs og
fokuserte p praktiske prosjekt og ikke pensumforelesninger. Da hadde jeg ret fr (2001)
gjennomfrt samfunnsinformatikk i klassisk ex cathedra-stil og med fokus p pensumboken. De
erfaringer jeg gjorde her var at forelesning som undervisningsform var uengasjerende og lite
spennende bde for studentene og foreleser, og man kan si jeg foretok et paradigmeskifte (Barr et
al, 1995) som frte til en sken etter alternative undervisningsformer.

Slik jeg ser det er min oppgave som foreleser firedelt:

fremme den enkelte students individuelle lring;

vekke studentens entusiasme for studiet;
oppve den enkelte students evne til kritisk refleksjon;
og gi et sterkt individuelt fundament for livslang lring.

Ut fra dette har jeg forskt fokusere p hvordan mine studenter kan dras aktivt inn i
undervisningen, i stedet for sitte som passive tilskuere. Det betyr bde at studentene m jobbe
med teamoppgaver/ prosjekt og benytte ulike verkty. Det siste har vrt srlig viktig i de 100%
nettbaserte og asynkrone modulene i IKT og Lring. Her har studentene mtte sette seg inn, og
benytte, verkty tilknyttet Moodle som Wiki, forum, innliming (embedding) av video i nettside,
innlegging av lenker, mapper og informasjonsfelt, Quiz og Gallup. Hensikten med en slik verktybruk
har vrt gi studentene kunnskap om hvordan man kan skape et digitalt lringsrom i et LMS.
Studentene har ogs mttet bevege seg ut av LMSet og benytte verkty som blogg og Dvolver
Moviemaker for produsere egne lringsressurser. Men ogs studenter ved campusbaserte
moduler har mttet benytte verkty som Freenet, BitTorrent og tracker-program, Newssystemer, og
SecondLife (IFN907 og IN116), Twitter, Paper.li, SoundCloud (SPO1510), blogg (OAL151), samt
Pokemon Go, toondo og Kodu (IFT101), for lse sine oppgaver. Bruken av digitale verkty for
skape individuelle eller gruppebaserte produkt (Learning through design) er rotfestet i
konstruktivismen (Kafai og Resnick, 1996).

I mitt arbeid har jeg stttet meg blant annet p pedagoger som Alison King (1993) og Maureen Lage,
Glenn Platt, og Michael Treglia (2000) sine ideer om det g fra eksperten p podiet til en veileder
og det skape inkluderende, og derved engasjerende, lringsmilj. I forhold til det spesifikt skape
engasjement i undervisningen i samfunnsinformatikk var det frst og fremst Tom Jewet og Rob Kling
(1996) sine tanker som formet mitt arbeid.
4
I IN116 Samfunnsinformatikk hadde jeg som rettesnor at det vesentlige med modulen var trene
studentene i kritisk tenkning. Dannelse ble et viktig begrep for min undervisning, slik jeg beskriver
det i min blogpost Social Informatics, a basis for bildung.

I mitt arbeid med studenter som tok det rene nettbaserte studiet i IKT og Lring var det ogs fokus
p den individuelle student som var hovedsaken og fra 2006 ble utviklingen av Web 2.0, eller det vi i
dag kaller sosiale medier, viktig for se p hvordan det var mulig skape engasjement og
interaktivitet bde ved asynkron (nettbasert undervisning) og synkron (campusundervisning) kontakt.

Fokuset p den enkelte students vei til lring har ogs vrt fremtredende i min undervisning innen
IT som ledelsesverkty (2013 og 2014) og etikk og dataspill (2014) ved HiNT, og Introduksjon til
informasjonsteknologi (2015 og 2016) der ideene bak flipped classroom og studentfokusert
undervisning har vrt sentrale i utviklingen av egne undervisningsblogger, fagwiki, YouTube-kanal,
SoundCloud-kanal, 4Shared-kanal, SlideShare-kanal og bruk av ulike sosiale medier som Twitter og
Paper.li.

Min undervisningsfilosofi er alts i stor grad bygget p kognitiv konstruktivisme, og jeg nsker at de
moduler jeg har ansvaret for skal kunne vre en plattform for studentene til utvikle evne til gjre
nye ting, oppve kreativitet og oppfinnsomhet, gi lyst til utforske, og ikke minst bli kritiske og
reflekterende fagpersoner som ikke aksepterer alt de blir fortalt.

Nr jeg ser tilbake p mine r som underviser mener jeg kunne beskrive min utvikling ut fra
flgende faglige sprsml jeg har stilt meg selv:

Hvordan bruke prosjekt som didaktisk verkty for ke informatikkstudentenes

involvering i samfunnsinformatikk
(Fundert p teorier publisert av bl.a. E.L. Deci og R.M. Ryan 1985, Phyllis C. Blumenfeld,
Elliot Soloway, Ronald W. Marx, Joseph S. Krajcik, Mark Guzdial & Annemarie Palincsar
1991, Alison King 1993, Tom Jewet og Rob Kling 1996, Maureen Lage, Glenn Platt, og
Michael Treglia 2000, Marcia C. Linn 2001)

Hvordan bruke prosjekt som didaktisk verkty for skape etisk bevissthet hos den
enkelte informatikkstudent
(Fundert p teorier publisert av bl.a. de overnevnte, men ogs T.W. Bynum 1998, T.F.
Kirkwood 2001)

Hvordan utvikle gode lringsmilj ved hjelp av prosjektbasert lring, flipped

classroom og sosiale medier i bde campus,-samlingsbaserte- og nettstudier
(Fundert p teorier publisert av bla.a. D.A. Kolb 1981 og 1984, Alison King 1993, F. Mayadas
1997, MD Roblyer og L Ekhaml 2000, D. Lemire 2002, J.B. Mandernach 2006, R. Mason og
F. Rennie 2007, D. Wu, M. Bieber, og S. Hiltz 2008, Marco Ronchetti 2010, Bergmann, J., &
Sams, A. 2012)

I den senere tid har jeg srlig jobbet med utvikling av lringsmilj i asynkrone nettbasert studier og
hvordan flipped classroom kan benyttes for hindre frstersstudenters frafall fra bachelorstudier
innen IKT. Fokuset p individet har vrt en rd trd gjennom hele min tid som foreleser, og det n
studentenes hearts and minds er min hovedinteresse.
5
Siden vi mennesker er forskjellige og fungerer ulikt i ulike situasjoner, finnes det ingen fasit for hva
som er korrekt undervisningsmetode, og som passer for alle. Undervisningen m s langt det lar
seg gjre tilpasses individet og situasjonen, og jeg er i stadig sken etter hvordan jeg p best mulig
mte kan lfte den individuelle students egen lring uansett lringssituasjon.

En av de store utfordringer med det ha et sterkt fokus p individet er vite nr man rett og slett m
la en student bli igjen. Mens man i grunn- og videregende skole jobber etter prinsippet om at alle
skal med, er det i hyere utdanning slik jeg ser det ikke alle men de best egnede som skal
med. Poenget for meg er at gruppen best egnede kan vre ganske stor, gitt at man legger opp
undervisning og veiledning slik at man kan motivere og lfte flest mulig.

Et eksempel p min undervisningsfilosofi er hvordan jeg la opp kurset IN116, Samfunnsinformatikk

og kurset IFT101, Innfring i informasjonsteknologi.

Gjennomgang av bruken av reelle prosjekt som undervisningsmetode i samfunnsinformatikk er gitt i

rapporten G inn i din tid fra ide til handling. En god beskrivelse av mine tanker og arbeid med
samfunnsinformatikk, bde for informatikkstudenter og for studenter ved IKT og Lring, gir ogs min
undervisningsblogg Kids Digital World Exploring Didactics in Social Informatics and Distance
Learning. Nr det gjelder IFT101 har jeg ogs gjennomgtt mine tanker om min mte utfre
flipped classroom p for mine studenter i IFT101 i en forelesning gitt i plenum, samt lagt ut
forelesningen som film for studentene i deres Fronterrom.

Lenke til filmen: https://vimeo.com/184678009

6
VERKTYBRUK STUDENTER

med et srlig fokus p dataspill

Skal studenter enten de er bachelorstudenter i informatikk/informasjonssystemer eller lrere/

lrerstudenter ved IKT og Lring f kjennskap til teknologi m de ogs arbeide rent praktisk med
den. Seymour Paper framhever betydningen av at lring knyttes til erfaring, dvs.learning by doing
og at en dermed har kontroll over egen lring. I min undervisningsgjerning har jeg tatt
konsekvensen av blant annet bekjenne meg til Paperts teorier og mine studenter har derfor mttet
jobbe med teamoppgaver/ prosjekt og benytte ulike verkty.

Med verkty i denne sammenheng mener jeg ethvert digitalt program (eller system) som kan
benyttes for lse et arbeidskrav eller oppve refleksjon i et gitt fagtema. Vi snakker med andre ord
om kognitive verkty (Kim and Reeves, 2007), som jeg hper kan bli en plattform for den enkelte
students kunnskapsbygging (Oldfield & Herrington, 2012).

I de 100% nettbaserte og asynkrone modulene i IKT og Lring har studentene mtte sette seg inn,
og benytte, verkty tilknyttet LMSet Moodle som Wiki, forum, innliming (embedding) av video i
nettside, innlegging av lenker, mapper og informasjonsfelt, Quiz og Gallup. Hensikten med en slik
verktybruk har vrt gi studentene kunnskap om hvordan man kan skape et digitalt lringsrom i
et LMS. Studentene har ogs mttet bevege seg ut av LMSet og benytte verkty som blogg og
Dvolver Moviemaker for produsere egne lringsressurser. Studentene ved campusbaserte
moduler har mttet benytte verkty som Freenet, BitTorrent og tracker-program, Newssystemer, og
SecondLife (IFN907 og IN116), Twitter, Paper.li, SoundCloud (SPO1510), blogg (OAL151), samt
Pokemon Go, toondo og Kodu (IFT101), for lse sine oppgaver. Bruken av digitale verkty for
skape individuelle eller gruppebaserte produkt (Learning through design) er rotfestet i
konstruktivismen (Kafai og Resnick, 2012).

Men digitale verkty er ogs viktig for skape kt bevissthet om, og refleksjon omkring, ulike
fenomen og teoretiske begrep. I en slik sammenheng trenger det ikke vre utvikling av et produkt
i seg selv, som er poenget men selve bruken av verktyet. Her tenker jeg da frst og fremst p
dataspill som verkty og det delta i spillet som selve hovedaktiviteten. I SPO1510 Spillkultur ved
tidligere Hgskolen i Nord-Trndelag (2015), IFT202 IT-ledelse med vekt p prosjektstyring og
IFT303 konomisk styring ved tidligere Hgskolen i Nesna (2015), og i IFT203
Informasjonssystemer i organisasjon ved Nord universitet (2017) var dataspill sentrale virkemiddel
for f studentene til reflektere rundt, og dermed forhpentligvis forst, ulike teoretiske konsept.

I SPO1510 var det etiske teorier som var i fokus, i IFT303 var det konomiske teorier, mens det i
IFT202 og IFT203 var refleksjoner rundt organisasjons, strategi-, og ledelsesteorier, samt
kommunikasjonsfenomener som skulle understttes. Et hovedpoeng for dette arbeidet var at det
skulle benyttes kommersielle dataspill utviklet for underholdning, og ikke skalte pedagogiske spill.
Tanken var at de fleste studentene allerede var gamere og vel kjent med denne type dataspill,
noe som ville gjre dem motivert til spille som del av sitt arbeid med fagstoffet i den enkelte modul.

I modulen SPO1510 ble flgende dataspill valgt ut:

Manhunt
Walking Dead
7
 Counter Strike
Lara Croft Tomb Raider
Call of Duty Modern Warfare
Watch dogs
Deus Ex

Spillene ble valgt ut dels for sitt voldelige innhold (Manhunt, Counter Strike, Call of Duty, Lara Croft,
Watch Dogs) og dels for ha lagt inn etiske valg i spillmekanikken (Walking Dead og Deus ex).

Oppgaven studentene fikk var finne ut hvilke etiske teorier man kunne flge, og hvilke man helt
mtte se bort fra, for spille de utvalgte spillene med suksess, dvs. vinne. Videre skulle de se om
det var mulig spille Call of Duty og Counter Strike og samtidig flge Genvekonvensjonene.

I IFT202 valgte jeg ut Football Manager 2015 og EVE Online, mens det i IFT 303 var hovedfokus p
onlinespillet Virtonomics og demoversjonen av Capitalism II. Her var ogs EVE Online tatt med og
fokuset var p de ulike forretningskonsept som "organisasjonene" var basert p.

EVE-Online er kanskje et av verdens strste onlinespill med en svrt pen spillverden og en

organisering av spillerne i Corporations, noe som gjr det interessant bde i forhold til
organisasjonsteorier og konomiske modeller. Som en av studentene ved IFT202 skriver i det
obligatoriske arbeidskravet tilknyttet EVE Online: EVE online har i stor grad direkte link til
arbeidslivet. I arbeidslivet mter vi stadig nye utfordringer som m lses, og Jeg har i flere r vrt
jaktleder for et elgjakt-lag. Og jeg ser ogs her ganske mange paralleller med Eve Online.

Modulen IFT303 konomisk styring var en tredjersmodul i tidligere Hgskolen i Nesna sitt
bachelorstudium i informasjonssystemer. I 2014 ble modulen hndtert av faglrere fra
Handelshyskolen, Universitetet i Nordland og kjrt i en klassisk forelesningsstil, og med fokus p
studentarbeid knyttet til ulike konomiske case. I 2015 fikk jeg ansvaret og bestemte meg for
knytte undervisningen opp mot en oppgave som kunne flge oss gjennom undervisningen, samt
legge inn utforskning av tre spill; Virtonomics, Capitalism II Demo og EVE Online. Caset, eller
forelesningsoppgaven som jeg kalte det, fikk navnet Dronene flyr i skumringen. Via denne
oppgaven, som alts skulle flge studentene gjennom hele modulen, nsket jeg se om vi kunne
bruke teori fra konomistyring inn i et praktisk opplegg. Oppgaven ble utformet som flger:

1. Dere starter opp et selskap som har som forretningside levere mat p dren ved hjelp av
droner. Da m dere se p virksomhetsml, organisering (selskapsform), hva trengs av
kunnskap, hvilke type ansatte behves, etc.
2. Bruk online-systemet til Fiken.no for simulere virksomhetens budsjett, fakturering etc. Hvor
godt fungerer dette systemet (demoversjonen) til en slik simulering? Hvor godt er systemet i
forhold til en virkelig virksomhet (egen refleksjon)?
3. Ta med denne forretningsideen inn i spillet Virtonomics. Fungerer det? Hvor godt lar
gratisversjonen dere simulere en egen forretningside?

Dette caset ga studentene anledning til bli kjent med en rekke digitale dokumentmaler fra alltin.no
knyttet til det opprette og drive egen virksomhet, samt Luftfartstilsynets ulike digitale dokumenter
og websider knyttet til bruk av droner. Samtlige forelesningstema ble forskt knyttet til caset.

Dataspillene, og da frst og fremst Virtonomics, ble simuleringsverkty der studentene kunne teste
ut forretningsideer og se om de kunne gjenkjenne teorier og modeller fra pensum i spillene.
8
En av studentene skrev det slik i sin mappebesvarelse: Gjennom spillets gang og over tid kan man
lre mye om hva det er viktig fokusere p, og hvordan de valg man gjr pvirker det konomiske
resultatet. Dette gjr at kan lre mye om forretningskonomiske prinsipper ved spille et spill, noe
som for mange kan vre en stor fordel rett og slett fordi man opplever de som en triveligere mte
lre p, mens en annen bemerket om Virtonomics at Jeg kunne finne igjen mye av stoffet jeg har
lest p i spillet.

En utfordring ved bruken av Virtonomics og EVE-Online er at begge spill er ytterste komplekse. For
minske utfordringen noe ble derfor EVE-online skjvet noe til side og hovedfokuset ble lagt p
Virtonomics og Capitalism II.

I modulen IFT203 er vi to forelesere; frsteamanuensis Beata Godejord og undertegnede, og vi

valgte ogs her benytte oss av multiplayer-spillet EVE Online. Mten spillet er organisert p
minner p mange mter om reelle organisasjoner, noe som gir mulighet for studentene finne spor
etter ulike organisasjons-, strategi-, ledelsesteorier, og kommunikasjonsfenomener.

Man kan stille sprsml om det ikke hadde vrt bedre la studentene f ha praksis i en reell
organisasjon, men det er ofte vanskelig finne mulighet til praksisopphold i virksomheter og
organisasjoner, og den korte varigheten slike opphold ndvendigvis fr i en modul som kun gr en
viss periode i et semester, gjr at lringseffekten av slike opphold blir sm. Et dataspill derimot gir
studenten mulighet til interagere med mennesker i en virtuell organisasjon uavhengig av normal
arbeidstid, og med mulighet for kunne g inn og ut av en situasjon mange ganger mens man
reflekterer over det en opplever, sett i relasjon til oppgavetekstens sprsml. I EVE-online er det
mulig bygge sin egen organisasjon, men da spillet ble testet hsten 2017 var det ingen av
studentene som valgte dette.

En mulig utfordring ved bruke dataspill som verkty for motivere til lring, er at selv om
dataspilleren spiller ut fra indre motivasjon (Ryan, Rigby, Przybylski, 2006) s er det ikke sikkert at
denne motivasjon er tilstede nr det spille blir en oppgave, og ikke en frivillig rekreasjonsaktivitet.
S langt har en slik situasjon ikke oppsttt med de studenter jeg har hatt ansvar for, men det har
vrt nsker om f benytte andre spill enn de jeg har valgt. Da blir det et sprsml om de spillene
studentene selv foreslr dekker de lringsml emnet har, eller ikke. I forhold til oppgaver knyttet til
refleksjon rundt etikk vil de fleste kommersielle action/FPS-spill kunne benyttes. Det er noe mer
komplisert nr spill skal dekke tema knyttet til konomisk teori og organisasjon- og ledelse. Man vil
for eksempel kunne dekke opp ledelsesaspektet ved spill som World of Warcraft og Football
Manager men i liten grad organisasjonsteoretiske aspekt.

Vi s ogs i IFT203 at EVE Online sin kompleksitet var av en slik art at noen f studenter mistet
motivasjon for bruke dette, og heller ville trekke inn andre spill. Lsningen ble oppfordre til
fortsatt utforskning av EVE, men gi mulighet til analysere f.eks. WoW. Imidlertid virker det om at
kompleksiteten ble mer hndterbart for flertallet nr EVE Online var eneste simulering benyttet.

I skrivende stund (oktober 2017) er det for tidlig trekke noen konklusjoner rundt bruken av EVE-
Online, men det vil bli utferdiget sprreunderskelse til studentene nr undervisningen nrmer seg
slutten. Deretter vil deres svar sees i sammenheng med refleksjoner innsamlet som del av
arbeidskravene i IFT202 og IFT303 hsten 2015.

P neste side kommer en tabell som gir en oversikt over hvilke digitale verkty mine studenter har
benyttet for dels skape egne produkt, og dels vre i situasjoner som kan gi dem
refleksjonsyeblikk knyttet til sentrale fagtema.
9
Oversikt over digitale verkty studentene i ulike fagemner har ftt i oppdrag benytte:

Fagemne Verkty Ml
IFN907 og IN116 Freenet, F innsikt i ulike internettbaserte
(2002-2009) BitTorrent og tracker- verkty bde positiv og negativ
program, bruk
Newssystemer, Formidle kunnskap om valgte
SecondLife systemer til Redd Barna og Kripos
Proxysystem iht. oppdrag fra disse.
F innsikt i personvern,
strafferettslige, etiske og
sikkerhetsmessige
problemstillinger

ITL103, ITL112 og Blogg, F innsikt i faglig bruk av sosiale

ITL111/IKT1002 Chattesystem medier (Blogg)
(2006-2008, og 2014, Moodleverkty: Wiki, F innsikt i barn og unges bruk av
2015, 2016, 2017) forum, innliming chat, og mulige negative
(embedding) av video i konsekvenser
nettside, innlegging av F innsikt i utforming av
lenker, mapper og lringsrom i LMS (Moodle)
informasjonsfelt, Quiz og F innsikt i bruk av animasjonsfilm
Gallup for forklare tekniske begrep
Dvolver Moviemaker F innsyn i utvalgte tekniske
begrep knyttet til IKT
F innsikt i datamaskinens
komponenter, samt forstelse for
ulike nettverkstyper
IFT101 Pokemon Go, F innsikt i begrepet utvidet
(2015, 2016) toondo virkelighet
Kodu F innsikt i det benytte
tegneseriestriper for forklare
tekniske begrep
Forst betydningen av utvalgte
tekniske begrep knyttet til
datamaskin, operativsystem og
nettverk
F innsikt i enkel programmering
SPO1510 Twitter, F innsikt i faglig bruk av sosiale
(2015) Paper.li, medier
SoundCloud Oppve refleksjon rundt, og
Utvalgte dataspill kunnskap om, etiske teorier
OAL151 Blogg F innsikt i faglig bruk av blogg
(2013, 2014) F forstelse for blogg som
verkty i en virksomhet, sett fra
ledelsesperspektiv
10
 IFT 202 IT-ledelse med EVE-Online F innsikt i noen
vekt p prosjektstyring Football Manager 2015 organisasjonsteoretiske og
Demo ledelsesmodeller
F innsikt i bruk av dataspill som
lringsverkty
IFT303 konomisk Virtonomics F innsikt i noen konomiske
styring Capitalism II Demo modeller
EVE Online F innsikt i det utforme en
foretningsmodell
F innsikt i bruk av dataspill som
lringsverkty
IFT203 EVE Online F innsikt i organisasjons-, og
(2017) Ledelsesteorier, samt sosiale,
kulturelle og
kommunikasjonsfenomen
F forstelse for dataspill som
lringsverkty

Screendump fra veiledningsmte med en av mine studentgrupper i Second Life. Siden jeg har skotske aner er
min avatar ifrt Skotsk kiltjakke og kilt. Rommet vi mtes i er en politistasjon, bygget av studentgruppen som
del av sin oppgave i Prosjekt G inn i din tid, 2008.
11
EFFEKTEN AV MIN UNDERVISNINGSMTE

Under Undervisningsfilosofi beskriver jeg filosofien bak min mte drive undervisning p, fra 2002
til d.d. Sentralt str tanken om studentsentrert undervisning, der studentene skal, bl.a., bruke verkty
for skape ulike produkt, slik jeg beskriver i forrige kapittel. Men har min mte strukturere
undervisningen p noen effekt for mine studenters motivasjon for lre? Jeg har s langt hatt en
hy gjennomfringsprosent i mine studier, og studentene selv gir uttrykk for positive synspunkter p
min undervisning.

Som del av studentevalueringen av bachelorstudiet i informatikk i ble studentene i 2006 spurt om

evaluere undervisning, arbeidsform, utbytte og faginteresse. Som det fremgr av de flgende
grafene under kommer samfunnsinformatikk godt ut av det.

12
13
At samfunnsinformatikk, som i sin helhet var basert p PBL og med reelle oppdrag knyttet til
spesifikke oppdragsgivere (Redd Barna og Kripos), kommer godt ut i underskelsen er i trd med
det internasjonal forskning viser nr det gjelder PBL. Nr studentene opplever en autonomi i sitt
arbeid og fr kontroll med egen lringsprosess, ker ogs motivasjonen og engasjementet
(Headden and McKay, 2015).

Modulen OAL151 Introduksjon til IT-ledelse var samlingsbasert og jeg kombinerte forelesninger p
campus med forelesninger p nett, og med praktiske arbeidskrav. Ogs her var resultatet positivt.
14
Studentene som tok OAL151 var en blandet gruppe av sykepleiere, politi, kommunebyrkrater og et
par selvstendig nringsdrivende. Felles for de offentlige ansatte var at de nsket kvalifisere seg
for ledende stillinger. OAL 151 var det eneste kurset som fokuserte p bruk av IKT, og som foreleser
benyttet jeg bde min erfaring fra ulike lederstillinger, s vel som min erfaring med sosiale medier, til
utforme kurset rundt praktiske oppgaver knyttet til bde blogg og twitter. I flge Dewey er lring
en aktiv prosess, det han kaller learning by doing, og i trd med hans teorier skte jeg ta
utgangspunkt i studentenes interesse i det mestre kommunikasjonsteknologi som del av en
fremtidig lederstilling. I motsetning til samfunnsinformatikkfaget ved HiNE, ble det ikke utfrt noen
strre underskelse knyttet til OAL151.

Det er heller ikke utfrt spesielle underskelser i forhold til bachelor i informasjonssystemer sine
moduler IFT101, IFT203a, IFT203c, IFT202 og IFT303. Men emneevaluering foretatt av
administrasjonen for IFT101 i 2016 indikerte at studentene var fornyd med min undervisning.

Nr det gjelder studentene i IKT og Lringsmodulen ITL111 s leverer disse refleksjonsnotat for
hvert arbeidskrav, noe som gir bde meg og mine kolleger verdifulle data. Her er et knippe uttalelser
om min undervisning:

Spesielt inspirerende er det se at forelesningene varierer s mye i format. Hrespill om

datasikkerhet og Dvolver Moviemaker vitner om en leken tilnrming til fagstoffet, og det liker
jeg godt. Student, IKT og Lring 1, 2016

Tenker at etter ha hrt lyttespill, sett filmsnutter, leste tegnestriper og tekst, s har man
ftt pnet ynene litt. Synes videre det er fantastisk at du bruker s forskjellige mter
formidle budskapet i pensum p, forandringen gjr at stoffet blir litt lettere forst og jobbe
med.
Student IKT og Lring 1, 2016

Liker veldig godt forelesningen, fordi de er enkle og lette forst, samtidig som ulike de
begrepene er veldig godt forklart.
Student IKT og Lring 1 (ITL111, AK1), 2015

Jeg syns at Godejord forklarer godt og det var enklere forst begrepene etter ha sett
forelesningene.
Student IKT og Lring 1 (ITL111, AK1), 2015

Jeg m si meg fornyd med .og ikke minst med rdene, tipsene og veiledningene jeg fikk
av vr lrer, Per Arne. Hans forelesninger var klare, tydelige og lrerike. Per Arne har frt
oss inn i IKT-verden p en spennende mte og samtidig bringet til oss IKT-verden p en
enkel men lett tilgjengelig mte
Student, IKT og Lring 1, 2015

Jeg synes forelesningen til Per A. Godejord var utrolig god.

Student, IKT og Lring 1, 2014
15
 I tillegg til pensumlitteraturen og ulike nettressurser i tilknytning til emnet har vi latt oss bli
inspirert av Godejord sine forelesninger, spesielt videoforelesningen om hvordan en
datamaskin er bygd opp og momenter en br ha kjennskap til med tanke p hvordan ulike
operasjonssystemer fungerer eller ikke fungerer i sammen.
Student, IKT og Lring 1, 2014

Jeg synes at de forelesningene vi har p nett har vrt veldig lrerikt.

Student IKT og Lring 1 (ITL111, AK1), 2014

Da jeg startet skrive p dette prosjektet, var jeg veldig motls. Det gjorde ikke saken bedre
sl opp i boken Innfring i informasjonsteknologi for tilegne meg kunnskap om
operativsystemet. Det virket veldig komplisert, samtidig som at det sto ganske mye om
operativsystemet. Men da jeg klikket meg inn p en av dine forelesningsfilmer om dette
emnet, ble jeg straks lettere til sinns. Du forklarte det mye enklere og i en mer kortfattet form.
Student IKT og Lring 1 (ITL111, AK1), 2015

Av de moduler jeg har hatt ansvar for i IKT og Lring har antall studenter som leverer til
mappestenging (eksamen) lagt p mellom 77 og 71, av et totalantall p mellom 104 og 83 studenter.
Hyest antall som leverte i forhold til totalantallet, og som ogs fikk stkarakter p endelig
innlevering, var 75 av totalt 83 studenter.

16
VEILEDNING

Veiledningsutdanning
Taktisk evaluering og veiledning, HVSKS, 2012

Praksis
AKADEMISK PRAKSIS

Veileder for bachelorstudenter (1 r og 3. r) i samfunnsinformatikk, prosjektrapporter i forb.

med Prosjekt G inn i din tid, 2003, 2005, 2006, 2007 og 2008, HiNE
Veiledning av EVU-studenter, nettbaserte mapper, i flgende IKT og Lringsmoduler:
ITL103 (2006-2008), ITL111 og ITL112 (2014 2016), IKT1002 (2017), HiNE / Nord
universitet
Veileder i forb. med rapportskriving for 2. og 3. rs bachelorstudenter i IFT203a (2015, 2016)
og IFT203C (2016-17), Nord universitet
Veileder for tre 3. rs bachelorgrupper (bacheloroppgave), (2016-17), Nord universitet.
Resultat: 1 gruppe fikk B bde p rapport og muntlig, 1 gruppe fikk C p bde rapport og
muntlig, mens 1 gruppe fikk C p rapporten, men B p muntlig.
Veileder for en MBA-oppgave og en MASIK-oppgave, (2017-18), Nord universitet

ANNEN PRAKSIS

Veileder i klatring, Hitra (2002)

Veileder for lektor i dennes arbeid mot frstelektor (Desember 2014 juli 2015), HiNT.
Ansvarlig for innfring av Heimevernets prinsipper for Taktisk Evaluering og Veiledning
(TAKEVAL) inn i LRS-vinger i Nord-Trndelag, samt leder av TAKEVAL-team.
Veileder og eksaminator ved kvalitetskontroll (nasjonal prve), kart og kompass, Nord-
Trndelag Sivilforsvarsdistrikt (2017)

Refleksjoner

The waiter analogy is useful (when considering what constitutes good project and dissertation
supervision): a good waiter in a good restaurant is around enough to help you when you need things
but leaves you alone enough to enjoy yourself (Murray, 1998)

vre veileder og mentor er en utfordrende, men spennende, oppgave. Min forstelse av

veilederrollen er dels preget av mine erfaringer som IT-sjef ved tidligere Hgskolen i Nesna (1993-
1999), dels fra min undervisningspraksis (2000-2008 og 2014 d.d) og dels fra utdanning ved
Heimevernets Skole- og Kompetansesenter (2012) og pflgende veiledningspraksis ved Nord-
Trndelag Sivilforsvarsdistrikt (2013 d.d.).

foreta veiledning er ta med den veiledede p en reise, et syn som vi finner forankret helt tilbake
til klassisk litteratur. Og ikke bare det reise, men ogs det at veileder er en klok person, nesten en
foreldrefigur som skal sttte veiskerens vekst og utvikling (Bierema and Merriam, 2002).
17
Bierema og Merriam (2002) siterer Homers Odysseen nr de skal beskrive en mentor: Half-human,
half-God; half-male, half-female; believable yet unreachable...Wisdom personied; A paradoxical
union of both goal and path.

plassere seg inn i en slik forstelse av det vre veileder er nesten umulig, og jeg har alltid vrt
nye p understreke for mine studenter at jeg p ingen mte er ekspert p alt, men at jeg har
erfaring og trening i det skrive en akademisk tekst og fullfre et akademisk studielp. I mange
tilfeller vil studenten selv ha god kunnskap om faget, f.eks. sikkerhetsprosedyrer i forbindelse med
luftfart eller sivilt-militrt samvirke, men trenger sttte for f sin kunnskap formulert i en akademisk
tradisjon. Det at man ikke er eksperten blir srlig tydelig nr jeg veileder befal i sivilforsvaret.
Befalet er selv ekspertene p brann, redning, sk og annen sivilforsvarsaktivitet, men mitt bidrag vil
vre oppve den enkelte veiskers refleksjonsevne om det lede andre. Hvorfor foretok man det
og det valget? Hvorfor delegerte man ikke flere av oppgavene? osv. Jeg ser p mitt
veiledningsarbeid, enten det utfres ansikt til ansikt eller nettbasert, som en mte stimulere
veiskerens egen lring (Lw 2009).

Som IT-sjef var det min oppgave innfre en kt bruk av IKT ved tidligere Hgskolen i Nesna og jeg
oppdaget raskt at beste mten gjre dette p var ved individuell veiledning av den enkelte ansatte.
Som IT-sjef er man eksperten og den ansatte oppfatter seg ofte som amatr og dermed i en
underlegen rolle. Det ble dermed viktig mte den enkelte ansatte med respekt og derigjennom
skape trygghet i veiledningssituasjonen. Dette enkle prinsippet er like viktig i mtet med studenten
som skal veiledes gjennom en oppgave som i mtet med den enkelte leder eller mannskap i
forbindelse med kvalitetskontroll eller beredskapsvelse. Sett fra mitt ststed betyr det vre
veileder at jeg m forst lringsprosessens forlp og flge den tett inn p livet. Som veileder skal
jeg tilrettelegge erfaringer som fremmer lring, peke p muligheter som foreligger og s komme
med rd.

Utfordringene ligger i hvordan jeg som veileder kan utlse refleksjon hos den enkelte student eller
studentgruppe (eller befal/mannskap), slik at lring fremmes og oppgaven blir lst p best mte.
Kelneranalogien i innledningssitatet er snn sett et godt eksempel p det vre veileder. Men
hvordan oppn en slik balanse mellom nr man som veileder skal vre hands on og nr man skal
vre hands off? Her m jeg innrmme at jeg stadig sker etter svar, og har vel kommet til at dette
varierer fra individ til individ, og fra gruppe til gruppe.

Det er mange mter tilnrme seg veiledning p og jeg er i stor grad preget av min utdannelse i
taktisk evaluering og veiledning ved Heimevernets Skole og Kompetansesenter (HVSKS). Her
legges det stor vekt p det etablere en god kontakt med veisker, etablere samarbeidsavtale
(kontrakt), ha evne til aktiv lytting, og bruk av pne sprsml. Slik sett er deler av denne
veilederutdanningen tett opp til det som kalles ferdighetstilnrming. Men her vektlegges ogs evnen
til empati og samarbeidsevne, noe som peker mot en mer generisk tilnrming.

Men med i ryggsekken min som veileder har jeg ogs mine personlige erfaringer fra veiledning av
ansatte i bruk av IKT-verkty der fokuset er p ferdigheter knyttet til konkret verktybruk, veiledning
av nettstudenter der fokuset bde er p konkret verktybruk og refleksjoner rundt hvordan IKT kan
benyttes i en lringssituasjon og erfaring fra korte veiledningsyeblikk ved befalsvelser for
sivilforsvaret der varigheten av min involvering med veisker er avhengig av hvor lenge velsen
varer. Ofte er slike velser konsentrert til et par timer i felt, og resten er forberedelser og deretter
debriefing og utstyrskontroll.
18
Alt dette veiledningsutdanning og erfaring fra ulike veiledningssituasjoner gjr at jeg har
vanskelig for definere meg inn i en bestemt veiledertradisjon. Jeg er dels i handlings- og
refleksjonstradisjonen, men like ofte i en mer systemisk tradisjon.

avklare forventningene i starten av prosessen blir viktig, slik at det blir klart for studentene hva de
kan forvente av meg og hva jeg forventer av dem. En slik forventningsavklaring er ogs viktig ved
veiledning av befal, og ved gjennomfring av TAKEVAL i sivilforsvaret vil man gjerne ha en
kontraktsfase (Godejord, 2015). Kontraktsfaser som ender opp i en formell veiledningskontrakt kan
ogs benyttes i forbindelse med bacheloroppgaver, slik de f.eks. gjr det ved Hgskulen p
Vestlandet, og i forbindelse med masteroppgaver, slik det blant annet gjres ved Nord universitet.

Jeg har s langt i liten grad benyttet formelle kontrakter i min veiledningspraksis for
bachelorstudenter, men benytter dem for MBA-studenter. Men uansett bruk av kontrakt eller ikke,
har jeg erfart at det bde skriftlig (fr frste veiledningsmte) og muntlig (under frste
veiledningsmte) avklare overfor studentene hva min rolle som veileder bestr i er helt ndvendig.
Videre er det gjerne jeg som i starten setter opp faste mtepunkt basert p studentgruppens
prosjektplan, og kommer med krav om at gruppene skal levere noe materiale som viser hvor langt
de har kommet mellom hvert mte. S langt er det jeg som veileder som pleier ta initiativ og legge
opp lpet i starten, fr jeg s sker f studentene til ta ansvar for planlegging av de neste
veiledningsmtene. Mitt fokus under veiledningen er hele tiden p det metodiske, knyttet til
utforming av bachelorrapporten/ MBA-oppgaven, forskningsmessige sprsml, kildebruk ol. Jeg er
hele tiden klar p at hovedansvaret for utvikle en god oppgave ligger p studentene, men hpet er
at jeg gjennom veiledningen kan skape refleksjonsyeblikk.

Nr det kommer til et stykke er veiledning en samhandlingsprosess, der mitt menneskesyn og min
evne til profesjonalitet vil vre avgjrende for hvordan studentene oppfatter meg som veileder.

Jeg har ikke kjrt underskelser p hvordan studentene oppfatter min veiledning men fra
refleksjonsnotatene innlevert i IKT og Lring 1, nevnes veiledning n og da, og s langt alltid i
positive ordelag:

Jeg m si meg fornyd med .og ikke minst med rdene, tipsene og veiledningene jeg fikk
av vr lrer, Per Arne.
Student, IKT og Lring 1, 2015

Jeg er takknemlig for at veileder har vrt tilgjengelig for toveis-kommunikasjon underveis i
hele prosessen
- Student, IKT og Lring 1, 2015

Veiledningen gitt av faglrer var tydelig og konkret

- Student, IKT og Lring 1, 2015

Det var en konkret og god veiledning jeg mottok p min frste utgave av arbeidskravet
- Student, IKT og Lring 1, 2015
19
Jeg har ingen konkrete tilbakemeldinger fra befal og mannskaper jeg har veiledet i egenskap av
mine oppgaver som tjenestepliktig stabsrdgiver i sivilforsvaret, men fungerende distriktssjef for
Nord-Trndelag sivilforsvarsdistrikt skriver dette om mitt arbeide med evaluering og veiledning:

Tjenestepliktig stabsmedarbeider Per Arne Godejord har blant mange andre oppgaver i
Nord-Trndelag sivilforsvarsdistrikt evaluering og veiledning som ett av sine ansvarsomrder.
P dette omrdet har Godejord tilfrt distriktet ny kunnskap og vrt sterkt medvirkende til
systematisere, forsterke og vitalisere dette viktige feltet. Han har, og har hatt, oppgaver med
tilrettelegging av dette bde p interne velser i sivilforsvaret men ogs p store
samvirkevelser. Nevnes her kan en pilot-velse i regi av EU som hadde som ml legge til
rette for bruke ndnett over landegrensene. velsen var et samarbeidsprosjekt mellom
svenske og norske myndigheter med srlig ansvar for ndnett. Innsatsstyrker fra begge land
deltok. Godejord hadde ansvar for planlegging og koordinering av evaluering og veiledning
for alle aktrer fra begge land.

- Torkild Bruun
Fungerende distriktssjef Nord-Trndelag sivilforsvarsdistrikt (15.10.2017)

I aksjon (til hyre) som veileder og evaluator ved nasjonal kvalitetskontroll,

kart og kompass, Nord-Trndelag sivilforsvarsdistrikt
20
Publiseringer

Jeg har helt siden jeg var IT-sjef skt n ut til kolleger, studenter og andre med mine tanker. Som
IT-sjef benyttet jeg meg flittig av tidligere Hgskolen i Nesna sin interne skriftserie, mens jeg som
frstelektor har skt n bredere ut, bde nasjonalt og internasjonalt.

Denne mappen fokuserer p mitt undervisnings- og veiledningsarbeid, og flgelig passer det

avslutningsvis peke p et utvalg nasjonale og internasjonale publikasjoner der jeg behandler mine
erfaringer fra ulike undervisningsforsk.

1) bevisstgjre informatikkstudenter deres rolle som fagpersoner og samfunnsborgere, og

oppve deres etiske bevissthet, samt motivere dem for samfunnsinformatikkfaget

1. Godejord, Per Arne. (2008). Getting Involved: Perspectives on the Use of True Projects as
Tools for Developing Ethical Thinking in Computer Science Students, i International Journal
of Technology and Human Interaction, Vol. 4, Issue 2

2. Godejord, Per Arne. (2008). Perspectives on Awareness Work in the Field of Sexual Abuse
of Children in Digital Media, Child Sexual Abuse: Issues and Challenges, ISBN: 1-60021-
999-3, Nova Science Publishers

3. Godejord, Beata, Godejord, Per Arne. (2008). Nowe obszarykommunikacyjne

nowewyzwaniadlaedukacji/ New communication spaces new educational risks,i Social
communication in virtual world, ISBN: 9788376111148, Adam Marszaek Publishing House,
2008.

4. Godejord, Per Arne. (2007). Fighting child pornography: Exploring didactics and student
engagement in social informatics, i Journal of the American Society for Information Science
and Technology, Volume 58, Issue 3

5. Godejord, Per Arne. (2007). Perspectives on project based teaching and blended learning
to develop ethical awareness in students, i eLearning Papers N 6

6. Godejord, Per Arne. (2010). Teaching Ethics and Social Issues in the World of Web 2.0:
Raising awareness of the dark side of the force, i Towards a better school: International
perspectives. Boise: Educational Research Consulting, ISBN 9780975872376, s. 31-42.
(Fagfellevurdert, men ikke i DBH-listen)

7. Godejord, Per Arne. (2007). G INN I DIN TID Fra ide til handling, i Kids and Internet /
Barn og internett: A Polish-Norwegian look at the digital world of kids/et polsk-norsk blikk p
barn og unges digitale hverdag, Fredrikke, nr 13, 2007, Redaktrer Godejord, Beata,
Godejord, Per Arne (Prosjektrapport)

8. Godejord, Per Arne. (2006). Exploring teacher methodology: using the example of sexual
abuse of children as a way of teaching social informatics, i ITICSE 06 Proceedings of the
11th annual SIGCSE conference on Innovation and technology in computer science
education, Volume 38 Issue 3, Pages 340-340
21
2) Fokus p hvordan ke motivasjon for lring i asynkron nettundervisning, hvordan ke
motivasjon for lring ved bruk av flipped classroom for frste rs bachelorstudenter i Spill
og opplevelsesteknologi og i Informasjonssystemer

1. Godejord, Beata, Godejord, Per Arne, Sigurdardottir, Helga. (2016). Gamification: Beyond
badges and competition, i ICT in Educational Design Process, Materials, Resources,
Volume 10, p. 73-83, ISBN 978-83-7842-259-4.

2. Godejord, Per Arne. (2016). Reaching Hearts and Minds Exploring learning using blogs,
wiki, twitter and walkthroughs, i ICT in Educational Design Process, Materials, Resources,
Volume 10, p. 85-95 ISBN 978-83-7842-259-4.

3. Godejord, Per Arne. (2014). The online classroom Developing Learning Environments
Using Project Work and Lecturing via Blogs and Wikis, i ICT in Educational Design
Processes, Materials, Resources, pp. 107-118 Vol. V, Oficyna Wydawnicza Uniwersytetu
Zielonogrskiego, Zielona Gra, ISBN 978-83-7842-153-5.

4. Godejord, Per Arne. (2013). Education in the World of Web 2.0 Exploring Project Based
Learning and Web 2.0 tools in the online course of Social Informatics for Teachers, i ICT in
Educational Design Processes, Materials, Resources, pp. 63-73, Oficyna Wydawnicza
Uniwersytetu Zielonogrski, ISBN 978-83-7842-111-5.

5. Godejord, Per Arne. (2014). The Online Classroom Developing Learning Spaces Using
Blogs, Wiki and Twitter, Poster Presentation at EDEN 8th Reaserch Workshop; 27.10.
28.10., i the Book of Abstracts, ISBN: 978-963-89559-9-9

Eller har jeg prvd dele mine tanker om undervisning i blogger som

1. Thoughts on e-learning
2. IKTveiledninger
3. Kids Digital World Exploring didactics in Social Informatics and distance learning

3) I forhold til mitt ansvarsomrde innen veiledning og evaluering ved Nord-Trndelag

sivilforsvarsdistrikt har jeg gitt ut flgende:

1. Godejord, Per Arne. (2015). Veilederrollen Hvordan fungere som evaluator og veileder ved
velser samt Direktiv for veiledning og evaluering av Nord-Trndelag sivilforsvarsdistrikt,
Nord-Trndelag Sivilforsvarsdistrikt (Hefte)
22
Litteratur

Dette er noe av andres vitenskapelige arbeider jeg har benyttet/ fortsatt benytter som sttte
for mitt utviklingsarbeid som foreleser og veileder.

A. Rao. (2013). 22 Ways to use Twitter with Blooms Taxonomy [Weblog]. Retrieved from
teachbytes.com/2013/03/25/22-ways-to-use-twitter-with-blooms-taxonomy/

Anderson, L.W. & Krathwohl, D.R. (Eds.). (2001). A Taxonomy for Learning, Teaching, and
Assessing. New York, NY: Longman.

Atkins, D. E., Brown, J. S., and Hammond, A. L. 2007. A Review of the Open Educational Resources
(OER ) Movement : Achievements, Challenges, and New Opportunities. Report to The William and
Flora Hewlett Foundation, http://www.hewlett.org/uploads/files/Hewlett_OER_report.pdf Ball, S. J.
1990.

Anderson, T., L. Rourke, D. Garrison and W. Archer. 2001. Assessing teaching presence in a
computer conferencing context. Journal of Asynchronous Learning Networks 5(2):1-17.

Arbaugh, J. B. and Alvin Hwang. 2006. Does teaching presence exist in online MBA courses? The
Internet and Higher Education 9(1):9-21.

Arnone, Marilyn, Ruth Small, Sarah Chauncey and H. McKenna. 2011. Curiosity, interest and
engagement in technology pervasive learning environments: a new research agenda. Educational
Technology Research and Development 59(2):181

Barr, R.B & Tagg, J. (1995). From teaching to learning A New Paradigm for Undergraduate
Education. The Magazine of Higher Learning, 27(6)

Biesta, G. (2009). Good Education: What it is and why we need it. Inaugural Lecture at the
StirlingInstitute of Education, University of Stirling.
http://www.ioe.stir.ac.uk/documents/GOODEDUCATIONWHATITISANDWHYWENEEDITInauguralL
ectureProfGertBiesta.pdf

Bierema, Laura, L and Merriam, Sharan B. (2002). E-mentoring: Using Computer Mediated
Communication to Enhance the Mentoring Process, i Innovative Higher Education, Vol. 26, No. 3,
Spring 2002.

Bloom, B.J., Hastings, J. T., & Madaus, G.F. (1994). Blooms Taxonomy: A Forty-Year
Retrospective. L.A. Anderson & L.A. Sosniak (Ed.). Chicago, IL: The National Society for the Study
of Education.

Boncuore, C., & Reinke, A.D. (2013). Twitter: Microblogging to Increase Engagement [PowerPoint
slides]. Retrieved from http://cherylbonc.net/

Boulos, M.N., Maramba, I., Wheeler, S., (2006), Wikis, blogs and podcasts: a new generation of
Web-based tools for virtual collaborative clinical practice and education, in BMC Med. Educ. 6, 41,
(pp. 1-8)
23
Bower, M.; Hedberg, J.G.; Kuswara, A. (2010), A framework for Web 2.0 learning design, In
Educational Media International, 47:3, (pp. 177-198)

Bower, M; Kenney, J.; Dalgarno, B.; Lee, M.J.W; et.al. (2014). Patterns and principles for blended
synchronous learning: Engaging remote and face-to-face learners in rich-media real-time
collaborative activities, in Australasian Journal of Educational Technology, (pp.261-272)

Bourne, JR (1998). Net-learning: strategies for on-campus and off-campus network enabled
learning, Journal of Asynchronous Learning Networks

Brown, John S., and Adler, R. P. 2008. Minds On Fire: Open Education, the long tail, and Learning
2.0. EDUCAUSE Review, 43(1): 16 32.

Caswell, T., Henson, S., Jensen, M., and Wiley, D. 2008. Open Educational Resources: Enabling
universal education. International Review of Research in Open and Distance Learning, 9(1): 1-11.

Churchill, D., 2009, Educational applications of Web 2.0: Using blogs to support teaching and
learning, British Journal of Educational Technology Volume 40, Issue 1, pages 179183

H Fry, S Ketteridge, S Marshall (2008): A handbook for teaching and learning in higher education:
Enhancing academic practice, Routledge

Headden, Susan, and Sarah McKay (2015): Motivation Matters: How New Research Can Help
Teachers Boost Student Engagement. Carnegie Foundation for Advancement of Teaching

Jonassen, D. H., & Reeves, T. (2004). Learning with Technology: Using Computers as Cognitive
Tools. In D. H. Jonassen (Ed.), Handbook of Research on Educational Communications and
Technology. New York

Kafai, Yasmin B., Resnick, Mitchel (2012): Constructionism in Practice: Designing, Thinking, and
Learning in A Digital World, Routledge, ISBN 1136491422, 9781136491429

Lw, O. (2009). Pdagogisk veijledning. Facilitering af lring i pdagogiske kontekster.

Kbenhavn: Akademisk forlag

Prensky, Marc R. (2010): Teaching Digital Natives: Partnering for Real Learning, Corwin Press,
ISBN 1452271402, 9781452271408

Karlsen, T.J (Red.) (2011) Veiledning under nye vilkr: Skapende prosesser i mtet mellom veileder
og veisker. Kap 8., Gyldendal akademisk

Nolan, J.F. jr. og L.A. Hoover (2011) Teacher supervision and evaluation. Theory into practice, Wiley

Oldfield, J., & Herrington, J. (2012) Mobilising authentic learning: Understanding the educational
affordances of the iPad. In M. Brown, M. Hartnett & T. Stewart (Eds.), Future challenges, sustainable
futures. Proceedings ascilite 2012 (pp.723-727). Wellington, NZ

Thompson, Peter. (2010): Handbook of the Economics of Innovation, Elsevier, Chapter 10

Learning by Doing, s.429-476

Tveiten, Sissel (2013) Veiledning mer enn ord. Veiledningens hensikt og ml, Fagbokforlaget
24