Utenlandske studenter som

kompetanseressurs
Rev per 06.02.2017

1. Utenlandske studenter som kompetanseressurs

2. Utenlandske studenter i Norge

3. Gratisprinsippet og utenlandsstudentene

4. NHO forslag

Kilder
25
1. Utenlandske studenter som
kompetanseressurs
I rene fremover vil tilgang p kvalifisert arbeidskraft bli en viktig utfordring
for Norge. Hykompetente arbeidstagere er en forutsetning for at vi skal
kunne oppebre og styrke norsk nringslivs konkurransekraft samt n vre
ambisjoner om vre et ledende land innen forskning og innovasjon.
Norge m ha som ml vre et av verdens mest attraktive land for bedrifter
utve forskning og innovasjon. Denne attraktiviteten dreier seg ikke bare
om styrke norske bedrifters forsknings- og innovasjonsaktivitet, men ogs
om f norskeide og utenlandske selskaper til opprettholde og ke sin
forsknings- og innovasjonsaktivitet i Norge. Ikke bare br vi f FoU-baserte
utenlandske bedrifter til Norge. Vi br ogs tiltrekke oss utlendinger med
kunnskap og ferdigheter vrt land kan dra nytte av. Dette er en vel s viktig
del av gjre Norge til et attraktivt sted for FoU-basert virksomhet.
Kvalifiserte arbeidstagere fra utlandet har gitt viktige bidrag til utvikle
norsk nringsliv. I nyere tid er petroleumsindustrien det fremste eksempelet
p dette. Gjennom rene har en rekke norske selskaper blitt
internasjonalisert, blant annet ved at de i kende grad sysselsetter
arbeidstagere med utenlandsk statsborgerskap, enten det er ved virksomheter
i utlandet eller i Norge. Vi har all grunn til tro at utenlandske statsborgere
fortsatt vil utgjre en vesentlig kompetanseressurs for videreutvikle og
styrke verdiskapingen i norsk nringsliv.
Siden 1990-tallet har det vrt en betydelig vekst i antall utenlandske
studenter i Norge. Studenter og vitenskapelige ansatte med utenlandsk
opphav gir positive impulser til norske lresteder og bidrar til at disse
hevder seg bedre innenfor et utdanningsmarked som i kende grad blir
internasjonalt.
Veksten i antallet utenlandsstudenter byr ogs p noen utfordringer. Det
norske samfunnet investerer betydelige midler i disse studentene ved
finansiere det meste av deres hyere utdanning. Det er grunn til drfte
hvordan Norge kan f mer igjen for denne kompetanseressursen vi i stor grad
betaler for.
Blant annet p denne bakgrunn har Nringslivets Hovedorganisasjon i sitt
forskningspolitiske dokument - Opptrapping 2030 tatt til orde for at Norge
br bli mer mlrettet med hensyn til hvilke utenlandsstudenter det tilbys
hyere utdanning til. Videre har NHO vektlagt at utenlandsstudentene br
oppmuntres til bli etter endt studium, slik at vi bedre sikrer at Norge kan
dra nytte av deres kompetanse. Utenlandsstudenter br tas opp ved et sentralt
opptak, der man kan velge de beste innenfor fag vi regner med at arbeidsliv
og samfunn vil ha srlige behov fremover. De som har studert i Norge i 4-5
r vil vre "ferdig integrert" og kunne utgjre en verdifull ressurs i norsk
arbeids- og samfunnsliv.
Nringslivets Hovedorganisasjon legger med dette frem forslag som utdyper
og konkretiserer tiltak som kan bidra til at utenlandske studenter i Norge i
strre grad kan bli en kompetanseressurs for norsk arbeidsliv.

Det kan skilles mellom fire kategorier utenlandske studenter i Norge:

2
 For det frste er det studenter som inngr i internasjonale
utvekslingsprogrammer, hvorav det strste er EUs Erasmus program.
Dette er studenter som oppholder seg ved et norsk lrested ett semester
eller to og fr dette innpasset i graden ved sin hjemmeinstitusjon. Det er
rundt 6500 utvekslingsstudenter i Norge.

For det andre er det studenter som er p kvoteordningen for

utviklingsland og land p Vest-Balkan, i st-Europa og Sentral-Asia.
Det studerer 1100 utlendinger under kvoteordningen i Norge.

For det tredje er det utenlandske statsborgere som p egen hnd har
knyttet seg til et norsk lrested for studere. Disse kalles enten
"gradsstudenter" eller "free movers", og kan deles inn i to undergrupper.
Den ene undergruppen er studenter som kun har knyttet seg virtuelt til et
norsk lrested gjennom nettbasert undervisning og fortsatt oppholder
seg i hjemlandet. Rundt 1000 personer synes vre p slike opplegg, og
vi kan kalle dem for "virtuelle free mover" studenter. Den andre
undergruppen "free movers" er studenter som har flyttet til Norge og
flger undervisningen ved norske campus. Denne gruppen "fysiske free
mover" studenter dreier seg om rundt 11000.

En fjerde hovedkategori er doktorgradsstudentene, hvorav 550 av 1500

ferdigeksaminerte kandidater n er utlendinger.
NHOs forslag retter seg primrt mot de "fysiske free mover" studentene, det
vil si dem som har flyttet til Norge og flger undervisningen ved norske
campus. NHO mener at denne gruppen utenlandsstudenter ikke lenger br
tas opp ved hvert enkelt lrested som i dag. De br i stedet tas opp sentralt,
p basis av vurderinger om hvilke studieretninger norsk arbeidsliv srlig har
behov for arbeidskraft og p grunnlag av kvalifikasjoner. En mulighet er la
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) bli tillagt det sentrale
opptaksansvaret. En annen mulighet er la Samordnet Opptak f ansvaret.
Det kan ogs tenkes andre organisatoriske lsninger. De som tas opp, br
tilbys studieln fra Lnekassen. "Fysiske free mover" studenter som fr seg
jobb i Norge etter endt utdanning br tilbys en gunstig avskrivning av ln tatt
opp i Statens lnekasse for utdanning, noenlunde etter samme prinsipp som
avskrivningsordningen for personer bosatte og yrkesaktive i Finnmark og
Nord-Troms.
I det flgende vil NHO utdype disse og andre forslag samt bakgrunnen for
dem.

2. Utenlandske studenter i Norge

Hva vet vi om utenlandske studenter i Norge? Fr dette drftes, br det
avklares hva som menes med begrepet "utenlandsstudent". Norsk
samfunnsvitenskapelig datatjeneste legger flgende definisjon til grunn for
sin statistikk om utenlandske studenter: utenlandske studenter er personer
som studerer ved universiteter og hyskoler i Norge, og som har utenlandsk
statsborgerskap. En student skal telle med kun p ett program. 1 Antallet

1 NSD/DBH 2012.
3
studenter som kommer til Norge for studere, er trolig lavere enn det
statistikken for utenlandske studenter indikerer. Dels fordi mange studenter
med utenlandsk statsborgerskap er fast bosatte i Norge, dels fordi tallene
ogs kan inkludere studenter som er registrert ved norske institusjoner, men
som flger fjernundervisning og fremdeles bor i utlandet. 2 For vrig vises
det til de fire kategoriene utenlandsstudenter nevnt innledningsvis.
I 2012 var det 19249 utenlandsstudenter p bachelor- og masterniv i
Norge. Det er mer enn en fordobling siden 2003. P doktorgradsniv
hadde 552 kandidater p disputastidspunktet utenlandsk statsborgerskap i
2013. Dette utgjorde 36 prosent av kandidatene, og er mer enn en tredobling
siden 2003, da 146 av de disputerende kandidatene hadde utenlandsk
statsborgerskap.3
Nedenfor gjengis noen hovedtrekk nr det gjelder utenlandsstudenter i
Norge, frst p bachelor- og masterniv og dernest p doktorgradsniv.

Bachelor- og masterniv
De siste ti rene har det vrt en betydelig vekst i antall utenlandske studenter
i Norge. Figuren og tabellen nedenfor illustrerer veksten.

25,000
Antall Andel
9.00%av
studenter studenter

8.00%
20,000 7.00%

6.00%
15,000 Antall utenlandske
5.00% studenter
Andel av totalt
4.00%
10,000 registrerte studenter
3.00%

5,000 2.00%

1.00%

0 0.00%
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Kilde: KD 2013, Tilstandsrapport hyere utdanning. For totaltall utenlandske

studenter: Vedlegg. Tabell V4.8. For andel av totalt registrerte studenter,
hovedrapport, side 156.

2 NFR 2012, Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og

indikatorer, s.110
3 NIFU Februar 2014, Doktorgrader i tall, s. 1.
4
Fra 2003 til 2012 er antallet utenlandske studenter blitt mer enn fordoblet. I
2012 var det over 19000 utenlandske studenter i Norge mot i underkant av
9000 i 2003. I 2003 utgjorde de utenlandske studentene 4,6 prosent av
studentmassen. I 2012 var andelen 8,5 prosent.

Det m ogs legges til at siden 2008 har det ogs vrt en vekst i antall
norske studenter som tar hele eller deler av sin utdanning ved utenlandske
lresteder. I studieret 2012/13 dreide dette seg om nrmere 25 000
personer. Om lag 10 000 av disse er delstudenter, det vil si personer som tar
et utenlandsopphold, som regel ett semester, som de fr innpasset i sin
norske grad. De vrige 15 000 er gradsstudenter, det vil si at de avlegger en
bachelor- eller mastergrad ved et utenlandsk lrested. I 2013 var det noe
flere gradsstudenter enn i 2003, men denne veksten skjuler at det i lpet av
perioden var en nedgang frem til 2007 og at antallet begynte stige igjen fra
2009. Sett ut fra den totale studentmassen, var det flere norske
gradsstudenter i utlandet for ti r siden enn det er i dag. 4 Figuren nedenfor
viser utviklingen av norske gradsstudenter i utlandet siden 2003.

Kilde: Kunnskapsdepartementet 2014, Tilstandsrapport for universiteter og

hyskoler. Figur 5.9 Norske studenter i utlandet 2003/04-2012/13. Antall, s. 137.

4 Kunnskapsdepartementet 2013, Tilstandsrapport Hyere utdanning 2013,

ss. 135-136; SIU 2014, Mobilitetsrapport 2013, s. 15.
5
Hvor kommer utenlandsstudentene fra?
Tabellen nedenfor viser hvilke land de fleste utenlandske studentene p
bachelor- og masterniv kommer fra.

Land 2003 2012 Endring

2003-2012
Antall Prosen
t
0 Sverige (ES) 558 1625 1066 191%
1
0 Russland 417 1496 1079 259%
2
0 Tyskland (ES) 510 1394 884 174%
3
0 Kina 294 1026 732 249%
4
0 Frankrike (ES) 180 684 504 280%
5
0 Danmark (ES) 345 632 287 83%
6
0 Spania (ES) 173 564 390 225%
7
0 Iran 196 531 335 171%
8
0 Polen (ES) 91 480 389 429%
9
1 USA 219 471 252 115%
0
11 Nepal 54 404 350 648%
1 Nederland (ES) 79 389 310 390%
2
1 Pakistan 121 353 232 193%
3
1 Ukraina 37 315 278 751%
4
1 Storbritannia (ES) 167 305 137 82%
5
Andre 5403 8580 3177 59%
TOTALT 8845 19249 10404 118%
Kilde: KD 2013, Tilstandsrapport hyere utdanning. For totaltall utenlandske
studenter: Vedlegg. Tabell V4.8.

6
Ser vi p de 15 landene som topper listen over utenlandske studenter i
Norge, ble det registrert 3967 studenter fra land innenfor ES-omrdet. Ser
vi p enkeltland, kommer de fleste fra Sverige, Russland, Tyskland og Kina.
Den strste veksten i perioden har vrt studenter fra Ukraina, Nepal, Polen,
Nederland, Frankrike og Russland.

Hvor oppholder utenlandsstudentene seg?

Ved hvilke lresteder i Norge oppholder utenlandsstudentene seg? Tabellene
nedenfor viser fordelingen av studenter p bachelor- og masterniv etter
institusjonstyper og de tte universitetene.

Institusjonstype 2003 2012

Antall % av total Antall % av total
Universiteter 5449,50 67,2% 9619,25 60,2%
Statlige vitenskapelige 643,85 8,0% 810,75 5,1%
hyskoler
Statlige hyskoler 1774,97 21,9% 3642,85 22,8%
Private vitenskapelige 60,00 0,7% 1357,00 8,5%
hyskoler
Private hyskoler 81,00 1,0% 414,00 2,6%
Kunsthyskoler 95,00 1,2% 129,50 0,8%
TOTALT 8104,32 100,0% 15973,35 100,0%

Universitet 2003 2012

Antall % av total Antall % av total
hele UoH hele UoH
Universitetet i Oslo 2653,70 32,7% 3139,00 19,7%
NTNU 1111,40 13,7% 1853,42 11,6%
Universitetet i Bergen 1248,20 15,4% 1391,77 8,7%
Universitetet i 811,00 5,1%
Stavanger
Universitetet i Troms 436,20 5,4% 739,98 4,6%
Universitetet for 689,00 4,3%
milj- og biovitenskap
Universitetet i - 583,30 3,7%
Nordland
Universitetet i Agder % 411,78 2,6%
TOTALT HELE UoH 8104,32 100,0% 15973,35 100,0%
Kilde: Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste/Database for hyere utdanning i
Norge, statistikk per november 2013:
http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/utenlandske_rapport.cfm

Tabellene viser at universitetene tar imot over 60 prosent av de utenlandske

studentene. En dry femtedel holder til ved de statlige hyskolene.
Imidlertid har universitetenes og de private hyskolenes andeler av denne

7
studentmassen vrt synkende de senere rene. Srlig private vitenskapelige
hyskoler har kt sin andel.
Universitetet i Oslo mottar den strste andelen av utenlandsstudentene med
rundt 20 prosent i 2012. NTNU er den nest strste mottageren med rundt 12
prosent. Deretter flger universitetene i Bergen og Stavanger. Srlig
universitetene i Oslo og Bergen tar i mot en mindre andel av de utenlandske
studentene i 2012 sammenlignet med 2003. Nykommeren Universitetet i
Nordland tok i mot nrmere fire prosent av utenlandsstudentene i 2012.
Tabellen nedenfor viser utenlandske statsborgere av totalt registrerte
studenter i 2003 og 2012 fordelt etter institusjonstype. Tallene vises i
prosent.

Skoleslag 2003 2012

Universiteter 6,6% 11,1%
Statlige vitenskapelige hyskoler 6,3% 12,7%
Statlige hyskoler 3,1% 5,5%
Private vitenskapelige hyskoler 0,4% 7,4%
Private hyskoler 0,9% 4,9%
Kunsthyskoler 11,1% 21,3%
TOTALT 4,6% 8,5%
Kilde: KD 2013, Tilstandsrapport hyere utdanning. Tabell 4.12, side 156.

Det er kunsthyskolene som har hyest andel utenlandske studenter. Deretter

flger statlige vitenskapelige hyskoler. Nr det gjelder strre statlige
lresteder, utmerker Hgskolen i Finnmark og Universitetet for Milj- og
Biovitenskap seg med hye andeler. For frstnevnte var andelen
utenlandsstudenter 18,4 prosent i 2012 mot 2,9 prosent i 2003. For sistnevnte
var andelen utenlandske studenter 17 prosent i 2012 mot 9,1 prosent i 2003. 5
Tabellen nedenfor viser hvordan studenter med utenlandsk statsborgerskap
p bachelor- og masterniv fordelte seg etter fagomrder i 2003 og 2012,
samt hvordan endringene har vrt fra 2003 til 2012.

5 KD 2013, Tilstandsrapport hyere utdanning. Tabell 4.12, side 156.

8
 Fagomrder 2003 2012 Endring Endrin
2003- g 2003-
2012 2013 i
Antall %
Antall Andel av Antall Andel
total
konomisk-adm. 108 1,2% 2903 15,1% 2795 2588%
utdanning
Samfunnsvitenskap 1454 16,4% 2834 14,7% 1381 95%
Matematisk- 1104 12,5% 2300 11,9% 1196 108%
naturvitenskapelige fag
Historisk-filosofiske fag 1495 16,9% 2282 11,9% 786 53%
Teknologi 488 5,5% 1494 7,8% 1006 206%
Sykepleierutdanning 346 3,9% 619 3,2% 273 79%
Juridiske fag 269 3,0% 605 3,1% 336 125%
Pedagogiske fag 186 2,1% 522 2,7% 336 181%
Ingenirutdanning 391 4,4% 477 2,5% 86 22%
Helsefag 149 1,7% 457 2,4% 308 206%
Utvikling og milj - - 434 2,3% - -
Medisin 398 4,5% 353 1,8% -45 -11%
Teologi 96 1,1% 276 1,4% 180 188%
Utvende 143 1,6% 258 1,3% 116 81%
musikkutdanning
Arkitektur 94 1,1% 223 1,2% 129 138%
Frskolelrerutdanning 113 1,3% 207 1,1% 94 83%
Annet/uspesifisert 2011 3005
TOTALT 8845 19249 10404 118%

Kilde: Tabell V4.9 Utenlandske studenter i Norge 2003-2012, fordelt p studium.

Antall og prosent endring. Tilstandsrapport Hyere utdanning 2013 Vedlegg,
Kunnskapsdepartementet, Oslo, side 98.

I 2012 var den strste andelen av utenlandske studenter p studium innen

konomisk-administrative fag. Deretter fulgte samfunnsvitenskap og
matematisk-naturvitenskapelige fag. S fulgte historisk-filologiske fag og
teknologi/ingenirutdanning. Ser vi p kningen av utenlandsstudenter innen
fagomrder, har konomisk-administrative fag hatt en nrmest eksplosiv
vekst. Andre disipliner med markert vekst er teknologi, helsefag, teologi og
pedagogiske fag. Matematisk-naturvitenskapelige fag har hatt en noe mindre
veksttakt enn nr man ser veksten i antall utenlandsstudenter samlet.
Teknologifag har hatt en hyere andel, og ingenirutdanning en betydelig
lavere kning enn nr man ser veksten samlet.
Nr det gjelder den store veksten av utenlandske studenter innen konomisk-
administrative fag, er det ikke urimelig anta at denne kan vre et utslag av
finansieringssystemet av universiteter og hyskoler kombinert med fravret
av studieavgifter. Kunnskapsdepartementet gir tilskudd til lrestedene per
hode. Sledes gir det gode inntekter for lrestedene rekruttere studenter
norske som utenlandske til konomisk-administrative fag, som er billigere
drifte enn for eksempel naturvitenskapelige og teknologiske fag.
Hvorfor kommer utenlandsstudentene til Norge?
Hvorfor kommer utenlandsstudentene til Norge? Her gir forskjellige
underskelser litt ulike svar.
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har foretatt en
omdmmeunderskelse blant internasjonale studenter i Norge i 2012. Denne

9
underskelsen fanger i liten grad opp PhD-studentene, og gjelder sledes
primrt studenter p bachelor og masterniv. 6
SIUs underskelse viser at fravr av studieavgifter betyr langt mer for "free
mover" studenter enn for utvekslingsstudenter (studenter fra ES-land).
Dette er ikke overraskende da utvekslingsstudentene i langt strre grad enn
"free mover" studentene har det vesentligste av sine kostnader dekket
gjennom utvekslingsprogrammene og at de er her i kort tid. Nr "free
mover" studentene blir spurt om hvorfor de nettopp har valgt Norge som
studieland, oppgir de undervisningsopplegg p engelsk som den viktigste
grunnen for komme til Norge. Fravr av studieavgifter nevnes som den
femte viktigste grunnen.7 Nr "free mover" studentene blir bedt om
begrunne sitt valg av universitet eller hyskole i Norge, oppgis fravr av
studieavgifter og relevant utdanning som de viktigste grunnene. 8
Fravr av studieavgifter er ikke blant de viktigste grunnene for
utvekslingsstudentene nr de skal begrunne hvorfor de valgte Norge som
studieland.9 Gratis utdanning har mindre betydning for
utvekslingsstudentene for deres valg universitet eller hyskole i Norge. For
dem er institusjonsavtaler mellom hjemmeinstitusjon og norsk institusjon
viktigste grunn.10
En annen underskelse er gjort av konsulentselskapet Damvad, som har
spurt 2156 aktive og 1533 tidligere utenlandske studenter i Norge. Den viser
at 70 prosent av utenlandsstudentene primrt kommer for studere og i
mindre grad for bli en del av norsk arbeidsliv. P sprsml om den
viktigste grunnen til at de valgte studere i Norge, oppgir flest (717) at den
norske institusjonen tilbyr undervisningsprogrammer og kurs p engelsk.
Dernest flger fravret av studieavgifter (665). Andre grunner som nevnes
er at Norge er et trygt og sikkert land (587), samt muligheten for starte en
yrkeskarriere i Norge etter endt utdanning (509). 11
Tilbud om engelsksprklige undervisningsopplegg og fravr av
studieavgifter betyr mest for studenter fra Amerika og Asia, og minst for
studenter fra Europa.12 Dette er ikke overraskende, da en vesentlig del av
studentene fra Europa er p kortvarige utvekslingsprogrammer og dermed
betyr ikke studieavgifter s mye.

6 SIU 2012, Omdmmeunderskelse blant internasjonale studenter i Norge,

s. 7.
7 SIU 2012, Omdmmeunderskelse blant internasjonale studenter i Norge,
ss. 9-10.
8 SIU 2012, Omdmmeunderskelse blant internasjonale studenter i Norge,
ss. 30-32.
9 SIU 2012, Omdmmeunderskelse blant internasjonale studenter i Norge,
ss. 9-10.
10 SIU 2012, Omdmmeunderskelse blant internasjonale studenter i
Norge, ss. 30-32.
11 Damvad 2013, Integrating Global Talent in Norway: Survey Report, ss. 9-
10.
12 Damvad 2013, Integrating Global Talent in Norway: Survey Report, s.10.
10
De som drar
I Damvads underskelse svarer halvparten av utenlandsstudentene at de vil
forlate Norge etter endt utdanning; 26 prosent sier de vil tilbake til
hjemlandet og 24 prosent vil dra til et annet utland enn hjemlandet, mens 44
prosent sier de vil se etter jobb i Norge.13

Den samme underskelsen indikerer at studenter p master- og PhD niv i

strre grad forlater Norge etter endt utdanning enn studenter p bachelor
niv.14 En rsak til dette kan vre at studenter med en ferdig bachelor
fortsetter utdanningen i Norge p hyere niver.

Doktorgradsniv
Ogs p doktorgradsniv har det vrt en betydelig vekst i antall studenter
med utenlandsk statsborgerskap. I 2013 hadde 552 kandidater p
disputastidspunktet utenlandsk statsborgerskap. Dette utgjorde 36 prosent av
kandidatene, og er mer enn en tredobling siden 2003, da 146 av de
disputerende kandidatene hadde utenlandsk statsborgerskap. 15
Tall fra Lnekassen indikerer at det har vrt en nedgang i antall nordmenn
som tar doktorgraden sin ved et utenlandsk lrested. Det finnes ingen
totaloversikt over nordmenn som kun fr ekstern sttte til doktorgrad i
utlandet, men det er rimelig anta at de fleste sker Lnekassen uansett
hvordan de finansierer resten av graden. I 2003 var det registrert 300
nordmenn som skte sttte fra Lnekassen for doktorgradsutdanning i
utlandet. I 2012 var det i underkant av 200.16
Andelen utenlandsstudenter av det samlede antallet doktorgradskandidater er
langt hyere enn p bachelor- og masterniv. Figuren nedenfor viser avlagte
doktorgrader i Norge 1990-2012 etter statsborgerskap.

13 3293 utenlandsstudenter svarte p underskelsen, ref. Damvad 2013,

Integrating Global Talent in Norway: Survey Report, s. 14.
14 Damvad 2013, Integrating Global Talent in Norway: Survey Report, s.
25.
15 KD 2014, Tilstandsrapporten for universiteter og hyskoler, s. 121;NIFU
Februar 2014, Doktorgrader i tall, s. 1.

16 Dagens Nringsliv 1. november 2013. F tar doktorgrad i utlandet.

11
Kilde: Bruen Olsen 2013, Utlendinger med norsk doktorgrad hvor blir de av? s.
11.

Figuren viser at andelen avlagte doktorgrader i Norge av personer med

utenlandsk statsborgerskap har hatt en stor kning i lpet av de siste ti rene,
og at denne andelen utgjr rundt en tredjedel i dag. Andelen utenlandske
studenter p doktorgradsniv er sledes betydelig hyere enn blant bachelor-
og masterstudentene. Der hvor Norge tilbyr den mest avanserte og dyreste
utdanningen, er alts andelen utenlandske studenter strst.
Figuren nedenfor viser hvordan utenlandske statsborgere av doktorandene
2004-2013 fordeler seg etter fagomrder. Det er prosentandeler som vises.

Kilde: NIFU/KD 2014, Tilstandsrapport for universiteter og hyskoler 2014,Figur

5.3, side 123.

12
Figuren viser at to tredjedeler av doktorandene innen teknologi (Tekn) er
utenlandske statsborgere. Andelen har steget kraftig de to siste rene. I bde
matematisk-naturvitenskapelige fag (MN) og landbruksfag, fiskerifag og
veterinrmedisin (LFV) rundet andelen utenlandske statsborgere blant
doktorandene 50 prosent i 2012.17 To av tre utlendinger med doktorgrad i et
teknologisk fag er sysselsatt i Norge to r etter disputasret. 18
Sammenlignet med andre nordiske land, har Norge en hy andel utenlandske
statsborgere blant doktorandene. I sin tilstandsrapport om hyere utdanning i
2014 bemerker Kunnskapsdepartementet at: "Den hye andelen utenlandske
doktorander i Norge henger trolig sammen med gunstige betingelser for
stipendiater".19
De fleste utenlandske doktorgradskandidatene som flytter ut av landet, drar
ganske raskt etter disputas. Etter to r er andelen som flytter fra Norge lav.
Som Kunnskapsdepartementet sier, tyder dette p en betydelig eksport av
forskerkompetanse. P den annen side er det mange med doktorgrad fra
utlandet som kommer til Norge. I 2009 utgjorde personer med utenlandsk
doktorgrad 19 prosent av alle doktorgradsutdannede i Norge. Dette omfatter
personer med norsk og utenlandsk statsborgerskap.20
Figuren nedenfor gjengir antall utenlandske doktorander fordelt p
opprinnelsesregion 2004-2014.

Kilde: NIFU/KD 2014, Tilstandsrapport for universiteter og hyskoler 2014,Figur

5.4, side 124.

17 KD 2013, Tilstandsrapport for universiteter og hyskoler 2014, s. 121.

18 KD 2014, Tilstandsrapport for universiteter og hyskoler 2014, s. 121.
19 KD 2013, Tilstandsrapport for universiteter og hyskoler 2014, s. 121.
20 KD 2013, Tilstandsrapport for universiteter og hyskoler 2014, ss. 121-
122.
13
Dersom man ser Europa under ett, kommer det flest utenlandske doktorander
fra Europa. I 2013 hadde 42 prosent av de utenlandske doktorandene
europeisk opprinnelse. Det har vrt en kraftig kning av
doktorgradskandidater fra asiatiske land de siste tre rene. I 2013 utgjorde
doktorander med asiatisk opprinnelse 37 prosent. 21

Hvor drar de utenlandske doktorkandidatene etter endt utdanning?

Terje Bruen Olsen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning
og utdanning (NIFU) har analysert hvor utlendinger med norsk doktorgrad
blir av. Figuren nedenfor gjengir hovedbildet for hvor doktorkandidater fra
Norge 2000-2007 har endt opp to r etter avlagt grad.

Kilde: Terje Bruen Olsen 2013, Utlendinger med norsk doktorgrad hvor blir de
av? s. 12.

Nr det gjelder doktorgradskandidater med norsk statsborgerskap, har 93

prosent av disse arbeid i Norge to r etter avlagt grad. For
doktorgradskandidater med utenlandsk statsborgerskap er denne andelen 51
prosent. Sett i sammenheng med den kraftige veksten i antall utenlandske
doktorgradskandidater i Norge, betyr dette at vrt land i kende grad
finansierer utdanning p toppniv som i stor grad kommer andre land til
gode.

Figuren nedenfor baserer seg p doktorgradskandidater som p

disputastidspunktet ikke hadde norsk statsborgerskap og som ikke var
sysselsatt i Norge to r etter disputasret. Det er prosentandel for
doktorgradskullene 2000-2007 etter fagomrde for doktorgrad som
illustreres.

21 KD 2013, Tilstandsrapport for universiteter og hyskoler 2014, s. 124.

14
Kilde: Terje Bruen Olsen 2013, Utlendinger med norsk doktorgrad hvor blir de
av? s. 17.

Figuren over gir et forholdsvis opplftende bilde i den forstand at

utlendinger med doktorgrad innen teknologi og medisin/helsefag er dem som
i minst grad drar, alts i strst grad finner seg arbeid i Norge etter endt
utdanning. Men det er likevel rundt 40 prosent av utlendingene med
doktorgradsutdanning innen teknologi og medisin/helse, som drar fra Norge
etter endt utdanning. Det samme gjelder litt over halvparten av utlendingene
med doktorgrad innen matematikk og naturvitenskap.22
Figuren nedenfor viser doktorer som p disputastidspunktet ikke hadde norsk
statsborgerskap og som ikke var sysselsatt i Norge to r etter disputasret.
Figuren viser prosentandel av doktorgradskullene 2000-2007 for de land som
hadde flest doktorer i dette tidsrommet.

22 Bruen Olsen 2013, Utlendinger med norsk doktorgrad hvor blir de av?
ss. 16-17.
15
Kilde: Terje Bruen Olsen 2013, Utlendinger med norsk doktorgrad hvor blir de
av? s. 19.

Doktorgradskandidater med statsborgerskap fra Tanzania, Etiopia og Island

har i minst grad arbeid i Norge to r etter disputastidspunktet. Deretter flger
Italia, Kina og Sverige. Doktorgradskandidater med statsborgerskap fra Iran,
Danmark og Frankrike har i strst grad arbeid i Norge to r etter
disputastidspunktet.
Figuren nedenfor gjengir prosentandel med ikke-norsk statsborgerskap blant
personer med norsk doktorgrad som var yrkesaktive i rene 1996-2009.

Kilde: Terje Bruen Olsen 2013, Utlendinger med norsk doktorgrad hvor blir de
av? s. 24.

16
Figuren nedenfor viser doktorer som var sysselsatt i Norge to r etter
disputasret, fordelt etter nringshovedomrde og statsborgerskap.

Kilde: Terje Bruen Olsen 2013, Utlendinger med norsk doktorgrad hvor blir de
av? s. 25.

Hovedbildet er at f doktorgradskandidater finner veien til nringslivet,

enten de har norsk eller utenlandsk statsborgerskap. Det er likevel en tendens
til at noe strre andeler av doktorgradskandidater med utenlandsk
statsborgerskap blir sysselsatt i nringslivet enn norske kandidater. Dette
gjelder srlig innen bergverk og utvinning, som i stor grad dreier seg om
petroleumsvirksomheten. Den samme tendensen kan spores innen
tjenesteyting. Imidlertid er det en mindre andel av doktorgradskandidatene
med utenlandsk statsborgerskap som gr til industrien enn hva som er tilfelle
for kandidater med norsk statsborgerskap.
Tabellen nedenfor viser personer som p disputastidspunktet ikke hadde
norsk statsborgerskap og som var sysselsatt i Norge to r etter disputasret,
fordelt etter nringshovedomrde og fagomrde for doktorgrad. Tabellen
gjengir prosentandeler.

Kilde: Terje Bruen Olsen 2013, Utlendinger med norsk doktorgrad hvor blir de
av? s. 26.

17
Ikke overraskende viser tabellen at det srlig er doktorgradskandidater innen
teknologi og matematikk-naturvitenskap som gr til nringslivet. Det
samme gjelder kandidater innen landbruksvitenskapelige/
veterinrmedisinske fag.

3.Gratisprinsippet og utenlandsstudentene
Som vist tidligere er tilnrmet gratis hyere utdanning en viktig grunn til at
utlendinger sker seg mot Norge for studere. Norge er omtrent det eneste
landet i Europa som ikke har studieavgifter, verken for egne statsborgere
eller utlendinger. En studie utfrt av European Students' Union viser at
nrmest samtlige land i Europa har studieavgifter (skolepenger) i en eller
annen form.23 I 2006 innfrte Danmark studieavgifter for studenter utenfor
EU/ES i 2006. Sverige gjorde det samme i 2011.24 I Finland er det satt i
gang en pilotstudie om innfring av studieavgifter for studenter utenfor
EU/ES.25 Imidlertid ser det ut til at den finske regjeringen forelpig ikke
vil innfre denne type studieavgifter.26
Svenske erfaringer med innfring av studieavgifter
I Sverige har innfring av studieavgifter for studenter fra land utenfor
EU/ES og Sveits frt til betydelig nedgang i antallet "free mover-
studenter" fra disse landene. I studieret 2010/11 var det omtrent like mange
free mover studenter som utvekslingsstudenter. Innfringen av studieavgifter
i 2011 reduserte antallet free mover studenter fra land utenfor EU/ES og
Sveits fra 8200 i studieret 2010/11 til 1700 pflgende studier. Det er en
reduksjon p 79 prosent. Derimot kte antallet utvekslingsstudenter fra ES-
landene fra 1650 til 2000. 27 Sledes har innfringen av studieavgifter ikke
svekket mlsettingene om kt studentmobilitet i Europa. Figuren nedenfor
illustrerer utviklingen, og viser nye innreisende studenter til Sverige fra
studierene 2002/03 til 2011/12.

23 ESU 2013, Compendium on Financing of Higher Education, ss. 11-15.

24 European Commission 2012, National Student Fee and Support Systems,
2011/12, ss.11, 30.
25 ESU 2013, Compendium on Financing of Higher Education, s. 12.
26 E-post fra Jari Konttinen i EK (finsk NHO) til Tore Li 18. desember
2013.
27 Universitets- och kanslermbetet 2013, Universitet och hgskolor rsrapport
2013, s. 54.

18
Kilde: Universitets- och kanslermbetet 2013, Universitet och hgskolor
rsrapport 2013, Figur 37, side 54.

Gruppen free mover studenter der det ikke finnes opplysninger om

opprinnelsesland er blitt mer enn halvert i de to siste studierene, fra 5000 til
2300 studenter. Det svenske Universitetskanslermbetet mener dette
indikerer at det tidligere blant disse studentene fantes mange fra land utenfor
EU/ES og Sveits, og fremholder: "Med stor sannolikhet bedrev dessa
studenter distansutbildning och behvde allts inte anska om
uppehllstillstnd i Sverige".28
Vurdering av studieavgifter i Norge
Norge er et av de f gjenvrende land i Europa som har opprettholdt gratis-
prinsippet for studenter utenfor EU/ES. I budsjettforslaget for 2014 viser
Kunnskapsdepartementet til at det er blitt innfrt studieavgifter for studenter
utenfor EU/ES i Danmark og Sverige i de senere r. I den forbindelse
varsles det at: "Kunnskapsdepartementet vil utrede en tilsvarende ordning
for studieavgift for utenlandsstudenter med sikte p innfring fra hsten
2015 ved statlige universiteter og hgskoler".29
Tilstrmningen av utenlandske studenter til Norge vil ventelig synke dersom
det innfres studieavgifter for studenter utenfor EU/ES, jamfr det som har
skjedd i Sverige. Imidlertid vil det trolig fortsatt vre en betydelig
tilstrmning til Norge fra ES-omrdet s lenge de konomiske vilkrene vil
vre bedre i Norge enn i andre EU/ES-land. En underskelse fra EU
kommisjonen viser at Norge er blant de mest generse landene i Europa nr
det gjelder studieavgifter og sttte til studenter.30

28 Universitets- och kanslermbetet 2013, Universitet och hgskolor rsrapport

2013, s. 54.

29 Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) For budsjettret 2014, s. 62.

30 European Commission 2012, National Student Fee and Support Systems,
2011/12.
19
4.NHO forslag
Norsk nringsliv vil ha et kende behov for hykvalifisert arbeidskraft,
srlig med naturvitenskapelig og teknologisk kompetanse. Med dagens
utdanningskapasitet kan Norge f problemer med imtekomme behovet.
Det har vrt en kraftig kning i antall utenlandsstudenter i Norge i de senere
rene, hvorav en stor del av disse er tilknyttet naturvitenskapelige og
teknologiske fag. Dette er srlig tydelig nr det gjelder kandidater med
doktorgradsutdanning. Utenlandsstudentene utgjr et kompetansepotensial
for norsk nringsliv som m utnyttes mer mlrettet. S lenge norske
skattebetalere finansierer store deler av utenlandske studenters hyere
utdanning, br det i strre grad sikres at disse stiller sin kompetanse til
rdighet for norsk arbeidsliv der det er behov.
Nedenfor flger forslag til tiltak fra Nringslivets Hovedorganisasjon som
retter seg mot samtlige fire kategorier av utenlandsstudenter som er omtalt i
dette notatet. Det er srlig i forhold til de fysiske "free mover" studentene og
doktorgradskandidatene det er behov for nye initiativ. NHOs forslag retter
seg sledes primrt mot disse.

Free movers
Som nevnt innledningsvis, kan "gradsstudenter" eller "free movers" deles inn
i to undergrupper. Den ene er studenter som har flyttet til Norge og flger
undervisningen ved norske campus Den andre undergruppen er studenter
som kun har knyttet seg virtuelt til et norsk lrested gjennom nettbasert
undervisning og fortsatt oppholder seg i hjemlandet.
Fysiske "free movers"
Nr det gjelder fysiske "free movers", det vil si de som vil flytte til Norge og
flge undervisningen ved norske campus, mener NHO at denne gruppen
utenlandsstudenter ikke lenger br tas opp ved hvert enkelt lrested som i
dag.
De "fysiske free mover" studentene m i stedet tas opp sentralt. Opptaket m
skje p basis av vurderinger om hvilke studieretninger norsk arbeidsliv
srlig har behov for arbeidskraft. I den sammenheng br det utarbeides et
sett med kriterier knyttet til studentenes kvalifikasjoner og norsk arbeidslivs
kompetansebehov. Sistnevnte br vre tuftet p statistikk og prognoser
knyttet til disse, og m jevnlig oppdateres.
En mulighet er la Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) bli
tillagt det sentrale opptaksansvaret, og fordele kvoter av utenlandsstudenter
p basis av sknader fra lrestedene. Selv om kriteriene for utvelgelse og
tildeling vil vre ulike, vil en slik ordning vre ganske samsvarende med
det sentrale opptaksansvaret SIU i dag har nr det gjelder kvoteordningen for
u-landsstudenter. En annen mulighet er la Samordnet Opptak ha det
sentrale opptaksansvaret, sett p bakgrunn av dette organets generelle
kompetanse innen opptakssaker. Det kan ogs tenkes andre organisatoriske
lsninger p dette.
Hensikten med det sentrale opptaket er sikre at Norge fr tilgang p
kvalifiserte studenter og potensiell fremtidig kompetent arbeidskraft der
arbeidslivet har srlige behov. De studentene som blir godkjent gjennom

20
dette sentrale opptaket, har sledes gtt igjennom en kvalitets- og
relevansvurdering. Dette m f betydning for deres konomiske
rammebetingelser som studenter i Norge.
Siden dette er studenter som allerede har sluppet gjennom et nlye p basis
av hva Norge nsker, vil det vre urimelig og mot sin hensikt ilegge
disse srskilte studieavgifter, slik for eksempel Danmark og Sverige har
gjort for "free mover" studenter utenfor EU/ES og Sveits. I stedet vil det
vre naturlig at samtlige fysiske "free mover" studenter som er godkjente
gjennom sentralt opptak, fr noenlunde samme konomiske
rammebetingelser som norske statsborgere. Konkret br de fysiske "free
mover" studentene f de samme muligheter for ln som norske statsborgere
gjennom Statens lnekasse for utdanning. Imidlertid vil det ikke vre aktuelt
at "free mover" studentene ogs skal f stipend tilsvarende norske
statsborgere. Et opplegg med ln og ikke stipend br kobles til en ordning
med gunstig avskrivning av ln. Et slikt opplegg br kunne ivareta to
hensyn: For det frste stimulere "free mover" studentene til ske jobber i
norsk arbeidsliv. For det andre gi "free mover" studentene konomiske
rammebetingelser som er gunstige, men ikke gunstigere enn for norske
statsborgere.
Fysiske "free movers" studenter som fr seg jobb i Norge etter endt
utdanning br tilbys en gunstig avskrivning av ln tatt opp i Statens
lnekasse for utdanning. Denne avskrivningsordningen br utformes slik at
den ikke gir gunstigere rammevilkr for "free mover" studentene enn norske
statsborgere. To prinsipper m ligge til grunn for avskrivningsordningen: For
det frste at man fr rett p avskrivning av ln dersom man dokumenterer at
man har ftt seg jobb i Norge. For det andre fr man avskrevet mer jo lenger
man blir vrende her i landet. Avskrivningsordningen kan sledes flge
samme premisser som ligger til grunn for den ordning som Statens lnekasse
for utdanning har for personer bosatte og yrkesaktive i Finnmark og Nord-
Troms. Slike personer kan f ettergitt (slettet) ti prosent av opprinnelig ln,
maksimalt 25000 kroner per r. Ettergivelsen skjer p etterskudd nr
personen har bodd og arbeidet i regionen i 12 mneder sammenhengende. 31
Selv om fysiske "free movers" primrt br tas opp gjennom sentralt opptak,
br det gis en begrenset pning for at lrestedene kan ha studentutveksling,
fortrinnsvis av kortere varighet, som en del av samarbeid med utenlandske
lresteder. Det er imidlertid bare studentene ved de lresteder som er en del
av det sentrale opptaket, som kan nyte godt av ovennevnte
avskrivningsordning.
Ut fra tilgjengelig informasjon, blant annet en underskelse om utenlandske
studenters situasjon fra konsulentselskapet Damvad, ser det ikke ut til at det
er store hindringer i utlendingregelverket for at de som har studert i Norge
vil kunne g over i jobb her etter endt studium. Skulle det finnes slike
hindre, br de fjernes.
Norskopplring er et viktig virkemiddel for at internasjonale gradsstudenter
skal kunne jobbe i norsk arbeids- og nringsliv etter endt utdanning. Det er
viktig opprettholde engelsksprklige studieprogrammer for studenter p
masterniv, men internasjonale masterstudenter som tar hyere utdanning i

31 http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Tilbakebetaling/Finnmark-og-
Nord-Troms/
21
Norge br tilbys sprkkurs i norsk. En mte lse dette p er at lrestedene
gir gradsstudentene tilbud om norskkurs som et supplement til
utdanningsprogrammet de har opptak til. Flere lresteder har i dag slike
ordninger, men utvekslingsstudenter p korte studieopphold i Norge tar ofte
opp store deler av kursplassene. NHO mener at internasjonale
mastergradsstudenter som flger undervisning ved norske campus, br
prioriteres over utvekslingsstudenter ved tildeling av plasser p norskkurs,
da internasjonale masterstudenter har strre sannsynlighet for kunne
oppholde seg i Norge etter endt utdanning enn utvekslingsstudenter p korte
opphold.

Virtuelle "free movers"

I de senere r har enkelte lresteder, isr Universitetet i Nordland og Norges
arktiske universitet, campus Alta (tidligere Hgskolen i Finnmark) utviklet et
omfattende tilbud av nettbasert undervisning overfor utenlandske studenter
som ikke oppholder seg ved campus i Norge. Dette dreier seg i stor grad om
studenter fra Russland.32 De utenlandske nettstudentene er viktige
inntektskilder for universitetene i Nordland og Troms/Finnmark. 33
Det er positivt at norske lresteder utvikler digitale utdanningstilbud.
Ventelig vil denne type tilbud vil skape store endringer i utdanningssystemet
ved at den forandrer mten vi lrer p. Det gjelder eksempelvis Massive
Open Online Courses (MOOC), der hyere lresteder gir fri tilgang til
forelesninger og kursmateriell p internett, og som sprer seg med stor
hastighet i USA og Europa.34
Imidlertid kan det ikke vre slik at nettbaserte tilbud for utlendinger primrt
skal vre drevet av et nske om oppn kte statlige bidrag innenfor det
norske finansieringssystemet.
NHO mener at norske lresteder m st fritt til styre opptakene av
utenlandske studenter som kun har knyttet seg virtuelt til et norsk lrested
gjennom nettbasert undervisning og fortsatt oppholder seg i hjemlandet.
Imidlertid skal denne form for undervisning skje p basis av selvkost og
kommersielle prinsipper uten noen form for offentlig subsidiering. Etter vr
mening vil ikke dette bryte med gratisprinsippet fordi institusjonene allerede
har anledning til ta brukerbetaling, blant i forbindelse med etter- og
videreutdanning.

Doktorgradsstudentene
Doktorgradsutdanningen i Norge er primrt finansiert av det offentlige. Den
vanligste finansieringsmten er opprette egne stipendiatstillinger bekostet
av lrestedene og Norges forskningsrd. Stipendiatene er ansatt p
midlertidig basis ved universitetene eller andre forskningsinstitusjoner for tre

32 Wiers-Jenssen 2013, Utenlandske studenter i Norge, ss. 26-28.

33 Aftenposten 25. februar 2014, Fr millioner for nettstudenter;
Aftenposten 27. februar 2014, Studenter forsvinner fra studiestedet.
34 NHO 2014, Lringslivet, s. 17.
22
r, eller fire hvis de innbefatter 25 prosent undervisningsplikt i tillegg til
studiene.35
En evaluering av doktorgradsutdanningen i Norge konstaterer at
finansieringen av den er gunstig sett i et internasjonalt perspektiv.36 Selv om
underskelser indikerer at halvparten av ferdige doktorgradskandidater med
utenlandsk statsborgerskap tar seg jobber i Norge, er det bekymringsfullt at
halvparten drar. Dette betyr at rundt 250 ferdige, utenlandske
doktorgradskandidater rlig forlater Norge etter at norske skattebetalere har
bekostet hele deres forskerutdanning.
Siden det meste av doktorgradsutdanningen er finansiert av lrestedene og
Forskningsrdet i form av midlertidige stipendiatstillinger, m det legges til
grunn at disse stillingene er opprettet p basis av grundige vurderinger om
faglige behov. Videre m det forutsettes at faglige vurderinger ogs ligger til
grunn nr lrestedene velger la studenter med utenlandsk statsborgerskap
bekle stipendiatstillingene. Dersom man nsker at flere av de ferdige
doktorgradskandidatene med utenlandsk statsborgerskap skal ske en
forskerkarriere i Norge, m dette skje gjennom generelle virkemidler som
ogs retter seg mot norske statsborgere, som for eksempel innstegsstillinger,
jamfr den siste stortingsmeldingen om forskning.37 Videre, dersom man
nsker at flere av doktorgradskandidatene med utenlandsk statsborgerskap
skal ske seg jobber i norsk arbeidsliv fremfor dra til utlandet etter endt
utdanning, m ogs dette skje som del av generelle tiltak rettet mot alle
ferdige kandidater. Det m vre opp til arbeidsgiverne selv avgjre hvem
de vil ansette.
Personer med utenlandsk statsborgerskap utgjr n over en tredjedel av
ferdige doktorgradskandidater fra norske lresteder. Denne hye andelen
kan naturligvis vre et tegn p at det norske forskningssystemet er vitalt,
attraktivt og konkurransedyktig, som den siste stortingsmeldingen om
forskning hevder.38 Imidlertid kan nok deler av attraktiviteten tilskrives at
Norge har en konomisk meget gunstig doktorgradsutdanning internasjonalt
sett.39 Nr andelen med utenlandsk statsborgerskap p f r har vokst til
utgjre over en tredjedel av samtlige ferdigeksaminerte
doktorgradskandidater, er det grunn til reise sprsmlet om den hye
utenlandske andelen p sikt kan bidra til fortrenge doktorgradsstudenter
med norsk statsborgerskap.

En mte sikre at flere doktorgradskandidater sker seg mot norsk

nringsliv etter endt utdanning kunne vre la en strre del av de ordinre
stipendiatmidlene bli overfrt til ordningen med Nrings-ph.d., som startet
opp i 2008. Nrings-ph.d. er en trerig forskerutdanning, der kandidatene tar
en ordinr doktorgrad samtidig som de er ansatt i norske bedrifter.

35 Thune m.fl. 2012, PhD Education in a knowledge society An evaluation

of PhD education in Norway, s. 20.
36 Thune m.fl. 2012, PhD Education in a knowledge society An evaluation
of PhD education in Norway, s. 20.
37 Meld.St. 18 (2012-2013) Lange linjer kunnskap gir muligheter, s. 98.
38 Meld.St. 18 (2012-2013) Lange linjer kunnskap gir muligheter, s. 96.
39 Wiers-Jensen 2013, Utenlandske studenter i Norge, s. 22.
23
Problemstillingene kandidatene tar for seg i sin forskning har klar relevans
for bedriftene de jobber i. Nrings-ph.d. stipendiaten fordeler sin tid mellom
bedrift og gradsgivende institusjon. Bedrifter som inngr avtale om Nrings-
ph.d. fr et rlig konomisk tilskudd fra Norges forskningsrd som tilsvarer
maksimalt 50 prosent av gjeldende stipendiatsats i tre r. Pengene gis som
prosjektsttte til bedriften og ikke som personlig stipend til den
ansatte. Den ansatte i bedriften m ha opptak p et ordinrt
doktorgradsstudium.40

Videre kunne det vre aktuelt overfre ordinre stipendmidler til den nye
ordningen for offentlig sektor ph.d., som innfres i 2014. En Offentlig
sektor-ph.d. er modellert etter samme lest som Nrings-ph.d. ordningen. En
offentlig virksomhet fr sttte fra Forskningsrdet til at en ansatt i
virksomheten kan gjennomfre en doktorgrad. I trd med mlsettingen for
ordningen m doktorgradsarbeidet vre relevant for virksomhetens
ansvarsomrde og virksomhetens langsiktige kompetansebehov. Kandidaten
som skal ta en Offentlig sektor-ph.d., m kvalifisere for opptak til et
doktorgradsprogram ved en doktorgradsgivende institusjon. Forskningsrdet
vil gi tilskudd til doktorgradsarbeidet med inntil 50 prosent av kostnadene,
begrenset oppad til halvparten av den til en hver tid gjeldende
stipendsatsen.41

Utvekslingsstudentene
Programmer for internasjonal studentutveksling bidrar til kt internasjonal
forstelse og knytter nettverk til land som er viktige for norsk nringsliv.
Det er viktig at Norge deltar i programmer for studentutveksling med land
som er srlig viktige som eksportmarkeder og kilder for kunnskaps- og
teknologiutvikling. Det mest sentrale av disse er EUs Erasmus programmer,
der Norge har deltatt siden 1992. Utvekslingsstudenter fra ES-omrdet skal
behandles p like vilkr som norske studenter.

Kvoteordningen for studenter fra utviklingsland

Norge har en egen kvoteordning for studenter fra utviklingsland og land p
Vest-Balkan, i st-Europa og Sentral-Asia. Disse kan ske sttte gjennom
Lnekassen til studier ved et norsk lrested. rlig studerer 1100 studenter i
Norge under kvoteordningen. 800 av disse er forbeholdt studenter fra
utviklingsland, mens 300 er forbeholdt studenter fra land p Vest-Balkan, i
st-Europa og Sentral-Asia.
Formlet med kvoteordningen er frst og fremst bidra til
kompetansebygging i studentenes hjemland. Dette skjer ved at studentene
forutsetningsvis returnerer til sine hjemland med relevant kompetanse.
Nesten alle norske institusjoner for hyere utdanning er med i
kvoteordningen. Alle lresteder med studietilbud som er godkjent av
NOKUT kan ske om ta opp studenter under ordningen. Lrestedene
rekrutterer studentene selv. Hovedregelen er at studentene skal tas opp

40 NFR april 2011, Nrings-ph.d.

41 NFR 2014, Retningslinjer Offentlig sektor ph.d.
24
gjennom samarbeidsavtaler mellom det norske lrestedet og institusjonene i
studentenes hjemland. Studentene sker direkte til lrestedene hvor de
nsker opptak. Norske lresteder sker Senter for internasjonalisering av
utdanning (SIU) hvert tredje r om f tildelt kvoteplasser for en periode p
tre studier.42

42 http://www.siu.no/nor/Hoeyere-utdanning-og-forskning/Samarbeid-med-
utviklingsland/Kvoteordningen
25
Kvoteordningen er en del av det norske bistandssamarbeidet. Hensikten er at
studenter fra utviklingsland, Vest-Balkan, st-Europa og Sentral-Asia, skal
f utdanning ved norske lresteder, hvoretter studentene skal vende hjem for
bruke sin utdanning til gavn for sine respektive hjemland.
Kvoteordningen har eksistert i snart 40 r. Frem til i dag har det ikke vrt
foretatt noen grundig evaluering av hvorvidt ordningen fungerer etter
hensikten, det vil si at den gir et kompetanselft i hjemlandet snarere enn
hjerneflukt.
Konsulentselskapet Damvad har p oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
evaluert kvoteordningen. Evalueringen konkluderer at kvoteordningen har
hatt forholdsvis stor effekt i forhold til ordningens utviklingspolitiske
mlsettinger. Ordningen har hatt begrenset effekt nr det gjelder
internasjonaliseringen av hyere lresteder i Norge. 43 De fleste studentene
under kvoteordningen kommer til Norge frst og fremst p grunn av den
finansielle sttten, og ikke ndvendigvis fordi de nsker studere i Norge. 44
Opplysninger fra Lnekassens registre peker i retning av at 70 prosent av
studentene fra utviklingsland har forlatt Norge etter fullfrte studier. Raten er
noe lavere for studenter fra land i st-Europa og Sentral-Asia. 45 Imidlertid
understreker Damvad at disse dataene ikke sier noe om studentene har vendt
tilbake til sine hjemland. Damvads egen underskelse indikerer at rundt
halvparten av studentene har returnert til sine opprinnelsesland, men denne
andelen kan vre hyere, blant annet fordi underskelsen ikke har fanget
opp kinesiske studenters atferd i tilstrekkelig grad. 46 P den annen side sier
ikke underskelsen noe om hvorvidt disse studentene forblir i sine hjemland
over lengre tid.
Damvad argumenterer for fjerne lne-mekanismen fra kvoteordningen og
omgjre den til et rent stipendtiltak. Damvad mener dette vil pne for
alternative og mer hensiktsmessige administrative endringer. Det vil ikke
lenger vre ndvendig at Lnekassen er inne i ordningen og de norske
utdanningsinstitusjonene kan bli gitt det meste av det administrative ansvaret
ved forvalte studentenes stipend. Damvad mener at Senter for
internasjonalisering av utdanning (SIU) primrt br ha en strategisk rolle i
ordningen.47
Damvads evaluering tyder p at noe over halvparten av studentene under
kvoteordningen returnerer til sine hjemland. Dette er etter NHOs mening en
bekymringsfull lav andel for en ordning som har kompetanseoppbygging i
utviklingsland som sikte. Det br diskuteres om det kanskje er mest
hensiktsmessig legge ned ordningen og heller styrke NORADs ordninger.

43 Damvad 2014, Evaluation of the Quota Scheme 2001-2012, s. 85.

44 Damvad 2014, Evaluation of the Quota Scheme 2001-2012, ss. 42-43.
45 Damvad 2014, Evaluation of the Quota Scheme 2001-2012, s. 8.
46 Damvad 2014, Evaluation of the Quota Scheme 2001-2012, s. 60.
47 Damvad 2014, Evaluation of the Quota Scheme 2001-2012, ss. 10-11.
26
Frem til 2014 hadde NORAD to ordninger som er aktuelle i denne
sammenheng. Den ene har vrt Nasjonalt program for utvikling, forskning
og utdanning (NUFU), som har vrt et program for styrking av akademisk
kompetanse, basert p initiativ fra forskere og institusjoner i Sr og deres
partnere i Norge. Den andre ordningen har vrt NORAD's Programme for
Master Studies (NOMA), som har gitt konomisk sttte til master utdanning
ved hyere lresteder i Sr i samarbeid med norske institusjoner. I 2014 har
NORAD sltt sammen disse to ordningene til The Norwegian Programme
for Capacity Development in Higher Education and Research and
Development (NORHED). NORHEDs ml er bidra til kapasitetsutvikling
av hyere utdanning og forskning i skalte lav- og middelinntektsland, de
fleste i Afrika og Asia. NORHED prosjekter kan vre utvikling av
institusjoner; kompetanseoppbygging gjennom Master- og PhD-utdanning,
samt gjennom Post Doc stipendiater; styrking av administrativ og
vitenskapelig infrastruktur; og kt tilgang p hyere utdanning. 48 NORHED
programmets allsidige tiltak for utvikle hyere utdanning og forskning i
selve hjemlandene synes vre en riktig strategi i forhold til mlene om
konomisk og demokratisk utvikling. NORHED programmets tilnrming
reduserer trolig risikoen for hjerneflukt i strre grad enn ordninger der
studenter fra lav- og middelinntektsland kommer til Norge for studere.
Dersom man velger opprettholde kvoteordningen, br Senter for
internasjonalisering av utdanning (SIU) ha det samme administrative
ansvaret som i dag. Det br vre en sentral instans som vurderer inntak og
fordeling av kvoter ut fra nasjonale politiske mlsettinger. Dette er enda mer
pkrevd i en ordning som Damvad selv konstaterer "stort sett er drevet av
engasjerte enkeltpersoner p instituttniv". 49 NHO vil advare mot gjre
kvoteordningen om til en ren stipendordning. Ordningen synes allerede
vre tilstrekkelig konomisk gunstig, i og med at de fleste studenter under
ordningen oppgir finansielle motiver for at de velger komme til Norge. En
ren stipendordning vil vre en urimelig forskjellsbehandling i forhold til
norske studenter og andre grupper utenlandsstudenter.

48 NORAD 2014, Norwegian Programme for Capacity Development in

HIgher Education and Research and Development (NORHED), s. 2.
49 Damvad 2014, Evaluation of the Quota Scheme 2001-2012, s. 8.
27
Kilder
Aftenposten 14. september 2012, Vil ta betalt fra utenlandske studenter.
Aftenposten 25. februar 2014, Fr millioner for nettstudenter.
Aftenposten 27. februar 2014, Studenter forsvinner fra studiestedet.
Arnesen, Clara se, Stren, Liv Anne og Wiers-Jensen, Jannecke 2012,
Arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med utdanningen blant ulike grupper
av nyutdannede, Rapport 39/2012, Nordisk institutt for studier av
innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Oslo.
Bruen Olsen, Terje 2012, Med doktorgrad i arbeidslivet, Rapport 41/2012,
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU),
Oslo.
Bruen Olsen, Terje 2013, Utlendinger med doktorgrad hvor ble de av?
Rapport 17/2013, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og
utdanning (NIFU), Oslo.
Dagens Nringsliv 1. november 2013. F tar doktorgrad i utlandet.
Damvad 2013, Integrating Global Talent in Norway: Survey Report, Study
sponsored by Abelia, Akademikerne, The Research Council, NHO, Tekna
and SIU, Oslo.
Damvad 2013, Integrating Global Talent in Norway: Statistical Report,
Study sponsored by Abelia, Akademikerne, The Research Council, NHO,
Tekna and SIU, Oslo.
Damvad 2014, Evaluation of the Quota Scheme 2001-2012 Assessing
impact in higher education and development, Oslo.
ESU 2013, Compendium on Financing of Higher Education Final Report
of the Students' Future Project, The European Students' Union, Brussels.
European Commission 2012, National Student Fee and Support Systems,
2011/12, European Commission, Brussels.
KD 2013, Tilstandsrapport Hyere utdanning 2013,
Kunnskapsdepartementet, Oslo.
KD 2014, Tilstandsrapport Hyere utdanning 2014,
Kunnskapsdepartementet, Oslo.
KD 2014, Forskningsbarometeret 2014, Kunnskapsdepartementet, Oslo.
Meld. St. 18 (2012-2013), Lange linjer kunnskap gir muligheter,
Kunnskapsdepartementet, Oslo.
NFR april 2011, Nrings-ph.d., faktaark, Norges forskningsrd, Oslo.
NFR 2012, Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og
indikatorer, Norges forskningsrd, Oslo.
NFR 2014, Retningslinjer Offentlig sektor ph.d. Norges forskningsrd, Oslo.
NHO 2011, Kompetanse og utdanning et kompetansepolitisk dokument,
Nringslivets Hovedorganisasjon, Oslo.
NHO 2011, Opptrapping 2030 Et forskningspolitisk dokument,
Nringslivets Hovedorganisasjon, Oslo.
NHO 2014, Lringslivet, Nringslivets Hovedorganisasjon, Oslo.
NIFU februar 2014, Doktorgrader i tall, Informasjon fra
Doktorgradsregisteret, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning
og utdanning, Oslo.
NORAD 2014, Norwegian Programme for Capacity Development in HIgher
Education and Research and Development (NORHED), Direktoratet for
utviklingssamarbeid, Oslo.
NOU 2012: 2, Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU, Norges
offentlige utredninger, Oslo.

28
NSD/DBH 2012, Utenlandske studenter i Norge, Norsk
samfunnsvitenskapelig datatjeneste/Database for hyere utdanning, Bergen.
Piro, Fredric Niclas m.fl. 2013, Langsiktig kunnskapsutvikling p
nringslivets premisser? Evaluering av Nrings-ph.d.-ordningen. Rapport
2013/2, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
(NIFU), Oslo.
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) For budsjettret 2014- Endring av Prop. 1
(2013-2014) Statsbudsjettet 2014, Finansdepartementet, Oslo.
SIU 2012, Mobilitetsrapport 2012, Rapport 04/12, Senter for
internasjonalisering av utdanning, Bergen.
SIU 2012, Omdmmeunderskelse blant internasjonale studenter i Norge,
2012, Senter for internasjonalisering av utdanning, Bergen.
SIU 2014, Mobilitetsrapport 2013, Rapport 01/14, Senter for
internasjonalisering av utdanning, Bergen.
Thune m.fl. 2012, PhD Education in a knowledge society An evaluation
of PhD education in Norway, NIFU Report 25/2012, Nordic Institute for
Studies in Innovation, Research and Education, Oslo.
Universitetskanslermbetet 2013, Universitet och hgskolor rsrapport
2013, Rapport 2013: 2, Stockholm.
Wiers-Jenssen, Jannecke 2013, Utenlandske studenter i Norge,
Arbeidsnotat 12/2013, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning
og utdanning (NIFU), Oslo.

29