You are on page 1of 2

Bakgrunn

Nepal har en lang historie med diktatoriske kongedmmer. Motstand


mot dette frte til borgerkrig i perioden 1996-2006 mellom
maoistgeriljaen og myndighetene. Maoistene vant krigen og Nepal ble
republikk i juni 2008, med pflgende politiske utfordringer.
Det frste demokratiske valg i Nepal ble holdt i 1959, men bare 18
mneder senere erklrte kongehuset demokratiet for mislykket.
Politiske partier ble forbudt og medlemmer arrestert, og dannet i 1962
en ny styreform kalt panchayat (landsbyrd), et partilst system
basert p en form for lokalt demokrati, men fortsatt med et sterkt
kongedmme i det politiske sentrum.
Nytt forsk p demokrati
Panchayat-systemet brt sammen i 1990. Voldelige demonstrasjoner
frte til at kong Birendra gikk med p en revidering av monarkiet. Det
unge demokratiet fikk raskt problemer: Omfattende korrupsjon og kaos
i politikken svekket tilliten til politikerne. Befolkningen i et av verdens
fattigste land var misfornyde med landets ledere og Nepals
manglende utvikling. I denne situasjonen etablerte maoistene seg p
den fattige, nepalesiske landsbygda.
Nepal blir republikk
Inntil Nepal ble republikk i mai 2008, hadde landet mesteparten av sin
historie blitt styrt av konger eller familiedynastier. Politikken domineres
av partiet til den tidligere maoistgeriljaen (UCPN-M), og Den
nepalesiske kongressen (NC). Vren 2008 ble det avholdt nye valg som
endte med at maoistene dannet en koalisjonsregjering
Ny grunnlov
Etablering av en ny grunnlov var lenge ansett som siste fase i en
fredsprosessen som startet da maoistene la ned vpnene i 2006. Det
ble enighet om en ny grunnlov frst 20. september 2015. Grunnloven
muliggjr en mer desentralisert og sekulr (religionsfri) styreform.
Enigheten kom i kjlevannet av det store jordskjelvet fem mneder
tidligere. Til tross for enighet i parlamentet om den nye grunnloven,
som ogs stttes av de aller fleste i Nepal, skapte endringene voldelige
protester i gatene. Titalls demonstranter mistet livet i sammenstt
med politiet. Misnyen var spesielt rettet mot at den politiske makten
skulle desentraliseres.

You might also like