Trekonstruksjoner dimensjonering etter Eurokoder

Colorline Oslo/Kiel 11. og 12. november 2010

NS-EN 1991-1-3 Snlaster

Snlasttilfeller - ogs de som ikke dekkes av standarden

Hvard Thorsrud
Kartro - ITW Constuction Products AS

Hvilke andre byggematerialer har slike egenskaper?

SNLASTER
1949
1969
1970
1979
1990
2001

2003

Byggeforskrift 150 kg/m2. Formfaktor 1,0 til 30 , lineart til 0 ved 60

Byggeforskrift kommunene bestemmer 100/200/300 kg/m2
1. laststandard NS 3052. 1,5 kN/m2 generelt. Snsonekart 1,5/2,5/>2,5
kN/m2. Samme formfaktorer
NS 3479 med meteorologiske mlinger som grunnlag. Formfaktor 1,2 for
30 . Senere redusert til 1,0 i henhold til mlinger til Hyb
Termisk faktor innfrt
NS 3491-3 tilpasset prEN 1991-1-3 med formfaktor 0,8 til og med 30
Lastsituasjoner med sndriver, dvs. 0,5 1 p hver side av opphoping
Linjelast p utstikk
NS-EN 1991-1-3 lastsituasjoner med snopphoping pga. topografi
(tilleggssn)

Snlast p tak:
s=

C e C t sk

Tas vare p av

og

for lavereliggende takflater

Eksepsjonell sn som ulykkeslast skal ikke benyttes i Norge

Formfaktoren

i standarden er rene topologifaktorer (tilleggssn) og

representerer ikke omfordeling av sn (sndriver) hvor sn flyttes fra ett

omrde til et annet

Er en god regel er at

Det tas ikke hensyn til

i gjennomsnittet p taket ikke skal vre strre enn 1,0

avtar med kende snlast (Hyb)

IKKE SNDRIVER- MEN AVRASING [case (ii) og (iii)]

2 (Hyb)
1

: Avrasing nr

Min.

> 30

1 = 0,8 med snfangere

Eksempel Hatlestrand (sr for Bergen) 2010

Snlast 2000 N/m2 (NS 3491-1-3)
Tak 100 m bredde (36000 m2) med 2 takvinkel
tsn = 0,75 m
1500 N/m2 ( = 0,8) - noen
dager gammel sn, temperatur minus 5 -10
5 dager med 16,7 mm regn/sludd, tsn = 0,67m
2250 N/m2 ( = 0,8), temperatur rundt null
Ytterligere sludd (0 ) i noen dager temperatur
rundt null
|
0,45 m gjennomvt sn + is/oppdemmet vann
3000 N/m2 > Bruddlast sn p tak: 2160 N/m2

Kun lokalt lasttilfelle p utstikket

Ikke i tillegg til ordinre lastkombinasjoner!

m
Maks. 1,5

se = k s2/ < 1,5 x s [N/m]

> 600 m.o.h.:
200-600 m.o.h.:
(< 200 m.o.h.:

k =1
k = (H-200)/400
k = 0)

Det kan antas at = 3 kN/m3

[N/m]

Dekkes av standarden:

Avledes fra standarden:

ogs mot vegger i store takopplett

Dekkes ikke av standarden:

Snfonner pga. topografi

Alltid
mindre enn
Case (ii)

= (b1 + b2)/2 h <

b1/2 ls (halv sn p overliggende tak)

> 15

h / sk

VINDRETNING

Ras

Sprsmlet er om ogs: ( s+

w)

< h / sk ?

1 sk
s sk

1 sk

maks.

w sk

Ingen sndriver nr h <

1 sk

1sk/

1 sk

Ingen sndriver
Hva med avrasing?

1 sk

Maks. hydeforskjell uten sndriver

Gamma 2,0

gamma 3,0

3,00
2,50

sk /

= 2,0 br benyttes

2,00
h

h=

1,50
1,00
0,50
0,00
1,50

2,50

3,50

4,50
Sk

5,50

6,50

Som lavtliggende flate tak (se forgende)

1,w
2

b1/2 ls (halv sn p overliggende tak)

= (b1 + b2)/2 h1 <

2,w

= (b1 + b2)/2 h2 <

h 1 / sk
h 2 / sk

> 15

= 0,8

= h / sk

Norsk NA
Det skal tas hensyn til snfangere og
last under avglidning.
(Verdier for 3 er ikke definert annet
enn for maks. 1,2. Antar som i EN)

Angstsn. Mer sn, ikke

bare omfordeling

Spesialtilfelle
> 60

2
2

= 90

= 1,6

Ingen snopphoping (ii) nr:

h

h3

<

h / sk

h = l3 (tg - tg

3)

tg = (l2 tg 2+l3 tg 3)/(l2+l3)

l2

l3

Avvik av snfonner ved ensidig/tosidig

hyere takflater
4v

= (b1 + lv)/2 h <

h / sk

ingen avrasing

Beregning for hyere tak bare p en

side (se foregende):
w

= (b1 + l1)/2 h <

med avrasing

h / sk )

b /2

h = b tg /2
4

b/ 2

= b tg /sk

er i tillegg til ordinr snlast ( 1)

Kilsperre ville f strst lastkning

b/4

4/2

h = 0,2 b tg

= 0,2 b tg /sk

Eksempler:
4

= 0,2*2*8,0 tg30/3,5 = 0,5

= 0,2*2*4,0 tg22/3,5 = 0,2

Med sndriver

Med sndriver

b/4
b/4
b/4

Med sndriver

nsker alle en fin og snrik vinter!

Takk for oppmerksomheten!