Design: Forsvarets mediesenter (FMS - 0527)

Soldathndboken
Velkommen til Forsvaret.
Denne boken er din til odel og eie.
Bruk den for hva den er verdt!
Utgitt av
Forsvarets personell- og vernepliktssenter 2015

Denne boken tilhrer:

................................................................................................................

Originalens tittel:
Soldathndboken
Produksjon og utgiver:
Forsvarets personellog vernepliktssenter
Trykk:
07 Media AS
Ansvarlig redaktr:
Sjef Forsvarets personellog vernepliktssenter
Foto:
Forsvaret
Forsidefoto:
Jonas Halse-Rygh / Hren
Layout:
Forsvarets mediesenter

Hamar 2015
M E R KE T
ILJ

241

501

Trykksak

Innhold

FORORD
HM Kong Harald V

10

I BEGYNNELSEN
I startfasen
14
Rekruttperiode p
KNM Harald Haarfagre
20
Sprsml og svar om
frstegangstjenesten 24
Fr A til i frstegongstenesta
26
konomi under frstegongstenesta 30
Permisjon 34
UNDERVEIS
Tjenesten videre
Nr det brenner p dass
Frstegangstjeneste i Brussel
Sikringsklarering
for tenesta di vidare
Et kaldt r p grensa
Leiarutdanning i Forsvaret
Lrling i Forsvaret

36
38
44
46
48
52
54

P FRITIDA
Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) 56
Forsvarets kompetanse- og
utdanningssenter (Fokus)
58
Velferdstenesta 60
Ein prat med feltpresten
62
Den myteomspunne militrmaten
64
Kjendiser om frstegangstjenesten
66
HARDE FAKTA
Trygg tjeneste et felles ansvar
70
Rettigheter og plikter
72
Vpenfakta 78
Bekledning, vask og vedlikehold
82
Frostskader 90
Frstehjelp 94
Fakta om Forsvaret
102
Kjerneverdiane i Forsvaret
108
Genderperspektivet i
militr sammenheng
110
Seksuell trakassering
114
Folkeretten i krig
116
Konsekvensar for deg som soldat
118
Egne notater
122

Forsvarets mediesenter (FMS - 0875)

VI HAR ALLTID KJEMPET FOR VRE VERDIER

DET SKAL VI FORTSETTE MED

I dag forandrer verden seg raskt og Forsvaret gjr det
samme. Forsvaret har de siste rene omstilt seg fra et mobiliseringsbasert invasjonsforsvar til et innsatsforsvar, som p
kort tid skal vre klart til innsats nr Norge trenger det.
Vre oppgaver spenner over et bredt omrde, fra daglige
operasjoner i Norge til deltakelse i internasjonale operasjoner
p Balkan, i Afghanistan, Adenbukta og Libya. I dag str vi
klare til rykke ut enten det gjelder tjuvfiske rundt Bjrnya
eller piratangrep i Somalia.

Et godt trent innsatsforsvar er Forsvarets viktigste

bidrag til kt samfunnssikkerhet. Vi skal fremover vre
p plass der det trengs. Og vi skal vre der raskt. Kompetente mennesker i kombinasjon med avansert utstyr skal
gjre oss enda bedre i stand til lse vr viktigste oppgave:
Verne om alt vi har og alt vi er.
Les mer om innsatsforsvaret p forsvaret.no

For alt vi har. Og alt vi er.

HM Kong Harald V

SOLDATHNDBOKEN

11

DET VIKTIGSTE FORSVARET AV NORGE

FINNES IKKE HER OPPE

Omdmmekampanje

Forsvarets mediesenter Ref. 0726

12

SOLDATHNDBOKEN

MEN HER INNE

Vpen kan ikke alene forsvare et land. Det norske

forsvar er summen av de verdier, holdninger
og prinsipper som bor i hver enkelt av oss. Og
forsvarets styrke kan mles i vr vilje til st opp
for dem.
Vi er et land rikt p naturressurser, og vi har mye
forsvare bde til lands og til havs. Men et lands
grenser finnes ikke bare p et kart, de finnes
inne i hver enkelt av oss.
Den strste rikdommen vi har, er den vi ofte
tar for gitt: Vr rett til tro, mene og si det vi vil.
Denne friheten forsvarer vi som enkeltindivider
hver dag, ofte uten tenke p det. Og nr vi gjr
det, er vi ogs med p forsvare de verdiene
som dette landet er bygget p.
I dag bestr Forsvaret av om lag 17.000 ansatte,
10.000 vernepliktige og 45.000 heimeverns
soldater. Dette er en nasjonal beredskap som
verner om mennesker, naturressurser og
infrastruktur.
Kravene til bli en del av Forsvaret vil i rene som
kommer bli store. Nye tider bringer med seg nye
trusler, og Forsvaret skal best av mennesker som
kan hndtere dem. Den viktigste egenskapen vil
fortsatt vre den som overgr alle typer vpen:
Evnen til bruke hodet.
Forsvaret har et vidt spekter av oppgaver, les mer
om utdanning og jobbmuligheter p forsvaret.no

SOLDATHNDBOKEN

I startfasen
Tjenesteplikten i Norge er 19 mneder. Vanligvis 12 mneder med frstegangstjeneste
etterfulgt av rlige repetisjonsvelser i Heimevernet. Det hele starter med intensiv opplring i
rekruttperioden. Her fr du grunnleggende soldatopplring, og du fr muligheten til pvirke hva
slags stilling du skal ha i resten av frstegangstjenesten.

Fr fremmte
Hva er ndvendig, og hva er lurt pakke
nr du skal mte til tjeneste? Generelt kan
man si at du under rekruttperioden, som
varer i 68 uker, fr utlevert alt du trenger
av klr og utstyr.
Det du trenger ta med er:
Innkallingen (for rabatt p buss, bt og
tog 90 % rabatt p NSB selv om du
reiser i sivilt)
Identifikasjon
Kontonummer for utbetaling av reisegodtgjrelse og dagpenger (om du ikke
har bankkonto m du opprette en fr
innrykk)
Toalettsaker og klesplagg for rstida
Eventuelt frerkort eller andre sertifikater
Kopier av vitneml og attester du mener
er relevante for Forsvaret
Matpakke til den frste dagen
Eventuelle ndvendige medikamenter
ioriginal emballasje
Dokumentasjon dersom du skal ske
om konomisk sttte
Vaksinasjonsattest om du har, og
eventuelle nye legeattester

14

Synstest for frerkort, som fs hos optiker,

dersom du bruker briller eller linser
Nr du planlegger hva annet du skal
pakke, husk at du vil ha begrenset med
skapplass til sivile ting. Kun en liten hylle i
skapet ditt (som lar seg lse med
hengels) er reservert for dine sivile eiendeler, alt annet m du oppbevare i en bag
eller koffert p eget ansvar. Tap av
gjenstander som ikke er ndvendige for
tjenesten, blir ikke erstattet av Forsvaret.
Her er en liste over ting som kan vre
greie ha, men som ikke er ndvendige:
Lommepenger: Tjenestetillegget utbetales
en gang i mneden. Vr oppmerksom p
at det kan ta 34 uker fr frste utbetaling
skjer. Ta derfor med lommepenger for
disse ukene i tilfelle du trenger kjpe
toalettsaker og andre ting.
Sivile klr: De frste ukene i rekrutt
perioden er det uniformsplikt, og behovet
for sivilt ty er minimalt. Sivilt underty er
tillatt. Etter hvert vil du kunne bruke sivilt
ty etter tjenesten og i helgene. Etlurt tips

er pakke lett, et par klesskift br holde.

Treningsklr: Du fr ogs utlevert militre
treningsklr og joggesko, men ikke alle
synes dette er like komfortabelt bruke,
spesielt gjelder dette joggesko. Normalt
gis det tillatelse til bruke sivile treningsklr og joggesko.
Armbndsur: Punktlighet er viktig i
rekruttperioden; alt gr p tid, og mobil
telefon som klokke er ikke tillatt. Ta med
den rimelige typen.
Underholdning: Tidsfordriv mellom
slagene. Laptop, kortstokk, spill eller
musikkspiller kan vre fint ha. Husk at
tyveri kan forekomme, pass derfor p
lse inn verdisaker. Velferden i de fleste
leirer har dessuten utln av spill og bker.
Gnagsrteip: Noen fr gnagsr lettere enn
andre. Under rekruttperioden vil det bli
flere lange marsjer, og gode forberedelser
kan srge for at gnagsr unngs.

SOLDATHNDBOKEN

Hudpleieprodukter: Under frstegangs

tjenesten blir du utsatt for alskens vr og
vind, og dette kan g ut over huden. En
liten boks eller tube vaselin tar liten plass,
og hjelper bde mot trre lepper og
hender. P vintervelse kan det lnne seg
ta med en fet krem med lav
vannprosent.
Vtservietter: P feltvelse bor man tett
sammen, og har ikke tilgang til dusj. Da
kan det vre greit ta en kattevask med
vtservietter n og da. P vintervelse kan
det lnne seg oppbevare vtserviettene
p kropp, s de ikke fryser.
Negleklipper: Fordi det er praktisk.
Quickshine skopuss: Svart krem og svamp.
Nypussede sko er et krav til hver
oppstilling. Quickshine er ingen
erstatning for skokrem og brste, som du
fr utlevert i rekruttperioden, men kan
vre tidsbesparende ved hurtig fjerning
av stv og smuss som fester seg p
skoene i lpet av dagen.

SOLDATHNDBOKEN

15

I startfasen

16

SOLDATHNDBOKEN

FAKTA
Hodelykt: Under feltvelse kan du raskt bli
den mest populre p laget med en god
hodelykt. Forsvarets lommelykt blir
utlevert som lagsutstyr, men en hodelykt
frigjr begge hender som gjr det
lettere pusse vpen, rydde, varme mat
eller spise i et trangt og mrkt
syvdukertelt.
Multiverkty (Leatherman): Kan vre
hendig ha.
Hrstrikk / spenner: Langt hr skal enten
vre i en ball eller en flette. Mellomlangt
hr skal vre i strikk s langt det gr og
resten skal i spenner inntil hodebunnen.
Kort hr som ikke rekker til skjortekragen
kan vre lst, men det er en fordel ta
luggen vekk fra ansiktet med en spenne
eller to. Strikker og spenner skal vre
likest mulig hret i farge.
Stort hndkle: Hndklrne du fr i
Forsvaret er ganske sm, og egner seg
ikke til g med rundt i gangene p
kaserna.
Spesielt for jenter
Bind/tamponger: I tilfelle det er begrensede
muligheter for f kjpt riktig merke og
strrelse i eller i nrheten av leiren, kan
det lnne seg ta med seg et lite lager.

SOLDATHNDBOKEN

De frste dagene
I hvilken rekkeflge ting skjer i
begynnelsen, varierer noe fra avdeling til
avdeling og kontingent til kontingent,
men hovedsakelig handler de frste par
dagene om formaliteter og organisering.
Dersom helsen din har endret seg
betydelig siden sesjon, kan det lnne seg
sende Forsvarets personell- og vernepliktssenter en legeattest om dette fr
innrykk, slik at du ikke risikerer mte bare
for bli hjemsendt umiddelbart.
Du og de andre rekruttene blir delt inn i
kompanier, tropper og lag, og fr tildelt rom
som tilsvarer denne organiseringen. Dere vil
f en omvisning i leiren, og ta en tur innom
depotet for f utlevert klr og utstyr. P
depotet kan det bli litt stress og mas, men ta
deg s god tid som mulig til finne ting
som faktisk passer din kropp. Husk: L str for
liten og S str for stor p Forsvarets klr!
Det kan bli noe venting mellom forskjellige
poster de frste dagene. Ting tar tid! Vr
forberedt p dette, og gjr det beste ut av
ventetiden. Benytt gjerne anledningen til
bli bedre kjent med dine medrekrutter.

Veiledning i skikk og bruk for Forsvaret

er en veiledende hndbok for hvordan
man skal te seg til hverdag og fest.
Detflgende utdraget fra denne boken
dreier seg om honnrreglementet:
Militr honnr
Honnr med avdeling eller enhet
avgis i henhold til forsvarsgrenenes
bestemmelser. Militrt personell i
uniform avgir honnr til en overordnet. Det er blitt vanlig at man i
tillegg til honnr, uttrykker en muntlig
hilsen, som for eksempel god dag,
kaptein! og lignende. Man ser alltid
p den man hilser p, og uansett
antrekk m man ikke ha sigarett, sigar
eller pipe i munnen, eller hendene i
lommene.
Nr nasjonalsanger synges eller spilles,
skal militrt personell som ikke er
under kommando i avdeling, innta
rettstilling (grunnstilling) og avgi
honnr. Det samme gjelder nr faner
passerer eller nasjonalflagget heises
eller fires. Militrt personell
i uniform som mter et begravelses
flge, gjr holdt og front og hilser.
Erman sivilkledd, stanser man og tar
av hodeplagget.

17

I startfasen

18

SOLDATHNDBOKEN

Rekruttperioden
Hvis du trodde at du kunne kle p deg, st
og g fra fr, tok du feil. Orden er et viktig
element i den militre hverdagen, og en
god del tid vil g med til lre gjre
enkle ting riktig. Du vil lre hvilke
uniformsplagg som kan kombineres, og
hvordan de skal bres. Du skal lre
hvordan rommet skal ryddes og vaskes,
og hvordan de militre effektene skal
pakkes i skap og i sekk. re senga
ordentlig og pusse skoene til de skinner
blir dine nye hobbyer.

raskt og presist, men fremfor alt

hndtere vpenet p en sikker mte. Du
skal lre unng farlige situasjoner, men
ogs hndtere disse nr de oppstr. For
eksempel blir det kurs i grunnleggende
frstehjelp og drilling p bruk av
verneutstyr.

Du skal selvflgelig alltid vise dine

medmennesker respekt, men dine overordnede skal du vise helt spesifikke tegn
p respekt. Du vil lre tiltale dine overordnede riktig, og hilse til dem, eller
gjre honnr, som det heter. Du skal ogs
lre st og g p geledd, noe som kalles
for sluttet orden, eller slo.

Etter hvert fr du muligheten til pvirke

hvilken tjenestestilling du skal ha etter
rekruttperioden. Er du i Luft- eller
Sjforsvaret, har du de fleste muligheter
innenfor disse forsvarsgrenene pne. Er du i
Hren, vil dine videre valgmuligheter
naturlig nok vre avhengige av hvilken
avdeling du tilhrer.

For bli en god soldat, m du lre deg

mye og tilegne deg mange nye ferdigheter. Det blir svrt variert undervisning:
utendrs og i klasserom, praktisk og
teoretisk.

Fr eller senere skal du delta i det som kalles

en feltvelse. Slike velser foregr, som
navnet indikerer, i felten. P en slik velse
blir du testet i alle mulige ferdigheter,
hovedsakelig i en simulert kampsituasjon.
Du bor tett i telt, er p vakt dgnet rundt og
fler kanskje for frste gang p ordentlig at
du ikke er sivilist lenger.

Svrt mye dreier seg om sikkerhet. Nr

du fr utdelt vpen, skal du lre skyte

SOLDATHNDBOKEN

Samarbeid er et annet emne det

fokuseres mye p, bde av sikkerhets- og
effektivitetshensyn. Det vil ogs bli brukt
en del tid p fysisk trening; bde styrke og
utholdenhet er viktig.

Du har naturlig nok ikke tilgang til dusj,

og skal du p do, m du benytte deg av
en brbar konstruksjon som populrt
kalles bsj & carry, eller BC.
Jenter kan oppleve problemer rundt det
f mensen ute i felt. Du er ofte i aktivitet,
og tid til toalettbesk er ikke alltid
prioritert eller mulig. Bde ved bind og
tamponger er det fordeler og ulemper.
Snakk med befalet ditt hvis du lurer p
noe i forbindelse med dette.
Selv om det er mye du skal gjennom i
rekruttperioden, blir det ogs en del fritid.
Mange ettermiddager/kvelder og helger
str helt til din disposisjon. Da kan du
reise utenfor leiren om du vil, ta kurs i regi
av Fokus (tidligere voksenopplringen),
eller du kan benytte deg av de mange
tilbudene til velferdstjenesten.

19

Rekruttperiode p
KNM Harald Haarfagre
Rekruttskolen KNM Harald Haarfagre p Madla er, som de fleste andre rekruttskoler, en stor leir og
en overgangsfase fra det sivile til det militre liv. Madla skiller seg ut fra andre rekruttskoler ved at
den betegnes som om den er en bt. Rom kalles lugarer, og andre sjmetaforer brukes hyppig.
Madla er en rekruttskole for bde
Sjforsvaret og Luftforsvaret. Vanligvis
har bde Sjforsvaret og Luftforsvaret 2
kompanier hver. I hver kontingent er det
ca. 900 soldater, noe som betyr at det
hvert r er over 3600 rekrutter p Madla!
Klar til morgeninspeksjon
N skal vi ha stikkprver av barbering,
antrekk og skopuss! Lugar 7 og 12
trekk frem! lyder det fra befalet. Det er
kompanioppstilling p Madla. Klokken
er kvart p sju og rekruttene har brukt
morgentimene p morgenstell, vasking,
skopussing og barbering. Det har gtt tre
uker siden de mtte opp p Madla klare
til frstegangstjeneste. Morgenrutinene
begynner sitte, klesskapene har n fine
tellekanter og sengen er strukket og redd
opp. N skal noen tilfeldige bli kontrollert.
Rekruttene p lugar 7 og 12 stiller seg
opp p en linje foran kompaniet for bli
inspisert. Kompanisjefen, kapteinlytnant
Knudsen, sjekker hver rekrutt nye. Her

20

gjelder det ha alt p stell. Han stryker

hndbaken under haken p soldatene
og leter etter skjeggstubber, og sjekker
alt fra hrklipp til skopuss.
I dag var det mye bra! Bortsett fra noen
smfeil med antrekk og skopuss, s ser det
meste greit ut, sier kompanisjefen. Befal
og rekrutter puster lettet ut.
3. komp! Rett! Tre av!
Hver tropp gr hvert til sitt, klare for en ny
dag i rekruttperioden.
Rekruttskolen er grunnutdanningen
Rekruttskolen er en tte ukers
periode hvor du fr grunnleggende
soldatopplring for kunne utfre resten
av frstegangstjenesten. Det skal vre
en god overgang fra det sivile til det
militret livet. Selv om dagene til tider
vil bli bde hektiske og utfordrende,
kommer du til ha gjort mange nye
erfaringer og ftt mange nye venner
nr du forlater rekruttskolen.

VPEN
REGLENE
Disse vpenreglene skal alle rekrutter
kunne:
1. B
 ehandle alltid alle vpen som om
de er ladd.
2. P
 ek eller sikt aldri p noe du ikke er
beredt p bekjempe. *
3. A
 vsikre vpenet frst i det yeblikk
vpenet rettes mot mlet.
4. H
 old fingeren av avtrekkeren til
siktene er p mlet og du har til
hensikt skyte.
5. K
 jenn ditt ml, hva som er rundt,
foran og bak det.
* Unntak fra regel 2 kan gjres p ordre,
jf. UD 21.

Den strste overgangen var vel det

SOLDATHNDBOKEN

SOLDATHNDBOKEN

21

Rekruttperiode
mtte st s tidlig opp, sier Christian ien (21). ien, Alexander
Hansen og Remi Kronstad er p samme tropp p KNM Harald
Haarfagre.
Jeg er vant med st opp tidlig. At t-skjortene skulle ha
brettekanter var derimot uvant, sier Kronstad (22).
Det var annerledes enn alt det jeg har opplevd tidligere. Disiplin og
sengestrekk var hardt venne seg til den frste uken, men etter hvert
venner man seg til det, sier Hansen (20).
Og avholdet fra kontakt med det motsatte kjnn! legger ien til
og ler.
Blir fort kjent
De tre guttene fra tropp 1 i 3. kompani er romkamerater, eller
lugarkamerater som det heter p KNM Harald Haarfagre.
Det er interessant at alle fr utdelt uniform, det blir ikke noe skille
p folk. Mange mener kanskje at det er negativt, men jeg tror det er
viktig i oppstartsfasen. Det gjr at du blir kjent med folk du kanskje
vanligvis ikke blir kjent med i det sivile, sier ien.
Det var rart se de andre i troppen i noe annet enn uniform,
ettersom man kun har sett dem med marsjstvler og uniform i to
uker, legger Kronstad til.
De neste ukene vil by p blant annet feltvelse, sanitets
opplring, vpenlre og stridsteknikk for rekruttene.
Det kan bli ganske slitsomt, men det er samtidig utrolig gy, og
daglemmer du at du er sliten, sier Hansen.
Noen pakketips
Jeg tok med kortstokk og iPod, det viste seg vre lurt. Det er lett
bli kjent med de andre p rommet over et slag kort, og iPoden er
god ha til egne treningskter, sier Hansen.
Jeg tok med ministereoanlegg. Det gir god stemning p rommet

22

SOLDATHNDBOKEN

og gjr morgenvasken litt hyggeligere, sier Kronstad.

Egne joggesko er ogs lurt. Jeg glemte ta med pc, den savner jeg,
sier ien.
Selv om man fr utdelt alt ndvendig utstyr av Forsvaret er det
mange som foretrekker ha med eget underty og joggesko.
Utenom dette tillates det ikke annet bruk av sivil bekledning
sammen med uniform.
Selv om vi fikk beskjed om ta med lite sivile klr, var det greit
ha med to-tre skift. Det tar gjerne et par dager fr man fr uniformen
utlevert, og det er greit ha litt ty nr det er landlov og man drar
p fest med de andre p troppen, sier Kronstad. Landlov er det
samme som permisjon.
Hyggeligere enn forventet
Bde ien, Hansen og Kronstad har befal som er like gamle som
seg selv eller yngre.
Hvordan er det ta imot ordre fra noen p din egen alder?
Det er egentlig veldig greit. Befalet her er strenge, men ikke
urimelige, sier Hansen.
Jeg trodde de skulle vre mye strengere. Det var selvflgelig litt
tff overgang i starten, men man har stor respekt for hva de har
gtt gjennom for bli befal. De er ogs flinke til lre bort, sier
Kronstad.
Jeg trodde befalet skulle g rundt og skrike og kjefte hele tiden,
snn som p film. Det er heldigvis ikke alltid tilfelle, smiler ien.

ogs sregne uttrykk eller ordtak, for eksempel vr kvartermester

sier alltid under trening smerte er svakhet som forlater kroppen.
Den syns jeg er litt morsom.
Mye spennende fremover
Jeg gleder meg mest til feltuke. Det tror jeg blir utrolig kult, sier
Hansen. De andre guttene er enige.
Det blir gy f prvd det vi har lrt her p rekruttskolen i praksis.
I tillegg tror jeg skytingen blir morsom.
Etter s mye pugging av regler, teknikker og fakta, blir det gy
endelig f skyte skarpt, sier Kronstad.
Jeg har hrt at vi skal ha lekekrig i felt og skyte med rdplast. Det
tror jeg blir spennende, sier ien.
Pflgende uke skal alle rekruttene p intervju til videre tjeneste.
Noen har ogs skt befalsutdanning.
Jeg hper komme p fartytjeneste helst en fregatt, sier
Kronstad.

Nye ord og uttrykk

Jeg tror de har forkortelser for alt her. Jeg har fortsatt problemer
med forst meg p alt, sier ien med et smil.
Befalet bruker mange ord som god stemning eller s i lende,
og s bruker de samtlige istedenfor si alle. Mange av dem har
SOLDATHNDBOKEN

23

Sprsml og svar
om frstegangstjenesten

Har man fri i helgene?

Svar: Ja, de fleste. Unntakene er enkelte
ganger i rekruttperioden, under velser
eller i enkelte avdelinger med
turnusordning.
Sponser Forsvaret frerkort klasse B?
Svar: I utgangspunktet ikke. Det kan
gjres unntak dersom avdelingen din har
behov for at nettopp du m ha det.
Likevel er det ytterst sjelden at dette
skjer, ettersom det omtrent alltid er nok
soldater med frerkort klasse B til fylle
stillingene. Det anbefales ha frerkort
fr innrykket. I avdelinger hvor det er
behov for transportsoldater er det
strre sjanse for at du kan f frerkort
klasse C (lastebil), ettersom frre har det
fra fr.
M jeg klippe bort hret?
Svar: Utenom Garden (gjelder ikke jenter)
s er svaret nei. Men et minstekrav er at
hret ikke skal dekke rer, yne og nakke

24

(kragen). Dette skyldes sikkerhetsmessige

rsaker, blant annet for vernemaske, hjelm
og hrselsvern. Hret skal vre velstelt.
Har du langt hr, m det flettes eller settes
opp. Det er vanlig at det settes opp
klippeposter i lpet av de frste dagene.
Her er det n frisyre som gjelder: kort!
Kan man drikke l nr man har fri?
Svar: Nr du ikke er i tjeneste, kan du
selvsagt drikke alkohol. Men det er
strengt forbudt medbringe, oppbevare
eller nyte alkohol innenfor leirgjerdene.
Du vil i tillegg bli kjent med Forsvarets
rusmiddeldirektiv, som blant annet sier at
man ikke har anledning til opptre synlig
beruset i uniform. Og husk: Reveljen er
som regel klokken 06.00!
Er det mulig ta opp fag under
frstegangstjenesten?
Svar: Ja, det er mulig. Undersk ved
avdelingen der du tjenestegjr om Fokus
(tidligere voksenopplringen) tilbyr

undervisning eller kan hjelpe deg p

annen mte. Uansett kan du melde deg
opp til eksamen som privatist.
Fr jeg studiepoeng eller
tilleggspoeng for frstegangstjeneste?
Svar: Du fr 2 tilleggspoeng for
e
 nten fullfrt frstegangstjeneste
e
 ller et r p en folkehgskole
e
 ller fullfrt rsstudium / samlet
60studiepoeng ved universitet
eller hgskole
Det gis maksimalt 2 tilleggspoeng etter
denne bestemmelsen.
I frstegangstjenesten fr du dessuten
tilbud om ta eksamen i tre ulike studier
som gir 5 studiepoeng hver: Jus og
militrmakt, Etikk og militrmakt
samt Militr fysisk trening.
Forutsetningen er at du har generell
studiekompetanse.

SOLDATHNDBOKEN

 Kan jeg ta med egne feltstvler?

Svar: Ja, men de m vre av likt utseende
og kvalitet som Forsvarets. Det m
understrekes at det ikke er ndvendig,
dafeltstvlene du fr utlevert blir gtt
inn under rekruttperioden. Du fr som
regel to par.

SOLDATHNDBOKEN

Hva er en visekorporal, og hvordan

blir man det?
Svar: En visekorporal er en menig soldat
som har blitt forfremmet, enten fordi
stillingen krever det, eller det kan vre en
belnning for godt utfrt tjeneste.
Graden er midlertidig, og nr visekorporalen dimitterer, er vedkommende menig

igjen. Visekorporalen fr en liten kning

itjenestetillegget (dagpengene), det
skalte v isekorporaltillegget. Et typisk
eksempel p en visekorporal i Hren
er en nestlagfrer eller soldat med
et spesielt ansvar (ogs administrativt),
men i utgangspunktet skal enhver
kunne bli utnevnt til visekorporal.

25

Fr A til i frstegongstenesta
Eit uhgtideleg alfabet med ordforklaringar du
kjem til f nytte av i lpet av ret du er inne i
Forsvaret.
A ARMHEVINGAR
Berre gled deg. Alle unge sersjantar elskar denne forma for fysisk
utskeiing. Du vil garantert kunne ta fleire etter rekruttperioden
enn du kunne fr du kom inn.
B BEFAL
Substantiv som blir brukt om unge vaksne med striper,
vinklar eller andre merke p skuldrene. Kan ogs vere verb:
befale. Det er befalet som bestemmer medan du er inne til
frstegongsteneste. Hugs helseplikta!
C CELSIUS
Etternamnet til den svenske astronomen Anders Celsius (1701
1744), som er mannen bak gradestokkskalaen. Dei fleste kjem
til oppdage at nr gradestokken viser bltt, s fr ein ordre om
kome seg ut.
D DIMME
Noko du gjer nr du er ferdig med frstegongstenesta. Plutseleg
er du sivil igjen, med alle dei utfordringane det frer med seg:
Ingen fortel deg kva du skal gjere, og du m betale for maten din
sjlv. Ei tid for jobbsking og ettertanke. Du fr ogs ein koseleg
pengesum med deg p vegen.
Ill.: Hallvard Skauge

26

E EKSERSIS
trene p vendingar, marsjering, helsing og liknande. Ordboka
opererer med desse synonyma til eksersere: kommandere,
herse, husere.

SOLDATHNDBOKEN

H HREN
Den strste avdelinga i Forsvaret.
Utdannar unge kvinner og menn til vere
i det sjefane kallar landmakta. Har stadig
soldatar i internasjonal teneste. Fin stad
vere, med mykje fysisk fostring og netter
i telt.

F FIS
Finst i raud og bl utgve. M ikkje
forvekslast med den typen fis som luktar
vondt. Raudfis er lausammunisjon som
blir brukt under vingar. Han smell
skikkeleg, men det kjem inga kule ut av
lpet p vpenet ditt. Ver likevel forsiktig,
raudfisen er langt fr ufarleg. Nr det gjeld
fis med duft, vil sikkert romkameratane
dine yte sitt bidrag.
G GRU
Forkorting for grunnutrusting. Snart
antikvert omgrep som blir brukt om det
utstyret du alltid skal ha med deg i felt,
jamfr stridsvest. Tilpassinga av dette
utstyret er ikkje alltid like enkel. Svrt
praktisk til oppbevaring av vassflasker,
ammunisjon og ikkje minst vernemaska.

SOLDATHNDBOKEN

om nokon trudde at dei ikkje kom til sj

ei einaste jente medan dei var inne, s
tok dei grundig feil. Befalet du er i dagleg
kontakt med, er ofte ei jente.
K KAKEBU
Dette er ikkje eit kakelager for befalet.
Kakebu er ei celle der brkmakarar og
andre som ikkje flgjer reglane, blir
plasserte. Brk oppstr ofte i samband med
alkohol, s mtehald kan vere ein god ide.
L LHBT
LHBT er ei forkorting for lesbiske, homofile,
bifile eller transpersonar. Hyrer du til
denne samansette gruppa? Det spelar
inga rolle. I Forsvaret har vi respekt for
kvarandre og vernet om diskriminering
tar vi p alvor. Seksuell orientering,
kjnnsidentitet og kjnnsuttrykk har inga
betydning for korleis du har det eller kva
for moglegheiter du har i Forsvaret.

I INNRYKK
Dagen da heile ditt kull av rekruttar kjem
til den nye heimstaden sin. Ei tid der du
lrer at alt tek tid eting, trening, venting,
k hos legen. Dei smarte bruker ventetida
til bli kjende med dei andre rekruttane.
J JENTER
Forsvaret nskjer at fleire jenter skal
ta frstegongsteneste og gjerne ta
befalsutdanning. Tala er p veg opp, og

M MAMMA
Mor di er ikkje med deg inn i Forsvaret.
Erstatninga vi tilbyr, er befalet ditt. No er
det dei som bestemmer. vere borte fr
mor kan vere ei pkjenning, men har ogs
sine fordelar: Maten smaker ti gonger
betre nr du kjem heim!
N NAMNEOPPROP
I Forsvaret tiltaler ein kvarandre med
etternamn. Dersom befalet ditt heiter

27

Fr A til
P PERM
Les: dei 20 dagane du har til eigen
disposisjon medan du er i Kongens
klede. Tid for beskje kjrasten, g p
byen, hengje med vener og liknande.
Nr du stolt troppar opp i permuniforma

R REFS
Ikkje spesielt hyggeleg nytt for den det
gjeld. Du kan bli refsa for ha forsove deg,
nekta utfre ordre eller andre brot p
reglane. Straffa kan innebere bter eller
kakebu. Det morosame er at refsen blir
lesen opp under oppstillingar.
S SANITET
Nr du fr sand i stvlane og gnagsr,
vil du lovprise saniteten. Det er dei som
hjelper deg med plaster og srsalve nr
du skal p utmarsj. Du kan ogs sjlv bli
sanitetssoldat. Ein fin praksis dersom du
vurderer bli lege eller sjukepleiar.

Kre til fornamn, er det aldri lurt rope

det til han. Namneopprop blir ustanseleg
brukt for kontrollere at du er til stades.
O OMVASK
Som nemnt under bokstaven M, er ikkje
mor di saman med deg lenger. No er du
di eiga vaskehjelp. Dersom du ikkje kan
vaske golv fr fr, kjem du til lre det.
Bde rommet du bur p og fellesarealet
p kasernen skal vaskast kvar dag, og det
nyttar ikkje vere prippen. Dersom det
er lekkasje p do, m jo nokon ta jobben
med rydde og vaske. Inspeksjonen som
befalet gjennomfrer, kan fre til omvask.
Fleire gonger. Heilt til befalet er forngd.

28

T TORE
Lyd som varslar lyn og regn. Typisk for
dagane nr du skal ut i felt. Hugs ta
med regnklede, og frebu deg ved
impregnere det du har av uniformer, slik
at du ikkje blir vt heilt inn til beinet.
heime hos mor, er det stor sjanse for at
det kjem ei tre. Det er ein god ide bli
teken bilete av i permuniforma, i alle fall
dersom du har tenkt slengje inn ein
kontaktannonse seinare.
Q Q-TIPS
Sm pinnar med bomull i kvar ende.
Glimrande til f bort yrevoks, men
funkar like godt nr du skal n den inste
kroken av kammeret p HK416-en.

U UNDER, VINTER, LANG

Eller var det lang, under, vinter? Forstr du
kvar vi vil? Svaret er sjlvsagt Forsvarets
lange underbukser. Namna p klede i
Forsvaret er ikkje alltid enkle forst.
V VENTE
Vente p mat, vente p observasjonspost,
vente p vanleg post, vente p perm og
vente i k. Nr s mange menneske er

SOLDATHNDBOKEN

Y YRKESRETTA
Medan du avtener frstegongstenesta,
kan det lnne seg underskje kva Fokus
(vaksenopplringa) i leiren har tilby. Her

samla p ein stad, er det berre naturleg

at det blir ein god del venting. Like greitt
innstille seg p det med ein gong. Kan
samanliknast med backpacking eller
reising generelt. Flyet i rute? Neppe!
W WEBBUTSTYR
Webbutstyret bestr av bandolr,
patrontasker og liknande. Mykje er utgtt
p dato og er bytt ut med meir moderne
utstyr, men noko finst framleis. Skal du
vere med p ein parade, m du i alle fall
webbe (impregnere) utstyret.
X X-RAY
Rntgenstrle, men ogs ein del av det
fonetiske alfabetet. Nyttig for dei som skal
arbeide med samband, eventuelt radar.

SOLDATHNDBOKEN

finst det eit utal alternativ for deg som

kan tenkje deg litt GRATIS utdanning eller
kursing. Du fr ogs fri fr vanleg teneste
p eksamensdagen.
Z ZZZ
sove er for mange den einaste hobbyen
dei har. Nr du er i Kongens klede, blir det
litt verre. Ein god soldat sv nr han kan,
heiter det. Det vil seie at du ikkje kan sove
nr du vil. Tidleg opp og seint i seng kan
fort bli ein vane, og da er det viktig at ein
nyttar kvar sjanse ein har til sove.

REND
Befalet er ikkje seine om seie fr om han
eller ho treng ei teneste, og det br ein
ikkje seie nei til. Hent ditt, eller hent datt.
Mange av dykk vil oppleve f sprsml
om utfre ulike rend. Tenk kor glad
mor hadde blitt dersom du hadde vore s
hjelpsam heime!
VING
Gjer meister, og er derfor ein viktig del av
kvardagen i Forsvaret.
LING
Finst i fleire utgver. Kan vere slitsamt.
Ikrise eller krig er det ein ndvendig dyd.

29

konomi under
frstegongstenesta
Tenestetillegg
Alle fr eit tenestetillegg som er meint
dekkje utgifter til ndvendige forbruks
artiklar som ikkje blir utleverte fr Forsvaret,
til dmes toalettsaker. Dei som tenestegjer
ivisekorporalstilling eller tilsvarande, fr
eittillegg til tenestetillegget.
Ektefelletillegg
Ektefelletillegg blir utbetalt til ektefelle
eller registrert partnar, eller til sambuar
dersom de har felles barn.
Barnetillegg
Barnetillegg blir utbetalt til den som har
omsorga for barnet ditt. Forsrgjar
ansvaret m stadfestast med fdselsattest
og vigselsattest, sambuarkontrakt eller
attest for inngtt registrert partnarskap.
Dimisjonsgodtgjering
Dimisjonsgodtgjeringa blir utbetalt nr
du dimitterer fr frstegongstenesta.
Deisom av ulike grunnar (sjukdom,
utdanning eller arbeid, overfring til
Heimevernet e.l.) avbryt frstegongs
tenesta fr tolv mnader er fullfrte, fr
utbetalt dimisjonsgodtgjering i forhold
til kor mange tenestegjerande dagar dei

30

har vore inne. Forsvaret betaler ikkje

ut pengar kontant. Du m derfor ha
eigen bankkonto fr du kjem inn til
frstegongstenesta.
Diverse godtgjeringar
Reiseutgifter i samband med oppmte og
dimisjon blir dekte. Erstatning for kost og
kvarter blir gitt til dei som etter sknad har
ftt godkjent heimebuarstatus (beredskapsmessige og tenestemessige omsyn).
I tillegg til godtgjeringane som er nemnde
ovanfor, finst det ogs ei rekkje spesielle
godtgjeringar knytte til ulike stillingar, for
eksempel for elevar ved befalsskular,
dykkarar og fleire.
konomisk stnad
Dersom du har sosiale og konomiske
forpliktingar som m oppfyllast, kan
sosialtenesta ved avdelinga di gi rettleiing
og hjelp. Alle avdelingar i Forsvaret har
ein sosialkonsulent som er fagperson i
sprsml som omfattar sosiale og
konomiske tilhve under frstegongs
tenesta. Sosialkonsulenten gir mellom
anna rd og hjelp i saker som omhandlar
konomiske stnader.

Du kan ske om stnad til:

dekning av buutgifter for gifte,
sambuarar med felles barn, registrerte
partnarar, bufellesskap og einslege
dekning av gjeldsrenter og kostnader p
ln til yrkesretta studium teke opp i
privat bank
dekning av gjeldsrenter og kostnader
p ln til ndvendig utstyr/verkty
i samband med yrket ditt
dekning av forsikringar, men berre
personforsikringar: livs-, ulykkes- og
pensjonsforsikring for deg sjlv, din
ektefelle / registrerte partnar / sambuar
med felles barn og barna dine
stttetiltak til sjlvstendig
nringsdrivande
dekning av utgifter i samband med
spesialtannbehandling
Stnad p sosialt grunnlag kan vurderast i
dei tilfella der andre stnadsordningar
ikkje fangar opp dei behova den enkelte
har. Sosialkonsulenten kan, om
ndvendig, hjelpe deg med sosiale ln og
med hjelp til sjlvhjelp-tiltak.

SOLDATHNDBOKEN

Du finn oppdaterte konomiske

satsar p forsvaret.no

Buutgifter
Som faktiske buutgifter reknar ein husleige,
garasjeleige dersom det er ein del av
husleiga, renter og kostnader p bustadln,
gjeldsforsikring p bustadln, renter og
kostnader p ln til innbu/oppussing,
straum- og brenselsutgifter, kommunale
avgifter, bustad- og innbuforsikring,
NRK-lisens, telefon (fast abonnements-

SOLDATHNDBOKEN

kostnad inntil kr 200, per mnad), Internett

(fast abonnementskostnad inntil kr 350,
per mnad) og kabel-tv-avgift, dersom
denne er ein integrert del av husleiga.
Hovudprinsipp:
Stnad til dekning av buutgifter kan
givast til dei som har hatt eigen bustad
utanfor foreldreheimen i minst fire

mnader fr frstegongstenesta startar.

(For gifte / registrerte partnarar og
sambuarar med felles barn krevst det
ikkje butid.)
Dersom det er utfrt arbeid for
huseigaren som ein del av husleiga, skal
dette meldast til likningskontoret, slik at
det skal takast med i utrekninga av
stnaden.

31

konomi
Skjaren skal fr frstegongstenesta ha
hatt ei inntekt som var stor nok til at han
eller ho kunne st for eigne bukostnader.
Dersom ein har ftt hjelp fr for eksempel
foreldre, tek ikkje Forsvaret over dei
forpliktingane andre har hatt.
Vanlegvis fr ein ikkje dekt hgre
buutgifter som flgje av flytting i lpet
av dei siste fire mnadene fr tenesta,
heller ikkje hgre buutgifter som flgje
av flytting under tenesta.
Ndvendig dokumentasjon (utan unntak)
for at ein sknad skal kunne behandlast:
Tinglyst skyte/kjpekontrakt for
bustaden som dokumentasjon p kjpesummen/innskotet (dersom ein sjlv eig
bustaden).*
Husleigekontrakt eller annan gyldig
dokumentasjon for leigeforholdet
(dersom ein leiger bustad).
Husleigeinnbetalingar for dei siste fire
mnadene fr frstegongstenesta startar
m kunne dokumenterast i form av
overfringar fr eigen konto til
huseigaren eller kvitteringar fr bank.
Dersom husleiga blir betalt kontant,
skal det dokumenterast i form av uttak
fr bank. Det er ikkje nok med kvittering
i husleigeboka fr huseigaren.

32

Namn og adresse p utleigaren, og

dessutan telefonnummer og
kontonummer.
Sjlvmeldinga for det siste ret, eller
likningsutskrift.
Lnnsslippar for dei siste fire mnadene
fr tenesta. Dersom ein har ftt ln/
stipend fr Lnekassa, skal ogs
dokumentasjon p det leggjast ved.
Stadfesting fr arbeidsgivaren om at det
ikkje blir betalt lnn under
frstegongstenesta.
Bustadbevis fr folkeregisteret for
bustaden det skal skjast stnad for.
I tillegg m du eventuelt leggje ved:
Kvittering for betalt NRK-lisens
Kvittering som viser betalt forbruk/
nettleige av straum
Kvittering for kommunale avgifter
Polise eller kvittering p bustad-/
innbuforsikring
Stadfesting p skulegang, eventuelt
stadfesting fr Nav p ytingar du har
teke imot, dersom du ikkje har vore i
arbeid

tenesta. Lnepapir og stadfesting

p avdragsfritak m leggjast ved.
Opplysningar om lnet fr lneinstitusjonen
skal innehalde:
1. Lnenummer
2. Utbetalingsdato
3. Formlet med lnet
4. Opphavleg lnebelp
5. Saldo per i dag
6. Eventuelt stadfesting av avdragsfritak
under tenesta
7. Oppgve over renteutgifter og kostnader
(inkl. gjeldsforsikring) som kjem til under
tenesta
8. Ved refinansiering: opplysningar om
dato for refinansiering og kor stort
belpet er
Ved ln til innbu eller oppussing/
utbetring m det leggjast fram
dokumentasjon for utgiftene og for at
desse u
tgiftene er ndvendige.
I dei tilfella der ein ikkje kan skaffe
dokumentasjon for utgiftene, m det
setjast opp eigenerklring der det blir
gjort greie for tidspunktet for innkjpet,
formlet med det og kjpesummen.

* Om bustadln:
Dersom du har bustadln, skal banken
ha friteke deg for betale avdrag under

SOLDATHNDBOKEN

Spesielt for gifte, registrerte partnarar og

sambuande med felles barn:
Bustadbevis for ektefellen/partnaren/
sambuaren og eventuelt felles barn
Vigselsattest/partnarskapsattest (gjeld
berre for gifte og for registrerte partnarar)
Dpsattest/fdselsattest
Sjlvmelding for det siste ret, eventuelt
likningsutskrift for ektefellen/
partnaren/sambuaren
Stadfesting av inntektsforholda til
ektefellen/sambuaren/partnaren under
frstegongstenesta di

SOLDATHNDBOKEN

Dersom ektefellen/partnaren/
sambuaren ikkje er i inntektsgivande
arbeid, m det leggjast fram stadfesting
fr Nav
Eventuelt studiebevis eller anna
stadfesting p skulegang for ektefellen/
partnaren/sambuaren
Dersom du ikkje veit kvar du skal skaffe
dei dokumenta som er nemnde ovanfor,
m du ta kontakt med sosialtenesta ved
den avdelinga du skal til.

Forsvarets hjelpefond
Forsvarets hjelpefond har som forml
yte konomisk eingongsstnad til
mannskap / yngre befal nr dei er komne
iuventa konomiske vanskar under
tenesta. Det gjeld forhold som ikkje er
dekte av andre fresegner. I tillegg kan
sosialtenesta hjelpe til med skje
betalingsutsetjing og/eller rentefritak p
studieln i Lnekassa, skje om utsetjing
av avdrag p ln i banken eller liknande.

33

Permisjon
Korleis permisjonsdagane blir avvikla, kjem an p avdelinga der du
tenestegjer, og dei behova avdelinga har.

Permisjon er ingen rett som lova gir, men

eit gode som ein fr fordi det ha fri fr
tenesta er viktig for velferda og trivselen
til soldatane, og dermed for effektiviteten
i Forsvaret. Militrt personell fr ei viss
mengd permisjonsdagar i form av langpermar, og fritidspermisjon/landlov, som
er moglegheita til bevege seg fritt
utanfor tenestestaden i fritida. Dei fr ogs
ei viss mengd gratis permisjonsreiser.
Fordelinga av langpermdagane er slik: 12
mnaders teneste gjev 20 permdagar og
rett til 7 gratis heimreiser. Unntaket er
visse tenester ved stasjonar i utlandet.
Dersom du har barn har du rett p 4 ekstra
heimreiser ved 12 mnaders teneste.
Dei vanlege vilkra for permisjon er at:
permisjonen ikkje i vesentleg grad
hindrar den militre opplringa eller
tenesta
soldaten gjev opp ei adresse som gjer at
eventuelle meldingar og ordrar kan n
han eller henne p ein rask og sikker mte
soldaten er kjend med Forsvarssjefens
plegg om mtehald
soldaten straks melder seg tilbake til

34

teneste ved tilbakekalling eller s snart

han eller ho mtte bli kjend med at
Forsvaret skal setjast p krigsfot, eller at
landet er i krig
Rett til permisjon
Ein sknad om permisjon skal som
hovudregel skje skriftleg (tenesteveg) fr
permisjonen eventuelt byrjar, og innan
den fristen som mtte vere fastsett.
I srskilde tilfelle, der det er ndvendig
med permisjon med ein gong, kan
sknaden skje ved personleg frammte
eller per telefon.
Ved sknad om langpermisjonar skal det
gjerast ei avveging mot alminnelege
tenestlege omsyn i kvart enkelt tilfelle.
Behovet for permisjon m st i eit rimeleg
forhold til eventuelle skadeverknader for
den militre utdanninga til vedkomande
og tenesta ved avdelinga/eininga generelt.
Det skal leggjast srskild vekt p
etablere rettferdige og rutinemessige
ordningar for dei permisjonane som ikkje
direkte fr flgjer for den ordinre
daglege tenesta. I avgrensa geografiske

omrde med fleire avdelingar m reglane

koordinerast, slik at praktiseringa blir lik.
Det er som oftast den nrmaste avdelings
sjefen din som avgjer om sknaden om
permisjon blir innvilga eller ikkje.
Personell som er inne til frstegongs
teneste kan i spesielle tilfelle f permisjon
som ei pskjning. Slike permisjonar blir
eventuelt gjevne for svrt godt utfrt
teneste, eller som kompensasjon for
ekstrateneste eller unormalt hard
belastning i tenesta til heile einingar ned
til lagsniv (eller tilsvarande), men kan
ogs bli gjevne til enkeltpersonar.
Permisjonar gjevne som pskjning, skal
frast opp i permisjonsrekneskapen.
Velferdspermisjonar
I tillegg til langpermane har ein ogs hve
til skje om velferdspermisjon dersom
det oppstr ekstraordinre situasjonar.
Velferdspermisjon er lyve til opphalde
seg utanfor tenestestaden i tenestetida
av personlege velferdsgrunnar, og
militrt personell kan f slik permisjon
nr beredskapssituasjonen tillt det.

SOLDATHNDBOKEN

Velferdspermisjonar blir delte inn etter

kor viktig grunnen er:
Klasse A kritiske situasjonar i heimen
Klasse B andre tvingande velferdsgrunnar
Klasse C andre velferdsgrunnar
Permisjonar i klassane A og B skal normalt
ikkje overskride 14 dagars frvr, medan
permisjon i klasse C ikkje skal overskride 7
dagar. Velferdspermisjon gr ikkje til frdrag
fr andre framtidige permisjonar.
Vedkomande sjef kan likevel ta omsyn til
tidlegare velferdspermisjonar ved fordeling
av tenesteoppdrag under hgtider og p
fridagar der talet p permisjonssknader er
strre enn det som kan innvilgast.
Utsett permisjon som refs
Ein permisjon som er gjeven, kan berre bli
inndregen i form av ei refsing. Slik
fridomsinnskrenking skal ikkje g ut over
dei ordinre permisjonsdagane, og
derfor skal permisjonen leggjast til eit
seinare tidspunkt. Men refsen skal ikkje
hindre permisjonar som er srleg viktige
for velferda, og som ikkje kan utsetjast.

SOLDATHNDBOKEN

Sjukdom under permisjon

Personell som er delvis sjuke, skal berre f
permisjon i dei tilfella der medisinske
omsyn ikkje har noko seie for om
vedkomande kan ferdast fritt. Andre sjuke
kan normalt berre f permisjon i samrd
med lege og dersom permisjonen er eit
ledd i behandlinga, og/eller at ein kan g
ut fr at sjukdommen ikkje forverrar seg
p grunn av permisjonen.
Personell som er heilt sjukemeldt skal
opphalde seg p sjukestue/sjukehus eller
den staden som er bestemt, og kan berre
permitterast i samrd med lege.
Personell som blir sjuke under permisjon,
skal oppskje militr lege nr det finst
ein slik lege p permisjonsstaden.
Personell som blir sjuke under permisjon i
Oslo, skal vende seg til Nasjonal militrmedisinsk poliklinikk, Akershus festning.
Erklring fr sivil lege gir ikkje rett til
frvr fr tenesta utover den permisjonen
som er innvilga, med mindre det i lege
erklringa uttrykkjeleg er sltt fast at

sjlve tilbakereisa vil fre til fare for helsa

eller forverring av sjukdommen.
Som generell regel gjeld at sjukdom
under permisjon ikkje gir rett til frvr fr
tenesta, med mindre sjukdommen
hindrar tilbakereisa, eller reisa kan
forverre sjukdommen.
Erklring fr lege som seier at du er ikkje
transportdyktig, blir vanlegvis rekna som
god nok dokumentasjon for slik sjukdom.
Avdelinga skal ha melding snarast rd
etter at ein er blitt sjuk. Dei som under
langpermisjon blir erklrte heilt sjukemeldte og ikkje transportdyktige, fr
godskrive tilsvarande mange permisjonsdagar. Den delen av permisjonen som p
denne mten blir utsett, blir registrert
som sjukdom i permisjonsrekneskapen.
Den utsette permisjonen blir avvikla p ei
tid d avdelinga finn det mest tenleg,
men s langt som rd i samsvar med det
vedkomande nskjer.

35

Tjenesten videre
Etter rekruttperioden, starter
opplringen i hovedfunksjonen
du skal ha videre. Hvilken stilling
du skal inn i, er vanligvis ikke
fast bestemt nr du mter til
innrykk, men blir avgjort i lpet
av rekruttperioden. Hvilke
muligheter du har, kommer an p
en rekke ting:

36

Forsvarsgren. Er du kalt inn til Hren,

er du kalt inn til en spesifikk bataljon eller
avdeling. Normalt kan du kun f tjeneste
innenfor denne avdelingen, men det
finnes unntak. Er du kalt inn til
Sjforsvarets eller Luftforsvarets felles
rekruttskole p Madla, har du valgmuligheter innenfor det aller meste forsvarsgrenen har by p.

Innrykksmned. Mange tjenester er

kun tilgjengelige p spesifikke tider av
ret.
Sesjonsresultater. Selv om du tilfredsstiller minimumskravene for tjeneste
generelt, kan det vre tjenestetyper som
har strengere krav.

SOLDATHNDBOKEN

 Utdanning. Dersom du har spesial

kompetanse, for eksempel fagbrev innen
et fag som er relevant for Forsvaret, kan
du f tilbud om spesielle stillinger
innenfor faget ditt. Har Forsvaret kritisk
behov for din kompetanse, kan det faktisk
hende at du m settes i en
spesialiststilling.

SOLDATHNDBOKEN

Frerkort. Mange tjenestetyper krever

at man har frerkort for personbil. Noen
krever til og med tyngre frerkort.
Andre faktorer. Alder, sprkkunnskaper
og diverse annet kan vre relevant for
enkelte stillinger.

Du fr informasjon om mulighetene dine

nr du mter til tjeneste, men det er
fordelaktig om du setter deg inn i temaet
p forhnd. Detaljert informasjon om
tjenestemulighetene i frstegangstjenesten
finner du p forsvaret.no/muligheter

37

38

SOLDATHNDBOKEN

Nr det brenner p dass

ALARM! Sirenene gr over hele leiren, og
befalet springer rundt i korridorene.
Soldatene vkner klokka fire om natta, det
er fortsatt svart ute. Heldigvis er dette en
velse, men realismen er hy.
I snart syv uker har soldatene ved indre
Troms trent fra vre totalt ukjent med
militret til bli alminnelige soldater i
Hren. For mange er det en br overgang
fra et liv der man er vant med norskstil,
karakterer, fysikktimer og prosjektoppgaver p skolebenken. For noen er det
tungt de frste ukene. Fysisk fostring er
hyt prioritert i Forsvaret, og Hren er
intet unntak. N fr de teste sine ferdigheter i to lange dager.
Soldatene p rom 112 er allerede ute av
sengen nr sersjanten stormer inn. Han
forklarer at de skal mte opp p opp-

Skaporden
Tellekanter er en av de store mytene i
Forsvaret som mange frykter fra dag
n. Alt skal vre porno brettet og
plassert riktig i skapet. Men n vet de
hvorfor befalet har vrt s punktlig
p akkurat dette. I tussmrket ser
man ikke klesskapet, men man vet
nyaktig hvor man finner tyet. Under
alarm er det lysdisiplin; det er ikke lov
til bruke lys. I tillegg m man vre
stille.

SOLDATHNDBOKEN

stillingsplass om ti minutter, det brenner

p dass! I mrket teller Knutsen og Halle
etter sokkene og undertyet som ligger
pent brettet i skapet.

Beretens historie
Bereten er et kjent hodeplagg som
brukes av militre styrker over hele
verden. Den stammer fra baretten, som
var et populrt plagg som ble brukt fra
senmiddelalderen og utover. Etter hvert
ble den tatt i bruk av professorer og
doktorer samt studenter ved medisin
og andre akademiske fag.
Den bereten som brukes i dag er et
direkte utspring fra alpeluen, som ble
brukt av baskerne i Nord-Spania sent
p 1800-tallet. Etter verdenskrigene ble
den innfrt i flere militre avdelinger,
frst i Europa, s videre til andre
verdensdeler. I dag bruker Hren
ulike farger som representerer de ulike
avdelingene og vpengrenene.
Bl: Brigade Nord
Rd: Militrpolitiet
Kaki: 2. bataljon
Svart: Panserbataljonen
Mrk grnn: ISTAR (etter Kompani Linge)
Vinrd: Forsvarets spesialkommando /
Kampeskadronen
Lys grnn: Telemark bataljon
Olivengrnn: vrige avdelinger

04.15
Ute er det sndrev og kaldt.
Typisk Nord-Norge, tenker Knutsen idet
han bykser ut mot oppstillingsplass, som
er dekket av trtte og adrenalinfylte
ungdommer. Det er tid for beretlp.
05.32
Soldatene fr en oppdatert situasjons
rapport fra troppssjefen. Fiendtlige styrker
har blitt observert i teigen et par kilometer fra der de er. Lytnanten, som har
soldatyrket som levebrd, har flere
ganger deltatt p operasjoner i utlandet.

Navigering i felt
GPS (global positioning system) er mye
utbredt. Opprinnelig var dette et
system som ble utviklet av det
amerikanske forsvaret, men kan n
brukes av alle i verden. Men soldatene
kan ikke alltid stole p GPS. Det finnes
ingen garanti for at verktyet fungerer
til enhver tid.
Kart og kompass er derimot en metode
alle soldater m mestre. lese kart
samt navigere seg lett gjennom
teigen er essensielt for at de skal
komme seg raskt og effektivt fram til
mlet.
Krysspeiling er et hjelpemiddel for
sjekke hvor man befinner seg. Kompass
kursen viser deg retningen til mlet.

39

Nr det brenner p dass

Alle soldatene har stor respekt for
mannen, og samler seg godt rundt kartet
p bakken. Lagfrerne skriver opp
koordinatene og diskuterer med sine
medsoldater hvor i lendet man lettest
kan komme seg fram.
08.18
Mrket begynner svinne, og sola er p
vei opp. Det blir med en gang bedre stemning nr lyset kryper over de snkledde
fjelltoppene bak lag Alfa. Lagfrer Jensen
har ftt i oppdrag lede sine soldater fra
en hyde for se etter fiendtlig aktivitet
iomrdet. Etter flere timer i marsj med full

Feltmat
Mat i Forsvaret er en omtalt myte.
Mange har hrt snakk om dd mann
p boks, en betegnelse for den
gamle feltmaten som kom i sm
porsjonspakninger med hermetikk.
Dagens feltrasjon inneholder mellom
2500 og 4000 kilokalorier med frokost,
lunsj og middag. Valget er mellom
gryterett, kylling, fiskegryte, frokostblandinger, pasta og andre retter.
Samtidig finner du sjokolade, kaffe,
energidrikk, vtservietter, tyggegummi og mer.

40

oppakning og vpen tres soldatene. Det

er derfor viktig at man inntar nok mat for at
kroppen skal fungere optimalt.
10.46
n, dette er ni, over. Det spraker i radioen.
Troppssjefen oppdaterer situasjonsbildet.
Fiendtlige styrker har passert et annet lag,
og er p vei mot Alfa. De ukjente personene har blitt observert bare en kilometer
unna dem, og er bevpnet. Soldatene tar
en kjapp KTS (klar til strid), som er en
sjekk om at alle har det ndvendige
utstyret i behold. De plasserer seg taktisk i
lendet for f best oversikt.

Denne formasjonen har de trent p i

mange dager, og resultatet virker
effektivt. Soldatene kommer seg til
samlingspunktet etter 700 meter.
Troppssjefen er fornyd med lag Alfa. De
fr igjen pusten. Det er ti minutter til ny
avmarsj.

KONTAKT FRONT! Umiddelbart blir det

avfyrt skudd mot laget som ligger i
dekning. Heldigvis er dette lsskudd,
men soldatene fr fortsatt merket
adrenalinet i det MG-en svarer med flere
salver. Lagfreren kontakter troppssjefen.
Ni, dette er n, over. Ni, vi har en fiendtlig
styrke rundt hundre meter foran oss. Vi har
besvart ild, og trekker oss tilbake til
samlingspunkt, over.

17.39
Hele troppen forflytter seg to mil i rolig
tempo resten av dagen. Snen faller
vannrett nr soldatene krysser fjellknausen over dalen de har pekt ut som
leir. Pakningen er tung, men takket vre
riktig plassering av utstyret verker ikke
ryggen hos de slitne patruljemedlemmene. Vinden lyr lenger ned i skogen, og
lag Alfa finner en god plass for sl opp
teltet. Det er viktig at de knepper teltet
riktig, s ikke vind blser inn, og eventuelt
regn ikke kommer inn gjennom skjtene.
Stormknepp og dobbelknepp er to ord
som soldatene lrte seg frste uken i
rekruttperioden. Det tar ikke mange
minuttene fr teltet str klart og primusen
brenner for full flamme.

TILBAKE! Lagfrer Jensen skriker til sine

medsoldater.
Pusten holder p ta knekken p Halle,
som springer i takt med Knutsen. De avgir
ild p riktig tidspunkt, slik at de andre
soldatene kan trekke bakover sikkert.

02.48
Igjen blir troppen vekket av en alarm.
Leiren er under angrep. Fiendtlige
soldater har trengt seg gjennom forsvarslinjen. Alle bykser ut av teltene og legger
seg i de forhndsbestemte stillingene.

SOLDATHNDBOKEN

SOLDATHNDBOKEN

41

Nr det brenner p dass

Hver stilling dekker en ildsektor som
soldatene overvker. Dukker det opp ml
i disse, gir de ild. Halle fr to skygger i
siktet og avgir flere korte salver fra MG-en.
Leiren i felt
Noe av det frste man lrer p
rekrutten er kneppe teltduker og
sette opp telt riktig. Syvduker er
det mest brukte oppsettet, der syv
duker blir kneppet sammen til et
telt. Hver soldat brer p n teltduk.
Stormknepp brukes for at vann
ikke skal renne gjennom skjtene,
og dobbelknepp srger for at alt
henger godt sammen. Inne i teltet blir
liggeunderlag lagt i en vifteform, slik
at alle har fttene ut mot pningen.
Dette skaper bedre rom og det er
lettere komme seg raskt ut. I tillegg
er det lett gjennomfre Texas og
Sibir: stell av vpen og ftter. P
venstre side finner man ren side.
Her legges all mat. Til hyre finner
man uren side. Sppel, avfall,
matrester samt brennstoff legges
her. Det er viktig ikke blande disse
sidene. Hren bruker fortsatt den
gamle Optimus-primusen, fordi den er
spass plitelig. P full guffe brenner
den 3 kW, tilsvarende gir en vedovn
fra 5 kW og oppover.

42

En soldat fra lag Charlie skriker av et fiktivt

skuddsr i venstre bein. Det blir straks
iverksatt frstehjelp p stedet. Soldaten
blir bandasjert og plassert i sikkerhet.
Ilden fra den ukjente styrken opphrer, og
riving av leiren begynner. Det haster med
f hjem den srede soldaten.
09.10
Solen har allerede rukket komme opp
nr troppen forflytter seg mot evakuFrstehjelp
Frstehjelp er viktig, bde i Forsvaret
og i det sivile liv. Alle soldater i Hren
fr muligheten til gjennomfre niv
2-kurs i frstehjelp. Dette er et kurs
p 30 timer som man ogs kan ta for
eksempel i Rde Kors. I felten er det
livsviktig at srede soldater fr en rask
behandling av skadene.
Det er ikke alltid at man har et
feltsykehus i nrheten, s evakuering
av srede soldater blir hyt prioritert
under operasjoner. I Afghanistan
har norske styrker tilgang til
helikopterevakuering. Men i felten
er man kanskje ndt til bre ut
soldater til et sikkert omrde. Du m
kanskje mekke sammen ei bre av tre
og ty.

eringspunktet troppssjefen har angitt.

Soldatene p lag Charlie bytter p bren
med den srede medsoldaten. De har gtt
i mange timer og finner fram til flere feltvogner, som kjrer soldaten videre. Etter
et par nye timer kommer 50 slitne
soldater fram til bussen som skal frakte
dem tilbake til leiren. Beretlpet er gjennomfrt, n mangler bare mnstring.
Klokken 17.00 stiller tropp 1 opp til
utdeling av beret. Alle gjennomfrte det
to dager lange lpet, og alle har fortjent
den bl bereten, et tegn p at de tilhrer
Brigade Nord. Bataljonssjefen gratulerer
troppen. De har fortjent den frste
permisjon i sin frstegangstjeneste.
God perm, soldater!
GOD PERM SKAL VRE, SJEF!

Mnstring
Etter bruk gr soldatene gjennom alt
utstyret som har blitt brukt. Dette er
en tidkrevende prosess, men materiell
orden er hyt prioritert i Forsvaret.
Noe av det man gr igjennom er
renhold av vpen, primus, klr, og
annet utstyr som har blitt brukt. Har
man mistet utstyr, m den velkjente
TS (taps-/skademelding) utfylles.

SOLDATHNDBOKEN

SOLDATHNDBOKEN

43

Frstegangstjeneste i Brussel
Det er ikke mange soldater som har drukket kaffe med forsvarssjefen og kunnet sitte og snakke
om lst og fast. Men i Natos hovedkvarter i Brussel skjer dette fra tid til annen med de norske
soldatene som avtjener frstegangstjenesten utenlands.
Av: Anders Mageli

Nils Benjaminsen har n vrt 10 mneder

i stillingen som Info Management Center
assistant og sjfr. Han sitter langt unna
den norske skogen, natoplank og marsj.
Arbeidsoppgavene hans kan variere fra
fordele viktig informasjon til vre sjfr
for den norske forsvarssjefen eller andre
utenlandske generaler og admiraler. Han er
en av f som har ftt muligheten til utfre
frstegangstjenesten utenlands.
Korporal Benjaminsen forteller hvordan
han fikk stillingen.
Det frste jeg gjorde var si ifra at jeg
var interessert i utenlandstjeneste. Deretter
mtte jeg f en anbefaling fra befalet p
rekruttskolen, enkelt forklart en erklring
p at jeg er en ordentlig fyr og har gjort et
godt inntrykk. Ellers foregr det ganske likt
som sking p en vanlig stilling. P intervjuet
deltar det en representant fra Tyskland eller
Nederland samt personell fra Madla. For
ske p en slik stilling m man vre veldig
mlrettet. Gode sprkkunnskaper er viktig.
Hvis man har bodd utenlands fr, er det en
fordel. Man m ogs ha frerkort klasse B,
forklarer han.

44

Bor i hus
Soldatene i Brussel bor ikke p kaserne
eller leir. De seks soldatene deler et hus
med hvert sitt enkeltrom der de ordner seg
selv og gjr som de vil.
Det er veldig behagelig bo i hus istedenfor
kaserne. Man blir veldig godt kjent med de
andre soldatene her. Soldatmiljet er utrolig
bra og mye mindre stivt enn det man skulle
tro, selv om vi gr i permuniform hver dag,
sier Benjaminsen.
Soldatene har verken velser eller
velferdskontor der de bor, men har gode
erstatninger.
En gang i mneden blir vi tatt med ut p
skytebanen for ve p skyting. Dette er
et godt alternativ siden vi ikke fr dra p
velser. Fysisk fostring blir arrangert p eget
initiativ, men det blir fulgt opp med hyppige
tester p 3000-meter for passe p at vi ikke
forfaller. Velferdsordningen i Forsvaret har
ingen base i Brussel, men vi nyter likevel godt
av ordningen. Om tre dager skal vi p en
langhelg i Normandie, arrangert og betalt av
velferdsordningen. Det gleder vi oss veldig til,
sier korporalen.

Kaffe med sjefene

Han legger ikke skjul p at det kan bli
hektisk til tider, og at det ofte hender at de
jobber overtid p kontoret.
Jobben vr er fordele all den
informasjonen som kommer fra Nato, og
det er store mengder. Informasjonen gr
videre til tte stabsoffiserer som sitter her.
Det blir mye papirarbeid, men det er egentlig
veldig gy. Arbeidsoppgavene varierer. Noen
ganger blir vi bedt om kjre offiserer til
mter og lignende. Jeg ser ofte forsvarssjefer
fra Nato, og har hilst p og drukket kaffe med
mange av dem, noe som er veldig uvanlig i
frstegangstjenesten, forteller Benjaminsen.
Hektisk under Libya-aksjonen
Nils Benjaminsen forteller videre at
de merker det veldig godt nr ting
skjer, ettersom de sitter midt i Natos
hovedkvarter. Spesielt Libya-situasjonen
vren 2011 gjorde stort inntrykk p
soldatene.

SOLDATHNDBOKEN

 Hele hovedkvarteret var svrt hektisk,

og nesten p grensen til kaotisk. Vi jobbet
dgnet rundt i en mned. Det var enorme
mengder med arbeid, og vi trodde det aldri
ville roe seg. Heldigvis roet det seg, og n
som jeg ser tilbake p det, var det utrolig
spennende, sier Benjaminsen.
Brussel er en veldig sentralt beliggende
by med et veldig stort tognett. I helgene
hender det at soldatene tar toget til London
og drar ut p byen der, eller toget til
Frankrike. Mulighetene er mange nr man
sitter midt i Europa og avstandene er korte.
Har du noen rd til de som har lyst til ske
stillingen?
Jeg vil bare si at jeg anbefaler stillingen p
det sterkeste, men du m vre motivert og
det krever at du er moden. Husk presentere
deg godt p intervjuet!

Slik blir du valgt ut til frstegangstjeneste i utlandet

Antall soldater som plukkes ut, varierer
etter behov. I gjennomsnitt er det snakk
om ca. ti soldater ved hvert innrykk.
Dette skjer fire ganger i ret.
Rekrutter p KNM Harald Haarfagre
fr orientering om tjenesten rett etter
innrykk. I praksis er det soldater fra
Sjforsvaret og Luftforsvaret. Eneste
mulighet for soldater i Hren til gjre
tjeneste utenlands, er som militrpoliti
iShape. To ganger i ret sendes seks
MP-soldater dit.
SOLDATHNDBOKEN

Krav til soldatene:

Gode sprkkunnskaper (til tjeneste
iBrussel er fransk etterspurt)
M ha frerkort klasse B
M ha fylt 20 r, i noen tilfeller helst 21
Skikkethet

Eksempler p tjenestesteder:
Belgia: Natos hovedkvarter i Brussel
ogdet militre hovedkvarteret
(Shape) i Mons
Nederland: Brunssum
Tyskland: Geilenkirchen og Ramstein
England: Northwood, London

I tillegg legges det vekt p erfaringer fra

utlandet.

45

Sikringsklarering
for tenesta di vidare

Kva du fr vere med p under frstegongstenesta, er i stor grad

avhengig av om du fr sikringsklarering eller ikkje. For f
sikringsklarering er det utruleg viktig at du er dnn rleg.

Somme av oss har kanskje gjort ting vi

angrar p. Det kan verke inn p om vi blir
sikringsklarerte eller ikkje. Dei fleste
oppgvene som skal utfrast i Forsvaret,
krev ei eller anna form for sikrings
klarering. For mange kan denne
klareringa vere avgjerande for kva type
teneste dei fr utfre. Det viktigaste for
f klarering er gi s utfyllande og rleg
informasjon om seg sjlv som rd.
I lpet av rekruttperioden blir du beden
om fylle ut personopplysnings
blanketten som vert bakgrunnen for kva
slags sikringsklarering du kan f.
Forsvarets sikkerhetsavdeling har det
overordna ansvaret for iverksetting av
personkontroll for personellet i Forsvaret
og underskjer ei mengd register for

46

skaffe fram den bakgrunnsinformasjonen

som avgjer om du blir klarert eller ikkje.
Mellom anna blir det henta inn
informasjon om kredittsituasjonen din og
om det finst opplysningar om deg i
registra til Politiets sikkerhetstjeneste.
Det er dei behova Forsvaret har som
avgjer kva slags klarering du treng for
utfre tenesta. Dei fleste soldatar som fr
sikringsklarering, blir klarerte for nivet
hemmeleg. For nokre f trengst
klareringa strengt hemmeleg. Den
lgaste forma for klarering er
konfidensielt.
P personopplysningsblanketten er det
stilt ei mengd sprsml, ogs om den
nrmaste familien din. Kor mange som

faktisk blir kontrollerte, er avhengig av

kva slags klarering du treng. Dersom du
berre skal klarerast for hemmeleg, er
det berre du sjlv, og eventuelt ektefellen/sambuaren/partnaren din som blir
kontrollerte. For strengt hemmeleg er
det ikkje berre du som blir granska, men
ogs foreldre, sysken, barn og ektefelle/
sambuar/partnar.
Det finst ei mengd grunnar til at ein ikkje
kan f klarering. Forsvarets sikkerhets
avdeling skal vurdere om du er lojal og
pliteleg, og om du har sunn dmmekraft
kort sagt om du er til stole p. Derfor
er det ekstra viktig at personopplysningsblanketten blir fylt ut s grundig som rd.

SOLDATHNDBOKEN

Dersom det ikkje er samsvar mellom det

du har opplyst, og det som finst i dei
registra som blir underskte, kan det f
flgjer for korleis du blir vurdert vidare.
Nedanfor finn du lista over grunnar til at
du kan bli nekta sikringsklarering, men
hugs at det ikkje er nokon automatikk i
dette. Sjlv om du fell inn under ein av
SOLDATHNDBOKEN

kategoriane, har du krav p ei individuell

behandling av om du er skikka til f
sikringsklarering.
Straffbare handlingar
Fare for direkte eller indirekte press
Misbruk av rusmiddel
Atterhald av personopplysningar
Spionasje/sabotasje

Forfalsking av
personkontrollinformasjon
Sjukdom som pverkar dmmekrafta di
Drleg privatkonomi
Medlemskap i organisasjonar med
ulovleg forml
Manglande personhistorikk

47

Et kaldt r p grensa
For mange ferske soldater gjennom de siste femti rene, har den
store skrekken vrt bli sendt til grensa mot Russland. De siste
rene har dette endret seg dramatisk. N er en av de mest de
forlegningene bortimot den mest populre.
Av: Hans Henrik Torgersen

Selv om kalenderen viser 2. mai, og vren

for lengst har gjort sitt inntog i resten av
landet, er det fortsatt bl grader p gradestokken i Kirkenes. P skiltet vi kjrer forbi
p veien fra flyplassen til dagens ml, str
det at det er knappe 1000 kilometer til
Troms. Hvis man legger til 1500 kilometer
til, er man i Oslo.
Hybuktmoen leir er hjemmet til
Garnisonen i Sr-Varanger (GSV). Hans
Majestet Kongens Garde og GSV er
Hrens to stende operative avdelinger.
Siden GSV ble opprettet, har tusenvis av
unge norske menn og kvinner kommet
hit for tilbringe et r av sitt liv. Noen har
kanskje gledet seg, men lenge var det
skrekken bli sendt til grensa.
Ikke minst var det slik under den kalde
krigen. Avdelingene i Finnmark ville vre
frste stopp for en eventuell sovjetisk
invasjonsstyrke. I 1965 var det ekstra

48

spent. Nrmest over natten hadde

nrmere 200 000 sovjetiske soldater tatt
oppstilling p sin side av grensa. I dag er
det ikke mange som frykter en invasjon
fra st, i alle fall ikke av militre styrker.
Men likevel er kontrollen mot grensa like
viktig i dag som fr. Etter at Norge ble en
del av Schengen-omrdet har grense
soldatene utfrt en viktig oppgave med
ivareta kontrollen av grensa mot st.
Utdanner grensejegere
Nr reveljen gr fr klokken 06.00 er det
mange trtte ansikter se. Det er ikke
bestandig like lett komme seg opp, men
for de fleste gr det likevel greit. Fr
frokosten starter har man ftt redd senga,
kommet seg i uniform og gjort morgenstellet. Da gr det meste greit.
For dem som tjenestegjr i Grensekompani
Utdanning denne maimorgenen, venter
en hektisk dag. De nrmer seg slutten av

utdanningen som kvalifiserer dem til bli

grensejegere. Etter ha ftt i seg litt mat
er de klare for dagens tjeneste.
Vi flger frst soldatene som spesialiserer
seg for bli patruljefrere p grensa. De
skal vre ledere i felt. En krevende
oppgave. Nr de kommer p grensa er det
de som har ansvaret for ta
beslutningene nr patruljen er ute p
oppdrag. En patrulje kan vare lenge, og
da er det best ta treningen p alvor. En
aner ikke hvilke utfordringer en vil mte.
Robert Thunestvedt er en av dem som
kan se fram til denne tjenesten. Han
legger ikke skjul p at dagene under
utdanningen er krevende og lange.
Det gr ofte i ett, men det er egentlig greit.
Noen dager vil uansett vre bedre enn
andre. Det er vel snn at det er de positive
tingene du husker nr du er ferdig, sier han.

SOLDATHNDBOKEN

Blant tingene han har vrt med p denne

dagen, var stormingen av en bygning der
en spion gjemte seg. Det frste de
oppdaget da de endelig kom seg inn i
bygningen, var en minefelle.
Jeg skvatt jvlig da det smalt, men det er
greit. Jeg synes vi lste oppdraget brukbart,
og det er jo morsomt f prvd seg litt. Det
som er bra med patruljefrerkurset, er at du

SOLDATHNDBOKEN

fr tenkt mye sjl, men det er vel egentlig

felles for alle tjenestetypene her oppe,
mener Thunestvedt.
Etter en lang dags tjeneste, fra frokost 06.30
til endt tjeneste 21.00 p kvelden, er det ikke
tvil om at soldatene synes det er greit f
hvilt seg. Nr en frst kommer til
Hybuktmoen, er det flere forskjellige
tjenestetyper en kan ende opp med. De

fleste havner p grensa, men noen fr sjansen

som sambandssoldater i operasjonssenteret,
andre i sensortroppen som driver med statisk
overvkning av grensa, mens noen m srge
for at garnisonen blir drevet riktig.
Andr Ritari tjenestegjr i sensortroppen.
Han har trivdes veldig godt p grensa, og
mener han har ftt oppleve mye han
ellers ikke ville ha gjort.

49

Et kaldt r p grensa
Det har vrt veldig interessant. Vi har vrt
over absolutt hele grensa, og det er jeg glad
for ha ftt med meg. Likevel s holder det
med ett r, for si det snn, ler han.
Korporal Kenneth Simonsen har ogs ftt sin
del av den norskrussiske grensa. Som
patruljefrer ved Elvenes grensestasjon har
han hatt en krevende tjeneste, men samtidig
ser han tilbake p tiden med glede.
Jeg tror det viktigste er ha en god
innstilling. Det var ganske mye stress i
begynnelsen. Rekruttskolen er tff, men ogs
spesialiseringskursene er krevende. Det er
deilig tjenestegjre p grensa etter det, sier
han.
Nr Simonsen tar med seg patruljen ut i
marka, s kan det g bde en og to uker
fr han ser en overordnet. Og patruljen
hans legger ikke skjul p at den tjenesten
nrmest kan sammenlignes med en
hyttetur.
Det kan egentlig det, men alvoret er likevel
ikke langt unna. Det er litt spesielt g med
skarpe skudd p seg, og man glemmer ikke
s lett hvorfor man er her.

50

SOLDATHNDBOKEN

Har begrenset politimyndighet

Bde han og medsoldatene understreker
at de har tenkt gjennom de fleste situasjonene de kan havne i. En del av utfordringen med tjenesten er bist politiet
hvis noen prver ta seg ulovlig over
grensa. Grensejegerne har ogs begrenset
politimyndighet, og kan bli ndt til
pgripe personer som vil snike seg over.

SOLDATHNDBOKEN

Nikolai Devik er sambandsmann i samme

patrulje, og han levner liten tvil om at
man tar oppdraget serist.
Det gr nesten automatisk. Man trenes
godt, og jeg tror jeg ville reagert riktig. Det
viktigste er likevel bruke hodet. Snn sett er
dette en veldig bra tjeneste. Man fler at
man holder p med noe som er viktig,
sier han.

Mens vi er p besk ved Elvenes grensestasjon, drar Devik og en kollega ut p en

tomannspatrulje. Midt i skogen blir de
satt ned av et helikopter, og oppgaven er
klar: Ta bilder av omrdet, og kom dere
tilbake til basen.
Dette er nesten det beste med tjenesten,
ler Devik.
Det er bestandig gy fly helikopter.

51

Leiarutdanning i Forsvaret
Det finst tre former for leiarutdanning i Forsvaret:
Utskrive befalskurs (UB), som blir fullfrt i lpet av frstegongstenesta
Befalsutdanning (grunnleggjande befalsutdanning, eller GBU) av varierande lengd,
der ein i praksisperioden fr lnn som sersjant/kvartermeister
Gjennomgande krigsskule som gjev bachelor
Etter utdanninga kan du:
skje hgare utdanning i Forsvaret
skje vidare militrt engasjement som
avdelingsbefal i ei militr avdeling
skje teneste i internasjonale
operasjonar

Generelle krav for skje leiarutdanning:

vera norsk statsborgar
kunne snakke og skrive norsk
generell studiekompetanse (gjeld ikkje
for UB)

god helse (det blir stilt srskilde krav)

og fysisk form
godt syn
god vandel
godkjent alminnelig evneniv med
minimum karakter 5 p testen p sesjon
del 2
ha fylt 18 r fr opptaksveka
Sj meir p forsvaret.no/utdanning
Utskrive befalskurs (UB)
Er ei utdanning som blir fullfrt i lpet av
den vanlege frstegongstenesta.
Utdanninga er delt i ein utdannings
periode p 6 mnader og ein praksis
periode p 6 mnader. Etter 12 mnader
er du ferdig med frstegongstenesta, og
det normale er at du d blir sersjant/
kvartermeister.
UB-utdanning kan du f i Sjforsvaret,
Luftforsvaret og Heimevernet. Etter
utdanninga kan du gjere teneste vidare
p kontrakt med ln. Gjennomfrer du 1
r p kontrakt etter UB, blir dette ret
rekna som praksisr, og du fr, dersom du
har godkjend studiekompetanse,

52

SOLDATHNDBOKEN

godkjent utdanninga som 2-rig

grunnleggjande befalsutdanning (GBU).
Gjennomfrt UB, saman med relevant
sivilutdanning (studiekompetanse),
kvalifiserer for skje hgare utdanning
iForsvaret.
Sknadsfrist:
15. april og 1. november
Grunnleggjande befalsutdanning
(GBU)
Er ei leiarutdanning som varer i minst 2 r,
vanlegvis 1 r med utdanning og 1 r med
praksis i ei militr avdeling. Alle forsvarsSOLDATHNDBOKEN

greiner, bortsett fr Heimevernet, gjev

tilbod om GBU. Du fr den same
opplringa som resten av soldatane
itillegg til praktisk og teoretisk leiar
utdanning. Eigne offiserar har som
oppgve flgje opp befalselevane.
Praksisperioden, som sersjant/kvartermeister, gjennomfrer du iden same
avdelinga som du starta utdanninga.
Sknadsfrist:
15. april

Gjennomgande krigsskule
Sjforsvaret, Luftforsvaret og Hren gjev
tilbod om bachelor. Gjennomgande krigsskule er ei utdanning av minimum 8 rs
varigheit 4 r skule og 4 r praksis. Det
frste ret reknas som frstegongstenesta
og gjev befalsutdanning. Opptakskrava er
noko vanskelegare enn til GBU og UB. Det
er f nyutdanna akademikarar som kan
vise til liknande moglegheiter og
utfordringar nr dei er ferdige p
skulebenken.
Sknadsfrist:
15. april

53

Lrling i Forsvaret
Som lrebedrift kan Forsvaret
tilby deg flere valgmuligheter
for n et fagbrev. nsker du en
annerledes lretid, er lreplass i
Forsvaret noe for deg, uansett om
du er jente eller gutt.
Rekruttperiode og videre
frstegangstjeneste
I rekruttperioden lrer du betjene
hndvpen, sanitet og frstehjelp. Du
deltar ogs p velser og har militr
tjeneste som vakttjeneste, utmarsjer,
fysisk trening og andre soldatdisipliner.
Etter rekruttperioden blir du overfrt til
tjenestestedet der opplringen i faget
ditt starter.
Lnn og godtgjrelse:
1. r: Du gjennomfrer frstegangstjenesten
og fr godtgjring som vanlig soldat
To permisjonsdager i mneden, til
sammen 20 dager
Fri kost og losji nr du bor p Forsvarets
kaserner
Fri lege- og tannlegebehandling
Dimisjonsgodtgjrelse ved fullfrt
frstegangstjeneste
2. r: Du fr lnn som tilsvarer 50 prosent
av lnnstrinn 27 i staten

54

Kost og losji nr du bor p Forsvarets

kaserner (beskattes)
Syv gratis hjemreiser rlig
Betydelige rabatter p offentlig transport
Bostipend
Lrlinger i Forsvaret som er ferdige med
frstegangstjenesten, har rett til sttte p
lik linje med andre lrlinger og kan f
bostipend som ikke er behovsprvd,
fra Lnekassen.
Opptakskrav
For f lreplass i Forsvaret m du:
vre norsk statsborger
fylle minst 18 r i opptaksret
ha besttt i alle fag og eksamener fra
videregende
ha god vandel og kunne bli sikkerhetsklarert for tjeneste i Forsvaret
ha god helse og god nok karakter fra
teoritesten p sesjon som kreves for
lrefaget ditt
fullfre rekruttperioden som godkjent
rekrutt (samme krav som soldater som
skal inn til vanlig frstegangstjeneste)
skrive under p erklring om rutinemessig urintesting, for avslre
eventuelt narkotikamisbruk
ha karakteren god i orden og oppfrsel

Lrling med frstegangstjeneste

Lrling med frstegangstjeneste er den
vanligste lrekontrakten i Forsvaret. Du
tegner kontrakt med Forsvaret for hele
lretiden og begynner med en rekrutt
periode som varer 68 uker fr du blir
overfrt til avtalt tjenestested. Det frste
ret gjennomfrer du frstegangs
tjenesten samtidig som du fr opplring i
lrefaget ditt. Resten av lretiden er du
fortsatt soldat og du fullfrer lretiden
ved avlegge fagprve. Lretiden i
Forsvaret er bde utradisjonell og kreativ,
og du vil oppleve ting som kun Forsvaret
kan tilby deg. Dessuten fr du skikkelig
oppflging og veiledning av kvalifiserte
fagfolk.
Lrling med lederutdanning
En teknisk befalsutdanning gjr deg til leder
og fagarbeider innen ditt fagfelt. Flere av
befalsskolene gir i tillegg mulighet for
generell studiekompetanse. Etter avsluttet
befalsskole tjenestegjr du ved en av
Forsvarets avdelinger resten av lretiden.
Les mer p forsvaret.no/larling

Skikkethet og lavt fravr vektlegges.

SOLDATHNDBOKEN

SOLDATHNDBOKEN

55

Tillitsmannsordningen
i Forsvaret (TMO)
Alle vernepliktige skal oppleve
trivsel, god kommunikasjon,
penhet og gjensidig
respekt gjennom samarbeid
under hele tjenestetiden.
Militr verneplikt skal
vre statusgivende internt
i Forsvaret og i samfunnet
forvrig.

TMO er en samarbeidsordning i Forsvaret

som er opprettet for ivareta interessene
til vernepliktige inne til frstegangs
tjeneste og repetisjonsvelser. TMO
jobber for fremme de vernepliktiges
trivsel under frstegangstjenesten samt
for et godt og tillitsfullt forhold mellom
soldater og befal. TMO representerer din
mulighet til sikre innflytelse p dine
tjenesteforhold under frstegangs
tjenesten. Kort tid etter innrykk velges
tillitsvalgte i hver tropp. Troppstillitsvalgte
ivaretar kontakten mellom soldatene i
troppen og troppsbefalet, slik at troppens
nsker og tilbakemeldinger blir hrt.
Omtrent en gang i uken vil tillitsvalgte
avholde troppens time, der problemer,
nsker og ideer kan luftes.
Hva kan TMO gjre for deg?
TMO er representert p alle niver i
Forsvaret, fra troppsplan til den verste
forsvarsledelsen, og er en unik mulighet
til pvirke vr egen hverdag som vernepliktige inne til frstegangtjeneste. Vi i
TMO jobber for bedre sosiale og
konomiske godtgjrelser for verne

56

pliktige, for bedre velferd, bredere

voksenopplringstilbud, ivaretakelse av
vernepliktiges helse, milj og sikkerhet,
og ikke minst for en meningsfylt og
trivselsbetont militr hverdag. TMO er
frst og fremst en organisasjon p lokalt
plan. En samarbeidsordning for lse
dagligdagse problemer og bedre vre
vilkr her og n. For at dette skal fungere,
er vi avhengige av engasjerte tillitsvalgte,
og ikke minst innspill fra deg som soldat.
Hva mener du om din tjeneste?
TMO sker skape et klima for samarbeid
bde mellom befal og soldater, og
soldater imellom. Inn under dette hrer
ogs at vi er forpliktet til gi tilbake
meldinger p vr tjeneste. I samrd med
tillitsvalgte br enhver tropp gi jevnlige
tilbakemeldinger til troppssjefen om
hvordan troppen opplever hverdagen.
Vim vre rlige og si ifra om noe er galt
eller ikke helt som forventet. Samtidig m
de vernepliktige ogs si ifra nr noe er
bra. TMO handler om kommunikasjon,
samarbeid og vilje til lse de problemer
som oppstr. Men det handler ogs om

SOLDATHNDBOKEN

vilje til forandring, vilje til lytte til andre

og ha respekt for andre synspunkter og
meninger.
Vil du bli tillitsvalgt?
Alle kan bli tillitsvalgte! Det eneste som
kreves er at du har et nske om gjre
hverdagen bedre for deg og dine
medsoldater. Alle mennesker er
forskjellige, og det finnes ingen fasit p
enperfekt tillitsvalgt. Det er likevel noen

SOLDATHNDBOKEN

egenskaper og verdier som kommer

veldig godt med i TMO. Har du respekt for
dine kolleger, er ansvarsbevisst og modig
nok til tale soldatens sak, br du vurdere
stille til valg. Om du i tillegg er lojal,
utadvendt og engasjert: Still til valg i
stedet for angre resten av ret.
Det er givende vre tillitsvalgt, men det
frer ogs med seg noen utfordringer. Du
m vre der for soldatene, du m kunne

trre si ifra nr noe er galt, og du m

kunne gi gode og konstruktive tilbakemeldinger til soldater og befal. Alt dette
vil du vokse p som person.
Uansett hvor du havner, er TMO til stede.
Ta kontakt med din tillitsvalgt, enten du
selv nsker en rolle i TMO, eller bare rett
og slett for sl av en prat.
Les mer om TMO p soldaten.no

57

Forsvarets kompetanseog utdanningssenter (Fokus)

nsker du forbedre karakterer, ta nye fag, f generell studiekompetanse,
ta kurs og sertifiseringer eller samle studiepoeng til hyere utdanning?

Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (Fokus) er p

mange mter skoleverkets og arbeidsmarkedets forlengede arm
inn i Forsvaret. Fokus har som ml gi tilbud om yrkes- og
studieveiledning og utdanning som kan vre av verdi for
framtidig skolegang og yrkesliv.
Dette kan du gjre mens du er inne til frstegangstjeneste:
Fag
Jus og militrmakt, Etikk og militrmakt og Militr fysisk
trening (har du generell studiekompetanse,
kan du g opp til eksamen og f 5 studiepoeng for hvert fag)
Allmenne fag som dekker kravet til generell studiekompetanse
Kurs innen nringsetablering og jobbsking
Yrkesfaglige kurs, f.eks. truckfrer, vekter, masseforflytting og
frerkort p tyngre kjrety
Fjernundervisning for individuelt tilpasset opplegg
Veiledningssamtaler
P bakgrunn av veiledningssamtaler kan vi tilby kurs og
utdanning tilpasset ditt behov under tjenesten. Vi hjelper deg
ogs med finne passende utdanning eller jobb etter endt

58

SOLDATHNDBOKEN

tjeneste. Har du lyst til fortsette i Forsvaret? Vi kan informere

deg om videre militr utdanning og karriere!
Stipendordning
Vil du ta et kurs eller en utdanning som passer akkurat deg, men
som Fokus i din leir ikke tilbyr? Da er Fokus sin stipendordning
noe for deg! Ta kontakt med ditt Fokuskontor for mer
informasjon og sknadsskjema.
Mer informasjon finner du p forsvaret.no

SOLDATHNDBOKEN

59

Velferdstenesta
Som soldat i Forsvaret er det viktig ha eit givande og attraktivt
rekreasjonstilbod bde i og utafor leiren. Velferdstenesta, vanlegvis
kalla velferden, skal gjera overgangen fr det sivile livet til eit
militrt liv som soldat s enkelt og ukomplisert som mogleg.
Basistilbodet i leiren bestr av ein rekkje tilbod som meir eller
mindre er gratis og tilgjengeleg heile tida, til dmes kantine,
biljardbord, bibliotek og internettoppkopling. Tilbodet i leiren
varierer litt etter strrelsen p leiren og kor leiren ligg. Nokre
strre leirar har etablert eigen digital kino medan andre har filmframsyningar i fellesrom og kinosal. Fleire av leirane har eigen
paintballbane.
Velferden arrangerer g turar utanfor leiren, til dmes kveldsturar, bowling, kino i nrleiken, skianlegg, gocart og strre
helgeturar i inn- og utland. Spesielt i Nord-Noreg er turar til
Murmansk, Rovaniemi og Lofoten populre.
P dei fleste velferdskontora finn du mykje utstyr du kan lne,
som utstyr til friluftsliv, ski og andre fysiske aktivitetar. Du finn g
musikkinstrument, foto-/videoutstyr og verkty.
Kvifor velferdstilbod?
Tilbodet er etablert av fleire grunnar. Eit positivt milj er viktig for
at du som soldat trivast. Det er viktig at du fler tillit til dei andre,
at det er trygt vere soldat og at du hyrer til avdelinga, troppen
og laget.
Velferdstilboda i leiren skal underbygge at du:
aukar ditt engasjement, din kreativitet og motivasjon i
kvardagen
gjennom mindre undvendig stress, meistrar dine plagde
arbeidsoppgver
opplever bli sett, inkludert, respektert for den du er og anerkjent for det du gjer

60

SOLDATHNDBOKEN

Dei som jobbar i velferdstenesta

Dei viktigaste medarbeidarane i velferdstenesta er velferds
assistentane og kontorfaglrlingane som held det daglige
tilbodet opent og tilgjengeleg p fritida til soldatane.
Velferdsassistentar blir plukka ut tidleg i tenesta og fr ein 14
dagars velferdsassistentutdanning.
Velferdsoffiserane/-konsulentane har eit overordna ansvar for at
tilbodet i leiren blir planlagt og tilpassa. Desse kjenner godt til
nromrdet og kan hjelpe deg dersom du nskjer kontakt med
lag og foreiningar.

Velferdstenesta tilbyr:
Internett: Her er det bde stasjonre maskiner og moglegheit for kopla eigen laptop opp mot nettet
Utstyr: Utleige av til dmes telt, fiskeutstyr, btar, kanoar,
kajakkar, ski og stvlar, syklar, snbrett, ulike spel og
musikkinstrument
Velferdsarrangement og velferdsaktivitetar: Mellom anna
stand-up-show, konsertar, fredrag og turar
Paintball: Utleige av utstyr og bane
Kino og film: Aktuelle filmar vert sette opp for kinofram
syning p kveldar og i helgar
Bibliotek: Utleige av bker, teikneseriar, filmar og musikk
Kantine: Her kan du kjpa litt andre typar matvarer enn det
du finn i messa

SOLDATHNDBOKEN

61

Ein prat med feltpresten

Feltprestetenesta:
Arrangerer felt- og soldatgudstenester, dp, vigsel og
gravferd
Samtalepartnar i det daglege
Instruktransvarleg for etikkprogrammet i Forsvaret
Respekt, ansvar, mot (RAM)
Rdgjevar i sprsml som gr p etikk, religion og kultur
iForsvaret
Legg til rette for at personell med annan religion og kultur
enn den kristne vert betjent i samsvar med deira truog
verdigrunnlag
Beredskap ved ulukke og dd samt oppflging av
prrande
Major Elisabeth Hermstad Lvlien

62

SOLDATHNDBOKEN

I lpet av frstegongstenesta opplever ein

oppturar og nedturar, kanskje strre og fleire enn
i det sivile liv. D kan det vera godt med nokon
snakka med, til dmes feltpresten.
Av: Ole Ramshus Slthun

Eg er saman med menigheita mi kvar dag. Ikkje berre i fest og sorg,

ikkje berre i opp- og nedturar, seier feltprest i sterdalen garnison,
major Elisabeth Hermstad Lvlien.
Prestetenesta er mangfaldig, og feltpresten kan nyttast til mykje.
Me arrangerer soldatgudstenester, dp, vigsel og gravferd. P
ving held me av og til feltgudsteneste. Framfor alt er feltpresten
nokon alle kan snakka med, nr som helst om alt mogleg. Me har
teieplikt, seier Hermstad Lvlien.
Mange tema
Om du vil ha ein prat med feltpresten, er det alts berre banka
p dra til kontoret, i kapellet, oppskja presten i felten eller der
du mtta finne han eller ho. Eventuelt kan du seia fr til tropps
befalet ditt at du har behov for ein slik samtale.
Tema som gr att, er utfordringar heime, problem med verta ein
del av gjengen, og nokre slit med soldatkollegaer, befalet, miljet
eller tenestestaden. Det er ein br overgang fr det sivile til det
militre livet. Mykje er ulikt, framand og annleis, bde p godt og
vondt. Det merker eg p gutane og jentene som kjem til meg.
Hermstad Lvlien er ein av om lag femti feltprestar i Forsvaret.
Etter ha teke embetseksamen i teologi i 2005 avtente ho frste-

SOLDATHNDBOKEN

gongsteneste som vernepliktig akademisk befal. Sidan har ho

vore feltprest bde i Bergen og no sterdalen.
Det er svrt utfordrande, og eg fr brukt meg sjlv p mange
omrde. S fr eg jo her i Forsvaret jobba med mykje unge folk og
mest menn, noko som er ganske annleis i hve til vera prest i Den
norske kyrkja.
Ho har ogs vore eit halvt r i Afghanistan.
Den tida gjorde at eg fekk kjenna p dei same tinga som andre i
utanlandsteneste gjer. Dermed vert det lettare setja seg inn i deira
situasjon.
Samtalepartnar
Feltpresten seier dei som oppskjer henne ikkje er nokre
srskilde grupper, men alle som vil.
Presten skal vera ein samtalepartnar som ein ogs omgr i det
daglege.
Det vert jo temmeleg tett, vert det ikkje?
Tettleik, nrleik og det vera til stades skapar tillit, avsluttar
feltpresten.

63

Den myteomspunne
militrmaten

Mat i Forsvaret
Om du treng spesialtilpassa mat, br
du seie ifr om det nr du mter.
For at leiren skal kunne tilpasse mat til
allergikarar, er det ein fordel ta med
dokumentasjon p matallergi fr din
fastlege.

Ordet militrmat kling ikkje like godt i alle sine

yrer. Men mykje vert no gjort for gjera maten i
messene god, ernringsriktig og variert.
Av: Ole Ramshus Slthun

Det er mykje betre enn venta, seier

velferdsassistent Christian Fredrik
Mentzsen over ei skl med pastagryte.

Eg vil helst ha potetmiddag, det er liksom

ordentleg mat, seier Enger.

Det er nok slik at mange vert leie av maten

i messene etter kvart, og difor m me vera
flinke variera.

Og kva er favorittretten?
Klokka nrmar seg tolv, og messa p
Terningmoen er nesten full. Soldatane
fyller opp lagra med varme rettar som
plser, kjtbollar og pastagryte, samt
brdmat og salat.
Det er i lunsjen utvalet er strst. I tillegg til
brdmat og salat er det ofte restar fr
middagen dagen fr, seier Kim Robert
Bravie.
Og desse restane er jo ikkje akkurat drleg
mat, tykkjer Niklas Enger.
Vert sunnare i Forsvaret
Dei tre velferdsassistentane etterlyser p
ingen mte junkfood i menyen.

64

Kjtkaker, kanskje? tykkjer Bravie.

Kyllingbollane er ogs veldig gode,
ppeiker Enger.
Og det er god fisk her. Den er sunn og gjev
variasjon i maten. Eigentleg er alt digg. Det
hadde i alle fall ikkje vore godt om det var
den same maten kvar dag, kjem det klart
fr Bravie.
Nettopp variasjon i maten er det som skal
til for f ngd mannskap, trur orlogs
kaptein Pl Harald Stenberg, koordinator i
forpleiingstenesta i Forsvarets
logistikkorganisasjon.

Ei brukarundersking viser at soldatane er

delte om lag p midten i kor vidt dei er
tilfreds med menyvariasjonen eller ikkje.
Nr det gjeld fisk er velferdsassistent
Bravie av dei frre som tykkjer om dette.
Om lag to av tre er ikkje glade i fisk til
middag i Forsvaret.
P den andre sida viser underskinga at
fire av ti et meir sunt medan dei er i
Forsvaret i hve til kva dei gjer i det sivile
livet.
Dette er svrt positivt, seier Stenberg.
Meir grnsaker, frukt og fisk
Underskinga viser ogs at det varierer

SOLDATHNDBOKEN

ein heil del fr messe til messe kor godt ngde mannskapa er
med maten. Desse tilhva vert det no gjort eit stort arbeid for
betra.
Operasjon grn blgje gr ut p at det skal vera variert og
ernringsriktig mat gjennom to firevekers menyar ved Forsvarets
messer. Etter kvar firevekersperiode kjem ei temaveke, fr neste
meny startar opp. Heile vegen skal det vera eit balansert dagsmltid gjennom frukost, lunsj, middag og kvelds. Den ernringsmessige profilen p konseptet er auka forbruket av ferske
grnsaker, frukt, fisk, kvitt kjt og brd.

SOLDATHNDBOKEN

Det er brukt store ressursar p f til dette. Me nskjer med dette

kvalitetssikra maten og menyane i heile Forsvaret, avsluttar
Stenberg.

65

Kjendiser om
frstegangstjenesten
Mange norske kjendiser har avtjent frstegangstjeneste. Vi har snakket med noen av dem.

Marie
Brudevold,
Supermarie
Blogger
Tjeneste:
Mediegrafikerlrling i Luftforsvaret

Foto: Privat

Tre ord som beskriver din tjeneste i

militret:
Kreativ, spennende, givende

66

1. Hvilke egenskaper eller ferdigheter

du lrte i militret setter du mest pris
p i ditt sivile liv?
Hvilket sivilt liv? Neida, jeg tilegnet meg
en utrolig tidssparende egenskap til
virkelig kaste i meg maten da jeg var p
rekruttskolen. Vi skulle alltid vre p rett
sted til rett tid, helst i gr, og mltidene
ble deretter. I det sivile livet betyr det at

SOLDATHNDBOKEN

jeg n sluker et gjennomsnittlig middagsmltid p under 5 minutter, og fr derfor

ubehagelig god tid til sitte og studere
familiens spisevaner, smattelyder og
metoder kvele raper p. Jeg kan forutse
nr broren min skal rape et halvt minutt
fr han faktisk gjr det. Null tull!
2. Hvilket forhold hadde du til dine
overordnede?
Jeg har bde sjarmert dem med melke
sjokolade, delagt privatbiler, lst dem ute
fra kontoret og forstyrret dem litt
medsynet av tiss i bnd kombinert med
serise forsvarsinnlegg p bloggen.
Allikevel har de fikset lrlingplass til meg
slik at jeg blir vrende her et r til s helt
umulig kan jeg ikke ha vrt. Jeg vil trre
pst at forholdet har vrt godt og de har
bidratt til gjre frstegangstjenesten til
et r jeg aldri kommer til glemme!
3. Hva er den mest minneverdige
episoden fra din frstegangstjeneste?
Det sprsmlet har jeg ftt fr, og jeg fr
magesr hver gang! Det er s utrolig
vanskelig velge for jeg har s mange
gode minner fra frstegangstjenesten at
jeg sikkert kunne skrevet en hel bok om
det. Et av dem er da jeg ble tatt med for
jobbe med Faryab United, fotballaget som
ble hentet fra Afghanistan for delta p
Norway Cup i 2010. Personlighetene til

SOLDATHNDBOKEN

guttene er det reneste, nydeligste jeg har

mtt. Hele opplevelsen av vre med
dem appellerte til flelsene mine s sterkt
at drmmen om reise til Afghanistan har
blitt min strste. I mine yne er det en
befolkning det er verdt kjempe for.
4. Hva er dine favorittuttrykk fra
militret?
S i lende og det utgr er mye brukt
og delvis gresk for de sivile vennene mine.
For ikke snakke om alle de fantastiske
TBF-ene, eller trebokstavsforkortelsene.

6. Hvordan ligger det an med

tellekanter i klesskapet ditt i dag?
Det er flere separerte sokkepar enn det
finnes tellekanter i klesskapet mitt i
skrivende stund, tror jeg. Jeg hadde god
skaporden p rekruttskolen, holdbar
orden gjennom frstegangstjenesten,
men det stoppet nok der. Det er bare de
dumme som rydder, geniene behersker
kaos er det ikke det de sier?

5. Hvilken militr vandrehistorie er din

favoritt?
Den om jegertrk! Nr du er i felt, skal du
ikke slse med trkepapiret, og fr derfor
en leksjon om hvordan det skal gjres. Du
skal ta ett trk, brette det til en firkant og
rive av hjrnet. Den fliken du river av er
det veldig viktig ta vare p. Nr du har
revet av p rett sted, skal du n ha et trk
med hull i midten nr du bretter det ut
igjen. I det hullet stikker du fingeren, og
frer hnda ned for trke, gjerne i en
roterende bevegelse. Deretter tar du
papiret fra undersiden og trekker fingeren
sakte ut av papiret slik at du fr med deg
restene av brunbjrnen i hiet. Det er n
den lille papirbiten kommer inn. Den
bruker du til fjerne rester som mtte
sitte igjen under neglen. The end!

67

Kjendiser
Tjeneste:
Journalist, Forsvarets mediesenter
Tre ord som beskriver din tjeneste i
militret:
Spennende, lrerikt og hyggelig.

Foto: NRK

1. Hvilke egenskaper eller ferdigheter

du lrte i militret setter du mest pris
p i ditt sivile liv?
Som journalist lrte jeg mye hndverk av
flinke journalister p Forsvarets medie
senter. Ble drlig med skuddtrening og
slike ting, men utviklet heller en krass
penn.

Erik Solbakken
Programleder

2. Hvilket forhold hadde du til dine

overordnede?
I Forsvarets mediesenter forholdt vi oss
bde til sivile og militre kolleger. Men fra
tre-ukern p rekruttskolen hadde jeg
en trivelig sersjant som likte herje med
oss. Da han noen r senere dukket opp
som redaksjonsassistent i barne
avdelingen i NRK fikk jeg tatt igjen i form
av sette ham p oppgaver som lage
dorullnisser og klippe hjerter til
tv-sendinger.

vre, og jeg gjorde den tabben at jeg

glemte ta av meg hanskene. De var i
tillegg sivile av typen knallrde Swixhansker, s da ventet det refs fra en av
Frisvolds menn. Men generalen selv lo
godt av episoden. Ellers var det mest
spennende en reportasjereise til Kosovo.
4. Hva er dine favorittuttrykk fra
militret?
ASAP. Srlig fordi jeg selv ikke alltid var
s god p det med mte opp presist.
5. Hvilken militr vandrehistorie er din
favoritt?
Den med nugattien rundt doskla. Husker
fattern fortalte meg den som en av sine
egne. Jeg kommer sikkert til gjre det
samme nr jeg en gang blir far.
6. Hvordan ligger det an med
tellekanter i klesskapet ditt i dag?
Er sammen med ei fra lesund, s det er
ikke noe problem!

3. Hva er den mest minneverdige

episoden fra din frstegangstjeneste?
Frste gang jeg hilste p general Frisvold.
Det var p Rena, kaldt som det pleier

68

SOLDATHNDBOKEN

1. Hvilke egenskaper eller ferdigheter

du lrte i militret setter du mest pris
p i ditt sivile liv?
I fyrstegongstenesta lrde eg pussa sko,
re senga mi og klara meg borte fr mor og
far. Dessutan lrde eg samarbeid og
kameratskap. Og fekk vera med p
spanande vingar. leika krig er faktisk
veldig moro.

5. Hvilken militr vandrehistorie er din

favoritt?
Den med han som fekk teneste i depotet
og fekk i oppdrag dela ut links-magasin
til AG3.
6. Hvordan ligger det an med
tellekanter i klesskapet ditt i dag?
Betre enn det gjorde fr eg var i militret.
Skopuss er eg framleis oppteken av.

Foto: CF Kolonihaven

2. Hvilket forhold hadde du til dine

overordnede?
Eg hadde eit godt forhold til dei. Eg
smiska det eg kunne, slik at eg slapp altfor
mange ubehagelege oppgver. Inni
mellom prvde eg s godt eg kunne
ikkje stikka meg ut eller protestera p
rare avgjerder.

Arne Hjeltnes
TV-personlighet, forfatter,
programleder

3. Hva er den mest minneverdige

episoden fra din frstegangstjeneste?
Det som gav meg mest glede var verta
putta inn i eit felleskap med folk fr heile
landet, som eg ikkje kjende. Me hadde
utruleg mange raringar og morosame
stunder p brakka.
4. Hva er dine favorittuttrykk fra
militret?
Hviiil!

SOLDATHNDBOKEN

69

Trygg tjeneste et felles ansvar

Forsvarets sikkerhetsreglement for landmilitr virksomhet (UD 21) gir
sikkerhetsregler for den risikobetonte aktiviteten som bedrives i Forsvaret.
Reglementet skal bidra til bedre risikohndtering slik at ulykker og nestenuhell kan
unngs.

Her er et lite utdrag fra hovedpunktene:

Alminnelig:
Fr en aktivitet tar til, skal hver enkelt
deltaker (ogs tilskuere og observatrer)
kjenne de sikkerhetsregler han plikter
flge. Soldater skal under sin utdanning
og ved srskilte orienteringer instrueres i
de ndvendige utdrag av
sikkerhetsreglene.
Befalet skal kjenne sine plagte srplikter.
Befalet skal videre kjenne den enkelte
manns ansvar og plikter, og bestemmelsene for den enkelte materielltype.
Den enkelte manns ansvar og plikter:
Med den enkelte mann menes her:
enhver militr (befal eller menig) eller
sivil, som direkte eller indirekte deltar i
aktiviteten (gjelder ogs tilskuere og
observatrer).
Ingen skal p egen hnd behandle materiell, vpen, ammunisjon eller eksplosiver:
fr han har ftt tilstrekkelig ferdighet i
trygg behandling og kjenner sikkerhetsreglene for bruk av vedkommende
materiell og teknikk.

70

nr han er pvirket av rusmidler og

derfor uskikket til bruk og behandling
av vedkommende materiell. Alt personell er underlagt pliktmessig avhold
under utfring av denne type tjeneste.
Den som mener seg uskikket, skal melde
fra til nrmeste overordnede om dette.
Den enkelte mann skal vise forsiktighet
ved bruk av materiell, ammunisjon og
eksplosiver, slik at ulykker kan unngs.
Det pligger enhver gripe inn overfor
behandling og bruk av materiell,
ammunisjon og eksplosiver som strider
mot gjeldende sikkerhetsregler.
Befalets ansvar og plikter:
Befal som driver utdanning og trening,
skal ha inngende kjennskap til behandling og bruk av det materiell og teknikker
han underviser i, samt til de aktuelle
(sentrale og lokale) sikkerhetsregler,
jamfr godkjenningssystem for befal og
vervede. Befal som blir plagt planlegge, lede eller gjennomfre aktiviteter
skal, sfremt han anser seg uskikket,
melde fra til nrmeste foresatte. Det

SOLDATHNDBOKEN

phviler derfor befalet et srlig ansvar p

dette omrdet.
Sjefers ansvar og plikter:
Enhver sjef som er ansvarlig for planlegging og gjennomfring av aktiviteter, eller
beordrer aktivitet gjennomfrt, skal
forsikre seg om at:
befal som beordres, innehar rett kompe-

SOLDATHNDBOKEN

tanse og er kvalifisert for oppgaven,

jamfr godkjenningssystem av befal og
vervede
dette personell har kjennskap til gjeldende sikkerhetsregler for det materiell
og de teknikker som skal nyttes
passende vingslende/fasiliteter/baner
stilles til rdighet
sikkerhetsinstruks for det tildelte vings-

lende (skytebane, skytefelt, fasilitet osv.)

gjres tilgjengelig
riktig ammunisjon, materiell og andre
ressurser stilles til rdighet
befalet fr tilstrekkelig tid til
forberedelser

71

Rettigheter og plikter
I tillegg til straffeloven finnes
det egne regler for de som str
under militr kommando.
Regler skal opprettholde disiplin og orden
men ogs ivareta sikkerhet for ditt eller
andres liv. Det skal ikke mye fantasi til for
forestille seg hva som kan skje om en
sjfr kjrer i beruset tilstand med
soldater p lasteplanet. Eller hva med
soldaten p standplass som plutselig
begynner fekte med et ladd vpen fordi
han er pvirket av narkotika? Enn byevakta p fregatten som ikke s ham som
falt over bord, fordi han var pvirket av
medikamenter?
Overtredelser
Bare de mest alvorlige overtredelser
fremmes for myndighetene med sikte p
en straffesak. Mindre overtredelser blir i
stedet oppgjort gjennom ulike former for
refselser. For personell under militr
kommando gjelder den militre straffelov
og disiplinrloven med tilhrende
disiplinrreglement for Forsvaret.
For at en soldat skal kunne refses, m det
kunne bevises at han eller hun har over-

72

trdt eller forsmt en militr tjenesteplikt

eller opptrdt i strid med militr skikk og
orden. Refselse kan ogs ilegges dersom
det begs brudd p borgerlige straffe
bestemmelser enten p militrt omrde,
overfor militrt personell eller ved bruk
av militrt materiell.
Den militre straffelov
Loven omfatter militre forbrytelser og
forseelser, samt straffen som kan ilegges
den som blir kjent skyldig.
Lov om militr
disiplinrmyndighet
Loven har som forml opprettholde
militr orden og disiplin. Den omhandler
overtredelser eller forsmmelser av
militre tjenesteplikter som kan refses
disiplinrt.

alle som fr dom for en straffbar handling

blir innfrt. Dette str p rullebladet hele
livet.
Straffen som retten kan idmme menig
personell, er fengsel, arrest eller bter. Tap
av retten til tjenestegjre i Forsvaret og
tap av statsborgerlige rettigheter kan
brukes som tilleggsstraff i srlig grove
tilfeller.
Refselse
Er i motsetning til straff et indre militrt
anliggende. Refselsen blir innfrt i
refselsesprotokollen hos sjefen som har
ilagt refselsen, og videre p vedkommendes
militre rulleblad. Men refselsen blir ikke
rapportert til de sivile myndigheter for
innfring i strafferegisteret.

At en sak blir behandlet disiplinrt, vil si

at den i stedet for g til retten behandles
og avgjres av en militr sjef som har
myndighet til ilegge refselse. Refselse er
ikke det samme som straff.

Refselser som kan ilegges menig

personell er:
Arrest inntil 20 dager
Bter inntil 20 ganger tjenestetillegget
Frihetsinnskrenkelse
Irettesettelse

Straff
Idmmes den skyldige av domstolene. For
hele landet fres et strafferegister hvor

Eksempler p forhold som kan refses er

kortere ulovlig fravr, ordreunnlatelser og
mindre tjenesteforsmmelser. Normalt

SOLDATHNDBOKEN

refses alkoholovertredelser ogs

disiplinrt istedenfor anmeldes.
Langt mer alvorlig i krigstid
I fredstid blir alle militre straffesaker
behandlet ved en sivil domstol p samme
mte som i borgerlige saker.
I krigstid blir militre straffesaker
behandlet ved domstol som er sammensatt etter egne regler og med militre
domsmenn. Straffen i krigstid er langt
strengere enn i fredstid.
Militre straffesaker
Overtredelser av militr straffelov som er
for alvorlige til bli avgjort ved refselse,
blir anmeldt til politiet p samme mte
som en anmelder overtredelser ellers i
samfunnet.
Dette er i saker som fravr ut over sju
dager, forfalskninger av permisjonssedler,
gjentatt ordrenekt og vold mot foresatt,
militr vakt eller overordnet.
Vedkommende som straffedmmes, m
sone i sivilt fengsel, og vil for resten av
livet ha anfrsler om fengselsstraffen p
rullebladet.
Nr det gjelder ulovlig fravr, m du vre
srlig oppmerksom p at s fremt du
forlater tjenestestedet fr en innvilget
permisjon har begynt, faller den
innvilgede permisjonen bort, slik at hele
fravret er betrakte som ulovlig.

SOLDATHNDBOKEN

Militr politimyndighet
For opprettholde ro og orden p
militre omrder, har befalingsmenn,
militrpoliti og militre vakter alminnelig
politimyndighet overfor militrt og sivilt
personell. Politimyndigheten er den
samme som sivilt politi har p offentlige
steder.
Myndigheten gjelder ogs omrdet som
ligger nr opptil det militre omrdet.
Ogs utenfor militrt omrde har
militre befalingsmenn og militrpoliti
politimyndighet overfor enhver underordnet. Er en av de underordnedes foresatte til stede, er det han som har politimyndigheten. Fins det verken foresatte
eller militrpoliti til stede, kan ogs en
overordnet utve politimyndighet overfor

militrt personell, selv om de er utenfor

militrt omrde.
En underordnet kan arresteres nr:
han eller hun forstyrrer den offentlige
orden eller gjr seg skyldig i ulydighet
eller grov tilsidesettelse av disiplinen, og
det anses ndvendig for opprettholde
disiplinen at vedkommende straks
anholdes
vedkommende forser seg i drukkenskap,
eller er i annen opphisset tilstand, s det
ikke er mulig tale ham til rette, og nr
hans forhold gir srlig grunn til frykte
for at vedkommende kan komme til
forgripe seg p en foresatt eller en
medsoldat, eller gjre annet grovt
brudd p den militre disiplin

73

Rettigheter og plikter

Slik arrest er forelpig og kan ikke brukes i mer enn 24 timer.

Den regnes ikke som refselse eller del av refselse.
Dersom den fengslede skal holdes i arrest lenger enn dette,
m vedkommende bli besluttet pgrepet av politiet, og
nsker man ytterligere arrest/varetektsfengsel, m siktede i
utgangspunktet fremstilles for forhrsretten neste dag.
Pliktmessig avhold fra alkohol
Tilsatt militrt personell og vernepliktige skal i tjenestetiden
ikke nyte alkohol eller annet berusende eller bedvende
middel, heter det i lov om personell i Forsvaret.
Med tjenestetiden for soldater betraktes tidsrommet fra
frammte til frstegangstjeneste og inntil dimisjon.
Dessuten gjelder forbudet ogs p reisen til og fra
frstegangstjenesten.
Imidlertid gjelder visse unntak:
Under permisjon eller fritid, med mindre annet er
bestemt av Forsvarsdepartementet
Etter den daglige tjenesten er avsluttet, har en ogs
anledning til nyte alkohol under opphold i private hjem
l som ikke inneholder over 2,5 prosent alkohol
Personell p beredskap og vakt er under ingen omstendighet
unntatt fra alkoholforbudet.

74

SOLDATHNDBOKEN

Blir bestemmelsene overtrdt, behandles

dette disiplinrt med mindre det ogs er
tale om beruselse. Da kan strengere
bestemmelser komme inn, for eksempel
den militre straffelov, som blant annet
setter straff for den som viser seg beruset
under utvelse av militre tjenesteplikter,
like i forkant av tjenesten eller nr han er
ifrt militr uniform.
Narkotika og doping
Ulovlig besittelse, omsetting eller bruk av
narkotiske stoffer i Forsvaret er straffbart,
p samme mte som i det vrige
samfunnet. Forsvaret har nulltoleranse for
bruk av narkotika og doping.
Dopingmidler
Bruk, besittelse og erverv av dopingmidler p militrt omrde er forbudt og
gjres refsbart. Overtredelse av dopinglovgivningen skal meldes til Forsvarets to
narkotikagrupper p samme mte som
overtredelse av narkotikalovgivningen,
som srger for at sakene forberedes for
eventuell ptale.
Narkotikagruppe Nord og Sr
Ble opprettet i 1978 som et ledd i bekjem-

SOLDATHNDBOKEN

pelsen av narkotikamisbruk i Forsvaret.

Narkotikagruppe Sr har ansvaret for
Forsvarets avdelinger fra Nord-Trndelag
til Vest-Agder. Narkotikagruppe Nord har
ansvaret for Forsvarets avdelinger i
Nordland, Troms og Finnmark. Hver av
gruppene har en polititjenestemann som
er faglig leder i gruppens politi- og etterforskningsmessige arbeid, samt en
administrativ leder og etterforskere med
militr bakgrunn og politihgskole.
Gruppene har ogs konsulent, frste
sekretr og hundefrer.
Forbud mot oppsigelse p grunn av
innkalling til militrtjenesten
Iflge norsk lov er det forbudt si opp en
arbeidstaker fordi han er innkalt til
militrtjeneste. Han og hun omfattes
nemlig av et oppsigelsesvern med
hjemmel i 12-12 i arbeidsmiljloven.
Dersom du skulle bli utsatt for en
oppsigelse p grunn av din militr
tjeneste, br du omgende ta saken opp
med din nrmeste foresatte, eventuelt
velferdsbefalet. Dersom du fler behov for
bistand fra advokat, kan du ta kontakt

med en advokat p tjenestestedet eller p

hjemstedet. Han vil kunne innvilge deg fri
rettshjelp dersom du fyller vilkrene for
dette.
Vernepliktsloven
Nr du dimitterer, vil du bare i begrenset
grad rammes av den militre straffeloven
nr det gjelder dine vernepliktsforhold.
Derimot har vernepliktsloven en del
bestemmelser av interesse. Vernepliktig
menig/korporal str i rullene til utgangen
av det ret han fyller 44 r. Du plikter
blant annet melde fra om adresse
forandringer. Du plikter ogs ske om
utreisetillatelse nr du skal vre utenlands ut over en viss tid.
unnlate mte til repetisjonstjeneste
er straffbart
Unnlatelse av mte til repetisjonsvelse
er straffbart p samme mte som
unnlatelse av mte til frstegangs
tjeneste. Dersom fravret er p over sju
dager, vil forholdet normalt bli forfulgt
strafferettslig. Slikt fravr ender i de fleste
tilfeller med ubetingede fengselsstraffer.
Fravr p under sju dager vil bli reagert
p i form av refselse. Reaksjonene er

75

Rettigheter og plikter
Objektivt ansvar
Objektivt ansvar innebrer at den skadelidte slipper pvise at arbeidsgiveren
eller noen av hans ansatte kan bebreides.
Det er nok konstatere at skaden skyldes
en ulykke som er skjedd under utfrelse
av tjenesten.
Dersom skaden faller inn under yrkes
skadeforsikringsloven, er utgangspunktet
at skadelidte skal ha full erstatning for sitt
konomiske tap. Dette innebrer at
skadelidte i konomisk henseende skal
stilles som om skaden ikke hadde
inntruffet. Ved siden av erstatning for
konomisk tap kan det p visse vilkr
ogs kreves menerstatning.

strenge ogs nr det benyttes refselse.

Fravr p over to dager medfrer ofte
arrest i flere dager.
Forsikring og erstatning
I Forsvaret er du omfattet av yrkesskadeforsikringsloven, samt en engangs
erstatningsordning for vernepliktige.

76

Personskade
Yrkesskadeforsikringsloven omhandler
erstatning for personskade eller ddsfall
for arbeidstakere. Loven omfatter alle som
tjenestegjr eller er ansatt i Forsvaret.

Vilkr for dekning

Yrkesskadeforsikringen skal dekke skader
eller sykdommer som er pfrt i arbeid p
arbeidsstedet i arbeidstiden. Videre er det
som en hovedregel et vilkr at skaden
eller sykdommen er forrsaket av en
arbeidsulykke. Dette er relativt strenge
vilkr som alle m vre oppfylt for at det
skal bli tilkjent erstatning.
Erstatningsutmlingen
Ervervstap og utgiftstap fastsettes
individuelt. Det er standardisert
erstatning for:
SOLDATHNDBOKEN

 Framtidige utgifter
Tap i framtidig inntekt
Menerstatning
Begravelse
Ddsfall
Erstatning til barn ved tap av forsrger
Engangserstatningsordning for
vernepliktige
Engangserstatningen er ment som en rask
konomisk hjelp fra Forsvaret til personell
som blir rammet av skade eller sykdom
under tjeneste. En slik erstatning kommer
fullt ut til fradrag i en eventuelt senere
utbetaling etter yrkesskadeforsikringsloven, og fungerer derfor oftest som en
forskuddsbetaling.
Ordningen omfatter:
Soldater i frstegangstjeneste,
repetisjonstjeneste, HV-velser samt
ekstraordinr tjeneste etter
vernepliktsloven
Elever ved militre skoler som ikke har
befals grad og lnn
Personell som innenfor frstegangs
tjenestens lengde helt eller delvis
avtjener sin tjeneste med befals grad,
men ikke omfattes av lnnsregulativets
fellesbestemmelser
Vernepliktig og utskrevet befal som ikke
er fast tjenestegjrende, men innkalt til
repetisjonstjeneste, HV-tjeneste eller
ekstraordinr tjeneste
Lotter og annet kvinnelig personell som
er innkalt til tjeneste, kurs og velser

SOLDATHNDBOKEN

Retten til erstatning gjelder skader og

sykdommer som oppstr fra innrykk fram
til dimittering uavhengig av om skaden
eller sykdommen skjer p fritid eller i
tjeneste. For f rett til erstatning, stilles
det krav om skade eller sykdom av et visst
omfang. Har skaden eller sykdommen
oppsttt under plagt tjeneste, er det
tilstrekkelig med en medisinsk invaliditet
p to prosent, mens det ellers kreves en
medisinsk invaliditet p 15 prosent.
Hvorvidt skaden har skjedd p fritid eller i
tjeneste, har dessuten betydning for
erstatningens strrelse.
Forskrift om billighetserstatning i
Forsvaret
Personell i Forsvaret er selv ansvarlig for
skader p og tap av private eiendeler. Det
kan likevel utbetales erstatning. Vilkrene
er blant annet at de gjenstander som er
skadet/tapt, er noe vedkommende har
bruk for i tjenesten. Videre m
gjenstanden vre skadet/tapt ved en
ekstraordinr begivenhet som skjer i
tilknytning til tjenesten og ikke i fritiden.
Ombudsmannen for Forsvaret
Ombudsmannen overvker Forsvarets
virksomhet og skal bidra til sikre de
allmennmenneskelige rettighetene for
Forsvarets personell. Det betyr at alle som
er knyttet til Forsvaret, kan henvende seg
til ombudsmannen om de mener ha noe
klage p. Ombudsmannen behandler
bde klager fra enkeltpersoner og saker
som tillitsmennene tar opp. En annen

viktig oppgave er gi rd til myndighetene

i sprsml som angr personellet.
Du br klage om du mener deg urettferdig behandlet. Ombudsmannen
behandler alle saker. Kravene er at:
saken m ha sammenheng med
tjenesten (bde fr innrykk, under
tjenesten og etter dimisjon)
henvendelsen ikke kan vre anonym
Saksbehandlingen
Alle parters syn m komme til uttrykk fr
ombudsmannen fatter standpunkt.
Ombudsmannen har derfor innsynsrett i
alle dokumenter, og anledning til
innhente opplysninger fra alle offentlige
etater.
Ombudsmannen avgjr ingen sak og kan
heller ikke omgjre avgjrelser truffet av
militr myndighet. Hvis ombudsmannen
derimot finner feil eller forsmmelse fra
Forsvarets side, eller at en avgjrelse er
penbart urimelig, ppekes dette. I slike
tilfeller vil den militre myndighet ta
saken opp til ny behandling og eventuelt
endre sin avgjrelse.
Iflge de rlige rapportene som ombudsmannen og ombudsmannsnemnden
sender til Stortinget, blir mellom 30 og 40
prosent av klagesakene endret i klagerens
favr etter ombudsmannens gjennom
gelse av klagesaken.

77

Vpenfakta

HK416

HK416 automatgevr
HK416 er Forsvarets nye automatgevr, og erstattet fra 2008 AG3, som hadde vrt
i bruk siden sent p 60-tallet. Vpenet kommer med rdpunktsikte og lykt som kan
festes p skalte picatinnyskinner. Granatkaster og annet tilbehr kan festes p
vpenet, og gjr at det er lett tilpasse etter behov. HK416 benyttes av soldater i
alle forsvarsgrenene.

78

Type: Automatgevr
Produsent: Heckler & Koch (HK)
Lengde: 781933 mm
Kaliber: 5,56x45 mm
Magasinkapasitet: 30
Vekt, uladet: 3,4 kg
Utgangshastighet: 880 m/s
Skuddtakt: 700900 skudd/min

SOLDATHNDBOKEN

P80

P80 pistol
P80, eller Glock 17, er Forsvarets pistol, og benyttes av soldater i samtlige forsvarsgrener. Pistolen erstattet Walther P38 i 1985, da den ble Forsvarets standard
tjenestepistol. P80 benyttes som sekundrvpen av flere avdelinger i Forsvaret,
ogav alle avdelinger som deltar i internasjonale operasjoner.

SOLDATHNDBOKEN

Type: Halvautomatisk pistol

Produsent: Glock
Lengde: 188 mm
Kaliber: 9x19 mm Parabellum
Magasinkapasitet: 17
Vekt, uladet: 0,650 kg
Utgangshastighet: 370 m/s

79

Vpenfakta

MP5

MP5 maskinpistol
MP5 maskinpistol er en eldre maskinpistol som fortsatt benyttes i Forsvaret, men
som i mange avdelinger vil bli byttet ut med maskinpistolen MP7. Vpenet ble tatt
i bruk av Forsvaret p 80-tallet og finnes i to utgaver: A2N med fast kolbe og A3N
med innskyvbar kolbe. Siktemidler og lys kan pmonteres vpenet. Vpenet er i
dag byttet ut i mange avdelinger, men de norske spesialstyrkene benytter vpenet
fortsatt, da det egner seg godt til strid i bebygde omrder.

80

Type: Maskinpistol
Produsent: Heckler & Koch (HK)
Lengde: 490680 mm
Kaliber: 9x19 mm Parabellum
Magasinkapasitet: 1530
Vekt, uladet: 2,54 kg (A2N), 2,88 kg
(A3N)
Utgangshastighet: ca. 400 m/s
Skuddtakt: ca. 1314 skudd/sek

SOLDATHNDBOKEN

MP7

MP7 maskinpistol
MP7 er Forsvarets nye maskinpistol, og er i bruk i flere avdelinger i alle forsvarsgrener. Maskinpistolen er svrt liten og kompakt, og egner seg derfor godt til
personell som tjenestegjr p kjrety hvor det ofte er liten plass. Vpenet har
picatinnyskinner for pmontering av siktemidler, lys og annet tilbehr.

SOLDATHNDBOKEN

Type: Maskinpistol
Produsent: Heckler & Koch (HK)
Lengde: 420640 mm
Kaliber: 4,6x30 mm
Magasinkapasitet: 2030
Vekt, uladet: 1,8 kg
Utgangshastighet: 750 m/s
Skuddtakt: 950 skudd/min

81

Bekledning, vask og vedlikehold

Forsvarets feltbekledning er
utviklet for at du som soldat
skal overleve og ha best mulig
utholdenhet ved en eventuell
krig. Men n ting er plaggenes
egenskaper. Vel s viktig er din
kunnskap om hvordan du bruker
din personlige bekledning.

Klrnes oppgave er hjelpe oss med

holde riktig kroppstemperatur. Klrne
skal isolere mot kulde og beskytte mot
vind, regn og sn. De skal ogs gi
mulighet for ventilasjon, slik at overskuddsvarme kan slippe ut sammen med
kroppens fuktighet. Trr luft har liten
varmeledende evne.
Flere tynne lag med klr gir flere
isolerende sjikt og dermed bedre varme
isolering enn ett tykt lag. Beskyttelse mot
vind oppnr vi ved bruke vindstoffer
ytterst. Vanntett ty eller impregnert ty
ytterst beskytter mot vte.
Den strste utfordringen om vinteren er
varmeregulering. Det er viktig at man
varierer klrne og mengden av plagg
under bevegelse slik at en ikke blir for
varm. Derfor setter vi sammen
bekledningen etter flerlagsprinsippet, det
vil si flere tynne lag klr med det enkelte
plagg riktig tilpasset og brukt p rette
mten.

82

Brukertips
Mange av plaggene Forsvaret utstyrer
deg med, er noe av det beste som fins p
markedet, og har svrt gode egenskaper.
Men bruker du det feil, kan det fre til
ubehageligheter som svekker din
prestasjonsevne som soldat, og som gjr
livet lite komfortabelt der og da. Vask og
renhold er et annet forhold som pvirker
plaggenes kvalitet. Flger du ikke bruksanvisningen, kan du i verste fall delegge
plaggets egenskaper. Og da er det
kanskje ikke s rart at du fryser p neste
feltvelse.
P de neste sidene flger en oversikt over
de vanligste plaggene du som soldat fr
utlevert, samt brukertips for plaggene.
Dette er nyttig informasjon som skal
hjelpe deg til fryse mindre eller
til unng overoppheting.

SOLDATHNDBOKEN

Undertrye og underbukse, netting

Leveres i flammehemmende materialer,
og vil, i motsetning til enkelte sivile
varianter av svettetransporterende
underty, ikke ta fyr og smelte dersom
dublir utsatt for flammer.
Strrelser:
XL (ekstra liten), L (liten), M (middels),
S(stor), XS (ekstra stor) og XXS (ekstra
ekstra stor).
Rengjring:
Varmvask (opptil 60 grader). Det er ikke
ndvendig bruke trketrommel siden
undertyet lufttrker meget fort. Dersom
trketrommel brukes, m dette vre en
husholdningsmaskin innstilt p svak
varme. Plagget deles ut til odel og eie
siden det er kroppsnrt.

SOLDATHNDBOKEN

Brukertips:
Materialet transporterer svetten vekk fra
kroppen slik at du holder deg trr innerst.
Nettingstrukturen gir, sammen med et
tettsittende plagg over, et isolerende
luftlag mot huden. Undertrya finnes i
kort- og langermet modell, og avhengig
av din tjenestestilling kan du f utlevert
en eller begge modeller. Ved felttjeneste i
sterk varme er trya utmerket ha p seg
som eneste plagg under feltjakka. Den
langermede modellen egner seg ogs
svrt bra som eneste plagg under
membranuniformen nr du er i aktivitet.
Dersom undertyet blir brukt over lengre
tid, uten mulighet til vedlikehold, kan det
med fordel vrenges daglig. Avfall fra
huden vil da slites av mot plagget over og
svettetransporten vil fungere bedre enn
om undertyet blir tilstoppet av hud- og
hravfall. Ved bruk av bomullstruse, kan
trya puttes glatt ned i trusa, og dermed
oppns en bedre komfort.

Undertrye og underbukse, netting

83

Bekledning, vask og vedlikehold

Rengjring:
Varmvask (opptil 60 grader). Plagget deles
ut til odel og eie siden det er kroppsnrt.
Brukertips:
I motsetning til bomull, isolerer
ullmaterialet godt selv om det blir fuktig.
Det egner seg derfor meget bra til bruk i
felt. Brukes over nettingundertyet ved
behov for spesielt god isolasjon. Viktig ha
et vindtett plagg ytterst ved kulde/vind.

Undertrye og underbukse, ullfrott

Undertrye og underbukse, ullfrott

Laget av 80 % ull og 20 % flamme
hemmende fiber. Frottstrikket.
Olivengrnn og bl farge.
Strrelser:
XL (ekstra liten), L (liten), M (middels),
S(stor), XS (ekstra stor) og XXS (ekstra
ekstra stor).

Underty
Forsvaret har flgende underty til begge
kjnn:
Boxershorts i bomull/kunstfiber for
kvinner og menn
Boxershorts i 100 % ull for kvinner og
menn
Sports-BH i bomull/kunstfiber
Sports-BH i 100 % ull

Idrettstrye, t-skjorte
Laget av ren bomull. Olivengrnn,
hvit og bl farge.
Strrelser:
XL (ekstra liten), L (liten), M (middels),
S(stor), XS (ekstra stor) og XXS (ekstra
ekstra stor).

Idrettstrye, T-skjorte

Rengjring:
Kokvask (opptil 90 grader).
Brukertips:
Kroppsnr bomull transporterer ikke
fuktigheten vekk fra kroppen, og er derfor
ikke spesielt godt egnet i felt. Nr det er
kaldt og trya er fuktig, br du bytte til
trt eller tilfre et ekstra plagg. Hvis du
ikke har muligheter til g deg trr,
prv gjerne trke trya ved trekke den
utenp genseren, men innenfor feltjakka.

Vekt (str. M): 150 g

84

SOLDATHNDBOKEN

Rengjring:
Kokvask (opptil 90 grader).
Brukertips:
Det er viktig pne for ventilasjon i halspning og ermlinning ved fysiske anstrengelser. Nr det er kaldt, br fuktig skjorte
byttes til trr, eller du br ta p et ekstra
plagg (genser). Hvis du ikke har mulighet
til g deg trr, prv gjerne trke
skjorta ved trekke den utenp
ullgenseren, men innenfor feltjakka.

Feltskjorte M71

Feltskjorte M71
Laget av ren bomull. Frottstrikket.
Olivengrnn og bl farge.
Strrelser:
XL (ekstra liten), L (liten), M (middels),
S(stor), XS (ekstra stor) og XXS (ekstra
ekstra stor).

Feltjakke med hette M75

Laget av ren, vannavsttende, impregnert
bomull. Trefarget med multispektral
kamuflasje (det vil si at den gir riktig
fargerefleksjon i det ultrafiolette, visuelle
og nrinfrarde omrdet).
Strrelser:
Feltjakka fins i 19 strrelser. Det er seks
valgmuligheter p brystvidde: 3438,
4044, 4648, 5052, 5456 og 5860. De
mest brukte av disse viddene har ogs
valgmuligheter p lengder: XK (ekstra
kort), K, N, L og XL (ekstra lang). Mlene
p brystvidde og lengde er angitt i centimeter p etiketten i jakka.

Vekt (str. M): 450 g

Vekt (str. 5052 N): 1,7 kg

SOLDATHNDBOKEN

Feltjakke med hette og feltbukse M75

85

Bekledning, vask og vedlikehold

Rengjring:
Skal vaskes p 40 grader. Deretter m den
reimpregneres. Det presiseres at jakka
ikke er tillatt solgt til andre, ettersom
feltuniformen identifiserer norske
soldater. Dette har ogs med forhold
iGenvekonvensjonen gjre.
Brukertips:
Feltjakka tilpasses i midten ved knyte
knuter p snora i livet. Nedkanten av jakka
strammes ved trekke ut elastisk snor fra
snorkanalen bak. Festes p stropp med
trykknapp som sitter nedenfor glidelsen.
Strammingen reguleres etter behov ved
sl knute p snora.
Ventilering:
Knapperegulering p ermer, mange
muligheter i front med glidels/
trykknapper, slakk/stram livsnor og
skrittstropp. Rygglommen, som har
relativt stort volum, kan egne seg som
et raskt tilgjengelig korttidslager,
eller for trking av sokker, votter osv.
Hette:
Feltjakka og hetta kneppes i halsen. Hetta
br bare brukes ved ekstremt vr, eller
ved ABC-beredskap, fordi den reduserer
hrsels- og konsentrasjonsevnen
betydelig.

86

Feltbukse M75
Laget av ren, vannavsttende, impregnert
bomull. Ensfarget olivengrnn med multi
spektralkamuflasje (tilsvarende feltjakka).
Strrelser:
Feltbuksa fins i 19 strrelser med samme
system som for feltjakka: fra str. 34 til 60 i
linning og valgmuligheter i benlengde.
Vekt (str. 5052 N): 1,0 kg
Rengjring:
Varmvask (60 grader).
Brukertips:
Buksa kan justeres i linningen p hver side
og har knapper foran og bak tilpasset
bukseseler. Bruk bukseseler, ikke belte.
Bukseseler gir nemlig strre muligheter
for lufting, og samtidig ogs mindre
belastning p mage, tarmer osv. For ekstra
ventilasjon ved varmt vr kan smekken
pnes. Snorene nederst p buksebeinet
br strammes og knyttes rundt skaftet p
feltstvelen.

Feltjakke og -bukse M02

Laget i polyamid som er belagt med
en membran som gjr tekstilet vann
avvisende, vindtett og pustende. Jakken
og buksen er i flerfarget kamuflasje.

Feltjakke og -bukse M02

Strrelser:
XL (ekstra liten), L (liten), M (middels),
S(stor), XS (ekstra stor) og XXS (ekstra
ekstra stor).
Rengjring:
Varmvask (60 grader).
Brukertips:
Jakken og buksen passer best i vtt klima,

SOLDATHNDBOKEN

Sokker/strmper

og det anbefales riste produktet fr det

henges opp til trk. Se ogs produktfolder
som flger med.
Brukertips:
Buksen passer best i vtt, kjlig og
vindfullt klima.

Overtrekksjakke/-bukse sjjakke/-bukse

kjlig og vindfullt. Jakken har hette som

passer utenp hjelm og kan justeres i front
og bak. Det er lufting under ermene, og med
toveis glidels i front gir dette gode muligheter til f luftet for hindre kondens i
plagget. Jakken er utstyrt med innerlommer
for evt. trking av klr. Buksen har bukseseler som ogs er gode bruke ved lufting.
Det finnes luftemuligheter ved hoften og
den kan pnes ved bena. Dette er viktig for
f kondens ut av plagget. Buksen trker fort,

SOLDATHNDBOKEN

Overtrekksjakke/-bukse
sjjakke/-bukse
Ytterstoffet er av flammehemmende
bomull. Stoffet er belagt p innsiden og er
olje- og vannavvisende (impregnert).
Jakken har et vattert fr for isolere mot
kulde. Jakka har en fret hette, snring i
hetta og snring rundt livet. Buksa har en
glidels i hele dens lengde p hvert bein.

Rengjring:
Varmvask (60 grader).
Brukertips:
Sjforsvarets overtrekksjakke og -bukse
brukes om bord p farty. Den brukes
som ytterste plagg og skal beskytte mot
vr og vind.

Sokker/strmper
Laget av 60 % ull og 40 % polyamid.
Ribbestrikket med elastikk. Sort.
Strrelser:
L (liten), M (middels) og S (stor).
Vekt (str. M): 125 g/par

Strrelser:
XL (ekstra liten), L (liten), M (middels),
S(stor), XS (ekstra stor) og XXS (ekstra
ekstra stor).

Rengjring:
Finvask (opptil 40 grader).

87

Bekledning, vask og vedlikehold

Ullsokker

Brukertips:
Egner seg til bruk sammen med
innleggssler og ullsokker nr det er kaldt
og stvlene er store nok. St ikke stille
med fuktige ftter eller sokker i kulde!
Skift til trre sokker og trk de fuktige
snarest gjerne p kroppen.

Ullsokker
Laget av 80 % ull, 18 % polyamid og 2 %
elastikk. Stretchfrott. Diverse grfarger.

Feltstvler M77

Rengjring:
Finvask (opptil 40 grader).
Brukertips:
Det samme som under Sokker/
strmper.
Feltstvler M77
Stvlene har overmateriale i kromgarvet
lr og sler av polyuretan.
Strrelser:
Finnes fra strrelse 3556.

Strrelser:
L (liten), M (middels), S (stor) og
XS(ekstrastor).

Vekt (str. 43): 1,35 kg/par

Vekt: 190 g/par

Rengjring/vedlikehold:
Fuktige stvler trkes ved maks 35 grader.
Lret br vre trt fr videre vedlike-

88

hold. Impregneres ved behov med silikonbaserte produkter. Flytende impregnering

gir ofte best resultat. Som et minimum m
stvlene alltid settes inn med skokrem
etter bruk. La skokremen trke noen
minutter fr du polerer.
Brukertips:
Velg strrelse ved prve med sler og
tykke sokker. Feltstvlene skal ikke vre
trange. For unng skader p fotens
hlparti og baksiden av leggen, br du
stramme lissene godt gjennom ringene
og lage en knute, fr du snrer videre
oppover p krokene uten stramme.
Hold alltid fttene s trre som mulig.
Trre, rene sokker og innleggssler
sammen med godt vedlikeholdte stvler
ker din utholdenhet betydelig!

SOLDATHNDBOKEN

Tekstilinformasjon
Vaskesymboler

Tler ikke vask

Hndvask

Sknsom
vask

Normal vask
ved angitt temp.

Tler ikke rens

M renses

Kan renses

Drypptrkes

Trkes
flatt

Trkes
hengende

Ikke trketrommel

Trommeltrkes
maks 40C

Trommeltrkes
maks 60C

Trommeltrkes
maks 80C

Kan ikke sentrifugeres

ved hy hastighet

Tler ikke
stryking

Lav temp.
hyst 110C

Middels temp.
hyst 150C

Hy temp.
hyst 200C

Rens

Trk

Kan trkes
i trommel

Stryking

SOLDATHNDBOKEN

89

Frostskader
Militrt personell utsettes for ekstrem kuldebelastning. rlig fr
soldater frostskader som gir varige mn. Soldaters kunnskap om
vrforhold og beskyttelse mot kulde skal vre s god at skader ikke
forekommer i fredstid.
Av: Stian Kvalvik Edvartsen, Norsk Folkehjelp og Forsvarets sanitet

Befalet har et spesielt ansvar for at

menige soldater ikke skal utsettes for
belastninger som gir helseskade. Som
menig har du krav p bli hrt!
Forholdsregler ved feltliv i fuktig og
kaldt klima
Grunnregelen for unng forfrysninger
er: Vr alltid TRR, VARM og METT. Du
kan unng kuldeskader om du er nye
med bekledning, drikke og matinntak.
Husk at nikotin gir drlig blodsirkulasjon.
Ryking er derfor forbudt i kaldt klima.
Individuelle variasjoner
Kjenn din egen toleranseevne for kulde.
Den viser store variasjoner og er for
eksempel avhengig av mengde underhudsfett, kondisjon, energireserver, dagsform og sykdom.
Vrforhold
Uteliv i kulde krever god utrustning og
kunnskap. Ikke bare temperaturen, men
ogs luftfuktighet, nedbr og vind er av
betydning for kuldepvirkningen.

90

SOLDATHNDBOKEN

Fuktighet og vte ker varmetapet. Husk

at vann leder varme 2530 ganger bedre
enn luft. Hold deg derfor trr!
Fr marsj:
Kontroller temperatur, vind og vrutsikter
(sjefsansvar).
Under rast/hvile:
Finn ly for vinden. Ved streng kulde br
rasten vre kort.
Bekledning/utrustning
Fr marsj:
Kontroller alltid utrustningen. Sjekk at
tyet er helt og trt. Det er ogs viktig at
skift ikke utsettes for fuktighet under
marsjen. Pakk det derfor inn i plast fr du
legger det i sekken. Bekledningen m vre
tilpasset vrforholdene. Ved streng kulde
br du kle deg med flere lag romslige klr.
Ha alltid pors ull innerst mot kroppen.
Under marsj:
Tilpass bekledningen. For unng bli
svett og fuktig, br du lufte ut, ta p trre
klr eller sette ned tempoet. G deg trr
fr du skal til leiren!

SOLDATHNDBOKEN

Under rast/hvile:
Skift til trt ty. Ta p ekstra ty fr du
begynner fryse. Sitt aldri direkte p
bakken/snen. Kontroller utrustningen,
og trk vtt ty hvis det er mulig. Ved
marsjstart tar du av det ekstra tyet og p
det vte tyet. P den mten har du alltid
trt ty til rast og hvile.
Mat og drikke
Fr marsj:
Drikk og spis godt fr du legger ut p tur.
Du m ogs vre uthvilt. Siden vske
behovet ker i kulde og ved fysisk
aktivitet, er det viktig at du tar med varm
drikke og mat. Det er en fordel med mat
som ikke krever tillaging.
Under marsj:
Drikk noe varmt, og mer enn trsten
tilsier. Spis godt, fortrinnsvis varm mat. Du

br spise minst ett varmt mltid om

dagen. Hvis det gjres opp ild, kok vann
til drikkeflaske og termos!
Ta vare p beina
Fr marsj:
Ta p rene ullsokker. Srg for at stvlene
har plass til ullsokker og flere lag med
innleggssler. Ha alltid med deg trre
ullsokker og innleggssler. Ved streng
kulde eller fuktig sn, bruk fotposer.
Under marsj:
Beveg trne inni stvlene, s unngr du
bli kald. Blir du kald p beina, er det lurt
g et stykke p beina uten ski.
Ta vare p ansiktet og hendene
Fr marsj:
Hudens fettlag virker isolerende. For
hjelpe huden isolere, br du massere

91

Frostskader
Tiltak:
Dekk til og pakk inn. Beskytt mot stt og
trykk, og unng forverring av skaden.
Oppvarming skal foreg i sykehus.
Langvarig opphold i fuktig klima
kan gi skyttergravsfot/livbtsfot. Det
oppstr dersom man str eller sitter stille
lenge i fuktig klima. Skyttergravsfot/
livbtsfot er en akutt medisinsk tilstand
og skal behandles p sykehus!
Symptomer:
Nummenhet, stikkende smerte, hevelse,
skrukkete og vokshvit hud.
Fttene blir rde/bllilla ved oppvarming.

ansiktet og hendene med fet, vannfri

krem fr du gr ut. Vask og barber ikke
ansiktet fr du gr ut. Gjr dette kvelden i
forveien. Husk hodeplagg, da varmetapet
fra hodet er stort.
Under marsj:
Hold deg i bevegelse hele tiden.
Ved rast/hvile:
Skift til trre votter og lue hvis du har det
tilgjengelig, hvis ikke varmer du fingrene i
lomma p buksa. Trk vte luer og votter
enten ved blet eller mot huden.

92

Lokale frostskader
Overfladiske frostskader
Hvit og flelsesls hud. Huden kan
beveges i forhold til underlaget.
Tiltak:
Start umiddelbart med oppvarming
hud mot hud. Unng ny forfrysning.
Dype frostskader
Hvit og flelsesls hud. Huden kan ikke
beveges i forhold til underlaget.

Tiltak:
Hold fttene trre. Bruk kun ullsokker,
og skift ved behov.
Isoler mot kulde fra bakken med
underlag eller planker.
Massr fttene minst fem minutter
daglig med en fet salve.
NB! Ikke massr, gni eller g p foten om
du har smerter og den er misfarget.
Forebygging av kulde- og frostskader
Br gjres p et tidlig tidspunkt.
God bekledning. Trre klr.
Forhindre videre nedkjling av
pasienten.

SOLDATHNDBOKEN

 Se etter hvite flekker p deg selv og p

kameraten(e) for kunne avdekke
begynnende lokale frostskader.
Generell nedkjling (hypotermi)
Lett
Pasienten fryser, hakker tenner, har noe
kt respirasjon og puls, og har kald hud.
Moderat
Muskelkraften svekkes, respirasjon og
puls blir langsommere og pasienten
tenker uklart.

SOLDATHNDBOKEN

Alvorlig
Muskler og ledd stivner, puls og
respirasjon blir langsommere, bevisstheten svekkes og pasienten kan bli
bevisstls. Pupillene er store og reagerer
ikke p lys.
Srg for frie luftveier, sideleie. Pasienten
skal hndteres meget forsiktig, ikke
beveges mer enn det som er ndvendig
og holdes liggende horisontalt.

Hindre videre temperaturfall. Bring

pasienten i ly, fjern vtt ty, ta p trt.
Hvis ikke trt ty er tilgjengelig, la tyet
vre p, og pakk pasienten inn i bobleplast, redningsfolie eller lignende for
hindre fordampning.
Ved sirkulasjonsstans startes HLR.
Vkne og bevisste pasienter kan f varm
drikke og varmes opp i felt eller under
transport.
Pasienter med nedsatt bevissthet /
bevisstlse skal transporteres til
sykehus.

93

Frstehjelp

Den elementre
sanitetsopplringen i
frstegangstjenesten bestr av
totalt 40 undervisningstimer.
Den gir en innfring i fagene
frstehjelp og transport av syke
eller srede.

Dersom du nsker en sanitetsutdanning

under frstegangstjenesten og fr nsket
ditt oppfylt, vil imidlertid antall timer og
nivet p utdanningen vre vesentlig
hyere. Forsvaret bruker egne fagplaner
og instruktrer med medisinsk utdanning.
Forsvaret samarbeider med flere
organisasjoner som driver opplring
innen frstehjelp, og dermed blir
opplringen i faget ensartet.
Den elementre opplringen bestr av
bl.a.:
Basal hjerte- og lungeredning
Livreddende frstehjelp
(ABCDE-metoden)
Frstehjelp p ulykkesstedet
Vinterskader
Brannskader
Transportmter/forflytningsteknikk
Felthygiene
Evakuering av skadede

Frstehjelp p ulykkesstedet
Opptreden p skadestedet
Tenk egen sikkerhet, husk hansker
Ta ledelsen, f oversikt
Sikring av skadested: Er det noe som
truer din egen eller pasientens

94

sikkerhet? Strid, minefelt, brann,

eksplosjon, gass osv.
Gi livreddende frstehjelp
Gi en korrekt varsling i henhold til
avdelingens rutiner
Fortsett arbeidet p skadestedet ved
iverksette tiltak ut fra funn, egen
kompetanse og pasientens tilstand
Vkenhetsgrad
Se p, snakk med, ta p
Legg en hnd p pannen og en hnd p
skulderen til pasienten. Svarer
pasienten, er han bevisst og har frie
luftveier
Er det ytre tegn p hva som har skjedd?
Skaff informasjon fra pasient/andre
Hode-/nakkeskader
Hvordan oppsto skaden? Hode- og nakkeskader skal mistenkes ved alle hyenergiskader. Disse skal stabiliseres med de
midler man har for hnden, enten med
egne hender eller puter/bager etc. Du kan
i hovedsak g ut ifra at vkne traume
pasienter uten smerter i hode/nakke ikke
har hode-/nakkeskade.

SOLDATHNDBOKEN

Bldning
Stans store, synlige, pgende bldninger,
det vil si betydelige pulsre- eller
venebldninger.
Trykk mot det bldende sret.
Hev det bldende stedet.
Turnik kan legges midlertidig som en
ndlsning (skal bare legges p vre
tredjedel av overarm eller midt p lret).
Tid til dette skal normalt ikke overstige 30
sekunder. Bldninger som ikke er
umiddelbart livstruende, stanses under C
(sirkulasjon). Smskader/sr behandles
under E.
Generelt
Hold kontinuerlig kontakt med pasienten
Vr oppmuntrende og vis at du bryr deg
Husk rapportere hva du har observert
og hvilken behandling du har gitt
Mistenk hyenergiskade hvis:
person er kastet ut av kjretyet
kjretyet har gtt rundt
person er fastklemt i vraket
fotgjenger er kastet gjennom luften
eller opp p bilen
person i samme bil er drept
kjretyets kup er deformert
barn er pkjrt i over 30 km/t
person har falt fra over 5 meter
MC-frer og sykkel har skilt lag
SOLDATHNDBOKEN

Heimlich-manveren

Livreddende frstehjelp
A Airways (luftveier)
Bevisst pasient med pustevansker
Nr pustevanskene ikke er forrsaket av
fremmedlegeme, g til B Breathing
(pust).
Nr pustevanskene er forrsaket av
fremmedlegeme i halsen:
Pasienten puster noe selv
Oppmuntre til hosting

Pasienten puster ikke

5 slag mellom skulderbladene
5 Heimlich-manvre
Hold hodet lavt om mulig
Om pasienten mister bevisstheten,
plasser pasienten i ryggleie og start
hjerte-lungeredning (HLR)
Bevisstls pasient
Rop etter hjelp
Plasser pasienten i ryggleie
Srg for frie luftveier
Observer (se, lytt, fl)

95

Frstehjelp
Rop etter hjelp til tilstedevrende, videre
varsling kommer senere.
Plasser pasienten i ryggleie for etablering
av frie luftveier og observasjon.
Srg for frie luftveier ved :
bye hodet forsiktig bakover og lfte
hake fram
eventuelt ta kjevetak

Observer
Puster pasienten selv etter at luftveiene er
pnet?

Pasienten puster normalt

Fortsett underskelsesdrill. Revurder
jevnlig.

Se om brystet hever og senker seg. Lytt

etter respirasjonslyd.
Fl med eget ye/hndbak/kinn. Bruk 10
sekunder p dette (opp til 30 sekunder
hos sterkt nedkjlte).

Pasienten puster ikke / puster unormalt

Varsling (ring 113 eller iht. avdelingens/
fartyets rutiner). Start hjertelungeredning (HLR).
Hjerte-lungeredning (HLR)
Hjerte-lungeredning skal iverksettes nr
du finner en bevisstls person som ikke
puster eller puster unormalt (langsomme,
uregelmessige, styende gisp).
Handlingene fr iverksetting av HLR er
beskrevet under bevisstls pasient.
Pasienten ligger n i ryggleie og 113 er
varslet (i felt varsles det iht. standard
prosedyre for avdelingen/fartyet).
Brystkompresjon
Start HLR med 30 brystkompresjoner.
Hndroten plasseres midt p brystkassen.
Den andre hnden plasseres over den
frste. Trykk ned 45 cm. Frekvensen skal
vre 100/min. Deretter 2 innblsninger.

96

SOLDATHNDBOKEN

Fremmedlegeme
Dersom respirasjonsstans er forrsaket av
fremmedlegemer vil kompresjon kunne
presse disse ut fra luftveiene. De m
fjernes. Se i pasientens munn og rens for
eventuelle fremmedlegemer fr du starter
innblsningene.

ned nr frstehjelper blir sliten. Nr det er

flere hjelpere anbefales hyppig og
effektivt bytte. Det gjres ved at den som
komprimerer ogs foretar innblsningen.
I mellomtiden kommer hjelper nr. 2 p
plass, slik at han kan fortsette
kompresjonen umiddelbart.

Ventilering
Sjekk at pasientens hode er byd
bakover slik at tungen ikke stenger for
luftveiene
Plasser to fingre under haken, en hnd
p pannen og lft haken frem. Klem
sammen neseborene med tommelen og
pekefingeren p den hnden som ligger
p pannen
Trekk pusten. Hold egen munn vidpen
og plasser leppene omkring den bevisstlses munn og bls
Hver innblsning skal ta ca. ett sekund
og avsluttes nr brystkassen hever seg
Korrekt teknikk er serier av 30
kompresjoner og 2 innblsninger

B Breathing (pust)

Raskt nok dypt nok

De vanligste feilene ved HLR er at
komprimering ikke foregr dypt nok og at
frekvensen p kompresjonene er lavere
enn det man nsker. Korrekt teknikk kan
bare sikres med repeterende praktisk
trening. Effekten av kompresjonene vil g
SOLDATHNDBOKEN

Undersk overkroppen
Blottlegg brystet: se p og ta p, puster
pasienten?
Vurder pustedybde, frekvens og
hudfarge
Hev overkroppen
Behandle sr
Revurder
Blottlegg brystet se p og ta p
Puster pasienten?
Se om brystet hever og senker seg
Hever brystet seg likt p begge sider
(symmetri)?
Er det tegn til sr eller misfarging av
hud?
Er brystkassen stabil?
Sjekk ogs ryggsiden, bruk logroll,
eller homeboy hug nr logroll ikke
er egnet
Sjekk armhuler, finner du blod p
hansken?

Vurder pustedybde og frekvens

(overfladisk/dyp, rask/sakte, anstrengt/
lett, ulyder, lukt)
Hudfarge: cyanose (blfarge)?
Srbehandling
Ved sr i brystet legges vanlig kompress-/
enkeltmannspakke. Lufttett bandasje skal
ikke brukes. Bandasjemateriell skal ikke
pakkes eller stappes inn i sret. Ved
skudd- eller splintskader er det ofte bde
en inngangs- og utgangspning.
Revurder A + sikkerhet.

C Circulation (sirkulasjon)
Undersk pasienten for bldninger
Stans synlige, pgende bldninger
Kontroller puls
Vurder indre bldninger
Utbedre tidligere bandasjer
Observer hud
Evakuer/revurder raskt
Stans synlige, pgende bldninger
Generell behandling av bldende sr:
Manuell kompresjon av bldende sted.
Trykk skal anlegges mot bldningen slik
at denne stanser (kompresser/gasbind er
godt egnet til dette).

97

Frstehjelp
Bldning fra sr p arm, ben og baken:
Stikksr, skuddsr og sr med store hulrom
stappes med kompresser. Hele srhulen
pakkes tett helt i bunnen av sret. Press
gasbindet p plass i alle kroker av srhulen.
Legg stram elastisk bandasje over etterp
for holde kompressene/gasbindet p
plass. Hev det bldende stedet.
Turnik brukes bare som en midlertidig
ndlsning og fjernes nr sret er stappet
og bandasje er lagt.
Pulskontroll
Sjekk puls og blodtrykk (BT): Hvis det er puls
i hndleddet, s er blodtrykket over 80. Puls
i lysken, BT over 70. Puls i hals, BT over 60.
Finner du puls i hndleddet, kan du dermed
unnlate sjekke et annet sted. Ikke bruk
undvendig tid p lete etter puls om den
er vanskelig finne. Har pasienten puls/
sirkulasjon nedenfor skade p arm/ben?
Vurder indre bldning p bakgrunn av
hendelsesforlp og eventuelt utsagn fra
vken pasient, mental status, og observasjon
av hud med tanke p farge (blek, gr, rd/
rosa) og temperatur (kald/varm, trr/klam).

renner p siden av bandasjen, fjernes

stappingen og det stappes p nytt.
Observer hud med tanke p:
farge: blek, bl, gr, rd/rosa
temperatur: kald/varm, klam/trr
vskebalanse: kapillrfylning (< 2
sekunder), stende hudfolder (mulig
tegn p uttrring), hevelse (mulig tegn
p vskeansamling/bldning)
betennelse: rd, varm, hevelse, nedsatt
funksjon, smerter
Rask evakuering foretas ved:
mistanke om indre bldning
strre bldninger fra armer/ben som
ikke lar seg stappe
tegn p sirkulasjonssvikt (blek, kaldsvett,
rask respirasjon, rask og svak puls)
Ved sirkulasjonssvikt br pasienten ligge
nede. Hev bena hvis sirkulasjonssvikt ikke
skyldes bldning.
Lever og milt er to svrt blodrike organer
som kan forrsake store indre bldninger
hvis de blir skadet.

D Disability (funksjonsniv)
Underskelse
Reagerer pasienten p tiltale?
Reagerer pasienten p smerte?
Reagerer pasienten p tiltale?
Snakk til pasienten, ikke vr redd for
bruke stemmen. Du skal underske om
han p oppfordring kan pne ynene,
svare adekvat, bevege armer eller ben.
Dersom pasienten p tiltale pner
ynene, svarer adekvat p sprsml og
beveger arm/ben, vet vi at pasienten
puster, har tilfredsstillende sirkulasjon og
at det ikke foreligger noen nedsettelse av
hjernefunksjonen av betydning.
Reagerer pasienten p smerte?
Hvis vedkommende ikke reagerer p
tiltale, skal det underskes om pasienten
reagerer p smerter.
Fremkall smerte ved f.eks. gni brystbenet eller klype hardt i hud/brystvorte.
Hvordan er i s fall reaksjonen?
pner ynene
Svarer med ord eller lyder
Beveger armer eller ben

Revurder A + B + sikkerhet.
Utbedre tidligere bandasjer
Hvis det blr gjennom bandasjen skal
denne bli liggende og ny legges utenp.
Unntak ved stapping: Om mye blod

98

Om pasienten kun reagerer p smerte, har

han nedsatt funksjon av
sentralnervesystemet.
Om det ikke finnes noen reaksjon p
SOLDATHNDBOKEN

smerte, sier vi at pasienten er komats.

Hodeskader
pne hodeskader skal tildekkes uten
trykk
Bevisste pasienter br leires med lett
hevet overkropp
Bevisstlse legges i sideleie med skadd
side ned
Bevisstlshet kan skyldes:
stort blodtap, med pflgende nedsatt
oksygentilfrsel til hjernen
hodeskader
forgiftning, for eksempel forrsaket av
alkohol eller narkotiske stoffer
generell nedkjling
allergisk reaksjon
infeksjoner

informasjon av interesse
Evakuer pasienten til
behandlingsinstitusjon

Revurder A + B + C + sikkerhet.

E Expose / exam /
environmental control
Head to toe treat as you go
Undersk hele pasienten fra hode til tr
Forebygg nedkjling
Mistenk multitraume ved
hyenergiskader
Plasser pasienten i sideleie
Varsle
Undersk omgivelsene etter
SOLDATHNDBOKEN

Undersk hele pasienten fra hode til tr

Se frst etter synlige skader og bldning.
Kjenn s etter tegn til sykdom/skade, som
brudd, hevelser, bldninger; om huden er
fuktig, kald, klam, trr eller varm o.l. Husk
sjekke pasientens bakside. Behandle alle
skader etter hvert som de avdekkes.
Forebygg nedkjling
En skadet blir raskt nedkjlt. Dette skyldes
mange forhold (blodtap, passivitet, leie
mot kaldt underlag). Nedsatt kropps

temperatur gir skjelvinger som igjen gir

kt oksygenbehov. I tillegg virker det
ugunstig p blodets evne til levre seg og
vanskeliggjr den videre behandlingen.
Beskytt derfor pasienten mot kulde, ogs
kulde fra underlaget. Bruk utstyr du har
tilgjengelig (eventuelt egen kropp).
Mistenk multitraume ved hyenergiskader
Multitraume defineres som to eller flere
skader samtidig.
Sideleie ved underskelsens slutt
For sikre frie luftveier, legges bevisstlse
pasienter i sideleie med skadet side ned.
Frstehjelperen skal da ha observert at pasi-

99

Frstehjelp
sukkersyke, epilepsi eller andre
sykdommer. Se ogs etter spryter,
medisinglass og tabletter i nrheten. Ved
trafikkulykker, se etter andre skadde, bruk
av sikkerhetsbelte, tegn p hy fart etc.

Sikkerhet revurderes samtidig. Tiltak for

opprettholde frie luftveier, stanse strre
bldninger og opprettholde sikkerhet for
frstehjelper og pasient iverksettes
umiddelbart.

Evakuer pasienten til behandlingsinstitusjon

Husk at ikke alle skader gir symptomer
umiddelbart. Ved hyenergiskader skal
alle betraktes som skadede og
transporteres til sykehus.

Sideleie
Ved underskelsens slutt, skal bevisstlse
pasienter legges i sideleie for sikre frie
luftveier. Frstehjelperen skal da ha
observert at pasienten puster stabilt i
minimum 1 minutt. Bevisste pasienter
leires etter eget nske. Husk tilsyn om det
kan vre fare for at de vil miste
bevisstheten.

Revurder A + B + C + D + sikkerhet.

Oppsummering

enten puster stabilt i minimum 1 minutt.

Bevisste pasienter leires etter eget nske.
Varsle
Ring 113 eller varsle iht. rutiner i
avdelingen / p fartyet.
Undersk omgivelsene etter informasjon av
interesse
Se p pasienten etter informasjon (oblat,
id-kort, SOS-kapsler) som kan fortelle om

100

Hensikten med Forsvarets frstehjelpsdrill

(ABCDE) er hindre undig dd og
begrense lidelse. For lykkes med dette,
m vi unng at flere blir skadd. Vi m
kunne gjre en rask og systematisk underskelse og iverksette ndvendige frstehjelpstiltak. For gjre de riktige tingene
til rett tid i virkelige, stressede situasjoner,
er det ndvendig ve ofte og
repeterende.
Frie luftveier og tilstrekkelig blod er en
forutsetning for at kroppens organer skal
f nok oksygen. Uten oksygen dr cellene
og vi med dem. Gjennom hele drillen m
vi derfor forsikre oss om at luftveiene er
frie, og at strre bldninger er stanset.
Det gjr vi ved revurdere jevnlig.

Observasjon og rapportering
Det du observerer og den frstehjelpen
du iverksetter skal rapporteres videre til
den/de som tar over etter deg.

Brannskader
Fjern rsaken til brannskaden, slukk ild i
klr og lignende. Husk egen sikkerhet!
Det forbrente omrdet br skylles med
vann i 15 minutter eller mer. OBS! Fare
for nedkjling.
Alle personer med brannskader over
1520 %, eller ved mistanke om
inhalasjonsskader, skal behandles p
sykehus.

SOLDATHNDBOKEN

Tildekking
Kroppens vske- og temperatur
regulering gjennom huden vil ved store
skader vre nedsatt. Det er derfor viktig
dekke til store brannsr for unng
vsketap og generell nedkjling.
Alvorlighetsgraden avhenger av:
strrelsen av det skadde omrdet
(9%-regelen)
brannskadens dybde (1., 2., 3. grad)
brannskadens lokalisasjon
pasientens alder og allmenntilstand
inhalasjonsskade
Noen omrder p kroppen er mer kritiske
enn andre:
Ansikt
Hender
Ftter
Genitalia
Nr store ledd
Gradering av brannskader
1. grad (overfladiske): Rd hud som ved
solforbrenning, smertefull ved berring.
2. grad (delhudsskader): Blemmer i huden,
sterkt rdt omrde, sterke smerter.
3. grad (fullhudsskader): Dyp vevsskade
der nervene ogs er delagte. Huden kan
se lraktig ut. Hvit, gr, brun eller sort
hud. Smertefritt.

Elektriske brannskader
Skru av strmmen fr du tar i pasienten
Vr forberedt p starte HLR
Den innvendige skaden er ofte strre
enn den synlige ytre skaden
Innnding/rykskader
Inhalasjon av giftige gasser eller farlig
ryk kan forrsake senskader p lungene
opp til 1224 timer etter. Pasienter skal
derfor evakueres og behandles av
fagpersonell.
Bring pasienten bort fra giftige gasser
og ut i fri luft
ABCDE
Hold pasienten varm og i ro, fysisk
aktivitet kan forverre skaden
Evakuer

Ofte sees en kombinasjon av disse.

SOLDATHNDBOKEN

101

Fakta om Forsvaret
Dei tryggingspolitiske
rammevilkra i Noreg er i
endring. Tiret etter avslutninga
av den kalde krigen kan vi sj
p som ein overgangsfase. Ein
omfattande trussel er erstatta
av uvisse med omsyn til dei
tryggingsutfordringane vi blir
stilte overfor i framtida.
Vi ser ei utvikling mot ei meir multipolr
verd med framvekst av nye stormakter,
som Kina og India. Dette vil ha innverknad
p maktbalansen globalt. Saman med
effekten av klimaendring vil ogs dette
pverke vre eigne nromrde, der
ressursforvaltninga i dei store havomrda
og den strategiske rolla som nordomrda
speler, framleis utgjer sentrale rammevilkr for norsk tryggings- og
forsvarspolitikk.
Tryggingspolitiske ml
Noreg er no, saman med store delar av
verda elles, kome inn i ein epoke som kan
karakteriserast som den globale tids
alderen. Samtidig ser vi framveksten av
nye stormakter. Geografiske grenser gir i
mindre grad vern mot eit breitt spekter av

102

utfordringar i tryggingspolitikken. Vi m
derfor sikre tryggleiken vr i ei tid som er
prega av ustabilitet og uvisse. Overfor
meir globale utfordringar er det viktig at
Noreg, saman med allierte og andre
partnarar, hjelper til med frebyggje og
avgrense kriser, vpna konfliktar og krig.
Dei overordna mla for norsk tryggingspolitikk er :
frebyggje krig og framveksten av ulike
truslar mot norsk og kollektiv tryggleik
hjelpe til med skape fred, stabilitet og
vidare utvikling av den FN-leia inter
nasjonale rettsordninga
sikre norsk suverenitet, norske rettar og
interesser og verdiar, samt verne norsk
handlefridom overfor politisk, militrt
og anna press
saman med dei vi er allierte med,
forsvare Noreg og Nato mot krenkingar
og angrep
sikre samfunnet mot krenkingar og
angrep fr statlege og ikkje-statlege
aktrar
Forsvarspolitiske ml
I kva grad Forsvaret kan vere med p
oppn dei overordna tryggingspolitiske
mla, er avhengig av den evna Forsvaret

har til oppfylle dei forsvarspolitiske

mla. Forsvaret m vere i stand til:
leine og saman med allierte sikre
norsk suverenitet, norske rettar og
interesser og verdiar, og sikre norsk
handlefridom mot militrt og anna
press
gjennom deltaking i fleirnasjonale fredsoperasjonar forankra i eit klart og
utvitydig folkerettslig grunnlag og
internasjonalt forsvarssamarbeid,
medverke til fred, stabilitet, handheving
av internasjonal rett og respekt for
menneskerettane, og frebyggje bruk
av makt fr statar og ikkje-statlege
aktrar mot norsk og internasjonal
tryggleik
saman med allierte st for eit kollektivt
forsvar av Noreg og dei vi er allierte
med, i hve til dei allianseforpliktingane
vi har, og mte ulike typar krenkingar
og angrep med tvangsmakt for sikre
norsk og felles tryggleik
hjelpe til med sikre tryggleiken i det
norske samfunnet, redde liv og avgrense
konsekvensar av ulykker, katastrofar,
krenkingar og angrep fr statlege og
ikkje-statlege aktrar

SOLDATHNDBOKEN

Oppgvene til Forsvaret

Forsvaret skal gjennom dei oppgvene
det har ftt tildelt, vere med p oppfylle
dei tryggings- og forsvarspolitiske mla
Noreg har. Oppgvene til Forsvaret er delt
inn i nasjonale oppgver, oppgver som
blir lyste i samarbeid med allierte og
eventuelt andre, og andre oppgver.
Nasjonale oppgver
Sikre eit nasjonalt grunnlag for
avgjerder gjennom tidsmessig
overvaking og etterretning
Handheve norsk suverenitet og
suverene rettigheitar
Ta seg av norsk styringsrett p avgrensa
omrde
Frebyggje og handtere episodar og
tryggingspolitiske kriser i Noreg og
norske omrde
Oppgver som blir lyste i samarbeid
med andre
Bidra til kollektivt forsvar av Noreg og
andre delar av Nato mot truslar,
krenkingar og angrep
Bidra til fleirnasjonal krisehandtering
utanfor Noreg, mellom anna fleir
nasjonale fredsoperasjonar

SOLDATHNDBOKEN

103

Fakta om Forsvaret

Andre oppgver
Bidra til internasjonalt militrt
samarbeid, herunder mot spreiing av
masseydeleggingsvpen, innan
nedrustning, rustningskontroll og til
sttte til tryggleikssektorreform
Hjelpe til med sikre tryggleiken i
samfunnet og lyse andre sentrale
samfunnsoppgver

Totalforsvarskonseptet
Totalforsvarskonseptet inneber at
sivile og militre ressursar skal kunne
samlast for best mogleg verne om
norsk sjlvstende, nasjonale verdiar,
befolkninga, samfunnsstrukturen,
materielle verdiar og drifta av
verksemder som er viktige for
samfunnet.
Bedrifter, offentlege verksemder,
frivillige organisasjonar, Sivilforsvaret,
pressa, kyrkja og folk flest skal
kunne engasjerast og har plikt til
stille ressursar til disposisjon for sikre
behov som er viktige for liv og helse

104

Totalforsvarskonseptet
Totalforsvaret, verneplikt og allianse
tilknyting dannar rammene for det norske
forsvarskonseptet. Desse tre fundamenta
er styrande for korleis Forsvaret er
innretta, og for verksemda i Forsvaret.

og for samfunnet som heilskap. Eit

hovudprinsipp er at den verksemda som
har ansvaret for ein sektor i fred, ogs
har ansvaret for ndvendige frebuingar
og for setje i verk tiltak i ein krise- eller
krigssituasjon.
Verneplikta
Verneplikta str sentralt i eit totalforsvar
og er sjlve grunnlaget for Forsvaret
i fred, krise eller krig. Fundamentet
i verneplikta er nedfelt i 119 i
Grunnlova, som seier: Enhver Statens
Borger er i Almindelighed lige forpligtet,
i en vis Tid at vrne om sit Fdreland,
uden Hensyn til Fdsel eller Formue.

Forsvarskonseptet definerer korleis

Forsvaret skal innrettast for at det skal
kunne lyse dei oppgvene det er sett til
p ein best mogleg mte, og dermed vere
med p realisere dei overordna
tryggings- og forsvarspolitiske mla.

Forsvaret skal utviklast som eit

moderne, fleksibelt og alliansetilpassa
verkemiddel, der ein prver f til ein
balanse mellom oppgver, struktur og
ressurstilgang. Verksemda skal vere
basert p eit nrt samarbeid med
relevante sivile styresmakter, og p ei
verneplikt som skal praktiserast i trd
med dei behova Forsvaret har. Det
sentrale skal vere sikre og fremje
norske interesser gjennom handtere
eit breitt spekter av utfordringar, bde
nasjonalt og internasjonalt.

SOLDATHNDBOKEN

TOTALFORSVARSKONSEPTET

r
fo
r

fal)
e
b

g for FRSTEGONG
gele
n
ST
e
j
EN
Tilg
ES
TE
GSTENESTE
EGON

MILITR DEL

Nyutdanna personell er aktuelle som frivillige

til internasjonal teneste etter fullfrt
frstegongsteneste. Alt utdanna personell
kan seinare disponerast til:

SIVIL DEL

RST
F
R
RE
F

Sivilforsvaret, sj:
sivilforsvaret.no
Fritaksordninga, sj:
forsvaret.no
Politireserven, sj:
politi.no

MILITR DEL

Heimevernet (HV)
Innsatsstyrkane til HV
(frivillig)
Internasjonal teneste
(frivillig)
Styrkereserve
Somme er
udisponert

GJ
EN
N

KTIG (vernep
STEDY
E
likti
N
g
TE

44

/5
5

SESJON
Fastset om du er
tenestedyktig
eller ikkje

k
Ik a
k
ile
siv
i
st
ds
til f
fre
Til iller
r
fo
st

je
m
ov ilit
de er
r
len fra t beh
s
t ti ov,
av
lle
l
t
o
r
te
tal den
fors
ne ikkje
vare
r
s
t
ste teg dei
k
j
e ri
rav
go
n
a
ng
g(
F
blir orsvar
ste
et
ne
frite
ste
k en
i fre
d sti
d)
n

SOLDATHNDBOKEN

105

10

16
6
12
13

5
3

24

15
1

14

17

20
25
21 28

19

11
18

22

2
27

23

26

MEDLEMSLANDA I NATO ved

utgangen av 2010
(1) Belgia *
(14) Luxembourg *
(2) Bulgaria
(15) Nederland *
(3) Canada *
(16) Noreg *
(4) Tsjekkia
(17) Polen
(5) Danmark *
(18) Portugal *
(6) Estland
(19) Romania
(7) Frankrike *
(20) Slovakia
(8) Tyskland
(21) Slovenia
(9) Hellas
(22) Spania
(10) Island *
(23) Tyrkia
(11) Italia *
(24) Storbritannia *
(12) Latvia
(25) Ungarn
(13) Litauen
(26) USA *
(27) Albania
(28) Kroatia

* Opphavlege land fr 1949

106

Nato
The North Atlantic Treaty Organization
(Nato) er ein allianse av 28 nord-
amerikanske og europeiske land som
samarbeider p grunnlag av
Atlanterhavspakta, som blei signert 4.
april 1949.
Nato er viktig for ivareta kollektiv tryggleik og kollektivt forsvar, og utgjer ein
hjrnestein i norsk tryggleikspolitikk.
Ansvarsfordelinga i Noreg
Etter Grunnlova er kongen den hgste
militre befalingsmannen i landet.
Utvinga av denne styringsretten er det
regjeringa som str for.

Den politiske kontrollen med Forsvaret

skjer gjennom samspelet mellom
Stortinget og regjeringa. Det er regjeringa
som har det vste utvande ansvaret for
bde den militre og den sivile frebuinga
i fredstid, og for leiinga av totalforsvaret
under kriser og i krig. I saker som er viktige
for utanriks- og tryggingspolitikken, blir
dei aktuelle stortingsorgana konsulterte
fr det blir gjort viktige vedtak. Grunnlova
25 slr samtidig fast nr det gjeld dei
vpna styrkane (Rigets Land- og
Smagt), at den maa ikke forges eller
formindskes, uden Storthingets
Samtykke.

SOLDATHNDBOKEN

Forsvarsministeren leier Forsvarsdepartementet og er ansvarleg for verksemda i Forsvaret. Alle saker som ikkje blir
behandla av regjeringa i statsrd, blir
avgjorde av forsvarsministeren eller p
vegner av forsvarsministeren. Den
militre kommandomakta er delegert til
militre sjefar. Forsvarssjefen er den vste
militre embetsmannen i landet. Han er
rdgivar for regjeringa og forsvars
ministeren i militre sprsml og frer
kommando over det norske Forsvaret.

SOLDATHNDBOKEN

Forsvarsstaben (FST)
P vegner av forsvarssjefen skal
Forsvarsstaben ha ansvaret for
gjennomfre oppdrag, sj til at vedtak blir
flgde opp og ha det daglege arbeids
givaransvaret for personellet i Forsvaret.
Det inneber at Forsvarsstaben har ansvar
for flgje opp planverk og budsjett som
er gitt av Forsvarsdepartementet.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

Har ansvaret for innkjp, investeringar,
forsyningar, informasjons- og
kommunikasjonstenester, ingenir
tenester, vedlikehald, reparasjonar og
lagring av materiell. Organisasjonen skal
gje sttte til Hren, Sjforsvaret,
Luftforsvaret og Heimevernet og dei
operative einingane i Forsvaret.

Forsvarets operative hovudkvarter

(FOH)
Er etablert p Reitan utanfor Bod og vil
ivareta den operative leiinga i Forsvaret.
FOH planlegg og leier hovudtyngda av
vingar og operasjonar innanfor
Forsvaret.

Sj meir om organiseringa av Forsvaret p

forsvaret.no

107

Kjerneverdiane i Forsvaret
Respekt, ansvar og mot er kjerneverdiane i Forsvaret. Det inneber eit
stort ansvar for alle som ber den norske uniforma, anten det skjer her
heime eller ute.

Respekt
vise respekt for andre nr du ber
uniform er viktig bde for overordna og
overfor medsoldatane dine.
Vernepliktsordninga srgjer for at dei som
er inne til frstegongsteneste, og som
seinare kan arbeide som befal eller
offiserar, representerer eit tverrsnitt av
den norske befolkninga. Ingen er like,
sjlv om dei ber den same uniforma.
Derfor er behovet for vise kvarandre
respekt like stort, om ikkje end strre, i
Forsvaret enn i det sivile livet.
I dag tenestegjer menneske med ulik
legning, ulike kjnn og ulike religionar
side om side, og dei arbeider mot det
same mlet. D er det viktig at ein
respekterer dei forskjellane som finst, og
konsentrerer seg om det ein skal oppn
saman. Kanskje spesielt i operasjonar i
utlandet er det viktig ta med seg denne
respekten. Det kan for eksempel vere
vise respekt for andre kulturar og skikkar,
eller det kan vere oppfre seg respektfullt overfor ein annan religion eller
flagget til eit anna land.

108

Forsvaret har som ml auke prosentdelen av kvinnelege soldatar og offiserar. I

ra som kjem blir det truleg fleire kvinner
som avtener frstegongsteneste. Som i
samfunnet elles er det derfor viktig at ein
respekterer dei forskjellane som faktisk
finst mellom kjnna. Det er frst og fremst
snakk om vise normal folkeskikk. Det
skal heller ikkje vere slik at ein skal grue
seg til frstegongstenesta dersom ein er
homofil. For Forsvaret er den seksuelle
legninga til soldatane totalt irrelevant.
Mlet vrt er alltid utdanne best
moglege soldatar.
Ansvar
Ingen skal vere i tvil om at militr
aktivitet inneber ein stor risiko. Men du
som soldat kan vere med p gjere
risikoen mindre og tenesta tryggare.
Ansvaret ein har som befal, anten det er i
leiren eller i felten, p eit farty eller i
lufta, kan vere mykje lettare bere
dersom kvar enkelt forstr kva som skjer,
og ikkje minst seier fr dersom noko
verkar utrygt.
Nr ein mter opp som fersk rekrutt til
frstegongstenesta, er det nok ikkje alle
SOLDATHNDBOKEN

som har tenkt like mykje igjennom kva

tenesta faktisk gr ut p. Dessverre
opplever Forsvaret at det skjer ulykker, for
militr aktivitet inneber trass alt ein viss
risiko. Sjlv om arbeidet med gjere
tryggleiken s god som rd stadig blir
frt vidare og har utvikla seg enormt dei
siste ra, er det framleis slik at det ikkje
finst ein absolutt garanti mot uhell.
Tida i Forsvaret er sjlvsagt prega av
mange utfordringar, bde psykisk og
fysisk, men alt skal skje i s kontrollerte

SOLDATHNDBOKEN

former som rd. Derfor er det viktig at du

sjlv passar p at tenesta di blir trygg og
god. Dersom du passar p deg sjlv og
medsoldatane dine, er sjansane mindre
for at ei ving, eller ei personleg krise, skal
f ein fatal utgang. Forsvaret vil halde
fram med utvikle og forbetre rutinane,
men kanskje kan det vere nettopp din
innsats som gjer at det ikkje gr gale med
nokon du kjenner.

Mot
Det siste ordet i kjerneverdiane til
Forsvaret er kanskje det viktigaste. For ein
soldat er det viktig vise mot, og ikkje
berre i kamp.
Alt det som er presentert ovanfor, handlar
om dette motet. Det viktigaste av alt er
motet til seie fr dersom noko er gale
anten det dreiar seg om mobbing,
seksuell trakassering, forskjellsbehandling
eller situasjonar der ein kan vere utsett for
stor risiko.

109

Genderperspektivet i
militr sammenheng
Innfring i kjnnsforstelse, kjnnsanalyse og operasjonalisering av
genderbegrepet i militr sammenheng.
Det finnes mange biologiske og fysiske
forskjeller p menn og kvinner. P engelsk
brukes ordet sex for beskrive disse
kjnnsforskjellene. Begrepet gender viser
p sin side til de sosialt skapte forskjellene
mellom kvinner og menn. Disse
forskjellene er tillrte og er forankret i de
kulturene og de samfunnene mennesker
sosialiseres inn i, enten som gutt eller
jente. Bde kvinner og menn har et sosialt
kjnn. Dette pvirker bde tanker, flelser
og atferd hos den enkelte.
Gjennom genderperspektivet beskrives
den enkeltes identitet, hvordan hver og
en av oss opplever det vre mann eller
kvinne, gutt eller jente, og hvordan dette
pvirker mten vi tenker og handler p. I
Norge ser man for eksempel stadig flere
menn som tar p seg rollen som myk far,
uten at samfunnet ser p dem som
mindre maskuline av den grunn. Ingen
blir lenger overrasket over se en mann
som triller barnevogn eller vasker huset
og lager middag. For et par generasjoner
siden var dette fullstendig tabu. At flere
og flere kvinner gr inn i tradisjonelle
mannsroller er heller ikke lenger noe
overraskende.

110

Kjnnsrollene vre pvirker ogs hvordan

vi kommuniserer og utrykker oss overfor
andre. Menn og kvinner kommuniserer
med andre p ulike mter, bevisst og
ubevisst. Kommunikasjonen bestr bde
av ord, uttrykk, signaler, kroppssprk,
blikk, klr og symbolske handlinger
(bukke eller neie, betale regningen p
restaurant osv.).
Kjnnsrollemnsteret vrt formes ut fra
bde formelle og uformelle strukturer i
samfunnet. Bde norsk og internasjonal
lov, og andre formelle regelverk vi omgir

oss med, bidrar til fordele forskjellige

rettigheter og plikter mellom menn og
kvinner. For eksempel bidrar pappa
permisjonen i Norge til at det er lettere for
norske menn integrere farsrollen og
omsorgsidealet som en del av det vre
mann, enn i andre land.
Kjnnsrollemnsteret pvirkes ogs
uformelt, gjennom alle de holdningene,
tradisjonene og forventningene vi mter
gjennom venner, familie og kolleger. Vi
tenker som regel ikke over slike uformelle
pvirkninger, og de blir sjelden uttalt
direkte. Hvis for eksempel alle de beste

SOLDATHNDBOKEN

kompisene du hadde da du vokste opp

mente at du mtte spille fotball for vre
en av gutta, ville det vre liten
sannsynlighet for at du valgte satse p
jazzballett.
Genderperspektivet sier ogs noe om
hvordan makt og ressurser er fordelt
mellom mennesker, og hvordan normer
og regler definerer hvilke rettigheter og
plikter menn og kvinner har i samfunnet.
Hvem besitter offentlige maktposisjoner
som politikere, avisredaktrer, ledere for
sentrale organisasjoner og samfunns
institusjoner? Hvem forvalter den
konomiske kapitalen, gjennom eiendom,
formuer, arbeid og lnn? Hvem
bestemmer i det private, i hjemmet eller i
familien? Hvem definerer hvordan kjnnsrollene skal se ut ute og hjemme?
Disse forholdene pvirkes av kulturen vr,
de tradisjonene vi bevisst og ubevisst
bidrar til opprettholde, og av hvordan vi
selv pvirker omgivelsene vre. Det vil
alts si at gender beskriver noe relasjonelt
noe som skjer mellom mennesker, der
mennesker mtes. Enten vi er bde menn
og kvinner, bare menn eller bare kvinner
p arbeidsplassen, pvirker dette kulturen
vi skaper. Kulturer som er preget av
kvinners kjnnsroller og identitet, kaller vi
feminine. Kulturer som er preget av
menns kjnnsroller og identitet, kaller vi
maskuline. Gjennom sprket bidrar vi
ogs til skape stereotypier som styrer
hvordan vi forventer at menn og kvinner
skal se ut og oppfre seg.

SOLDATHNDBOKEN

Genderperspektivet er ogs kontekstuelt.

Det formes hele tiden ut ifra de kulturene,
samfunnene og menneskene som handler
sammen. Derfor er heller ikke de kjnnsrollene vi finner rundt oss helt like. Alle
mennesker er pvirket forskjellig av
kulturene og samfunnene de har vokst
opp i. Hva som er feminint og maskulint
er derfor ikke ndvendigvis det samme
for forskjellige mennesker.
Genderperspektivet varierer alts bde
innenfor en kultur og mellom kulturer,
enten det som skiller oss er landegrenser,
bydeler eller hagegjerder. Og vi m ikke
betrakte gender isolert, men se det i
sammenheng med andre samfunns
messige forhold som for eksempel religion, etnisitet, aldersstruktur og eventuell
stamme-, kaste- eller klassetilhrighet.
Genderperspektivet er ikke statisk.
Kulturer pvirkes og endres konstant av
omgivelsene. P samme mte vil kjnnsrollene endres. I Norge har bde kjnnsrollemnster, forstelsen av hva som er
maskulint og feminint, og fordelingen av
makt mellom kjnnene forandret seg
radikalt de siste 50 rene. Dette kommer
ofte til syne i mter mellom
generasjonene. Samtidig bde pvirker
og pvirkes vi av andre kulturer.
For de fleste i Norge i dag er utjevning av
forskjeller mellom kjnnene en selvflge.
Likestilling er noe som bde anerkjennes
formelt, gjennom lovverket, og
praktiseres i mange sammenhenger
gjennom mten menn og kvinner omgs i

111

samfunnet. Til tross for dette er det fremdeles langt igjen fr vi har et fullstendig
likestilt samfunn. Konservative holdninger
bidrar mange steder til opprettholde
tradisjonelle maskuline og feminine
idealer og etablerte kjnnsrollemnstre.
Det er her viktig skille mellom
begrepene likhet og likeverd, som ofte
blir misforsttt og brukt om hverandre.
Likestilling betyr ikke at kvinner og menn
er like. Det betyr at begge kjnn, til tross
for sine forskjeller, har de samme rettigheter og muligheter. Dette gjelder ikke
bare uavhengig av kjnn, men ogs
uavhengig av alder, seksuell orientering,
etnisitet, religion eller nasjonalitet.
Likestilling handler p denne mten alts
ikke om likhet, men om likeverd.
De siste rene har verdenssamfunnet i
kende grad begynt fokusere p
hvordan menn og kvinner, gutter og
jenter opplever krig og konflikt p
forskjellig mte, og mter ulike behov og
utfordringer i humanitre krise
situasjoner. Blant annet har FN, gjennom
flere resolusjoner de siste ti rene, understreket at alle fredsbevarende operasjoner
skal inneholde et genderperspektiv, og at
det skal tas spesielt hensyn til kvinner og
jenters situasjon i konfliktsituasjoner.
Dette arbeidet er noe som blir fulgt opp
bde av Nato og norske myndigheter.
Den militre organisasjon har i kende
grad ogs sett behovet for forst de
samfunnene man skal drive militr
oppdragslsing i. I Afghanistan har vi

112

SOLDATHNDBOKEN

operert i et svrt tradisjonelt, kjnnsdelt

og mannsdominert samfunn, der kjnnsroller og kjnnsidentitet bidrar til
forme folks tanker, flelser og handlinger
p en mte som skiller seg radikalt fra
vrt eget samfunn. Denne kjnns
kulturen er viktig forst idet vi skal
forholde oss til den, enten det gjelder
kommunisere med menn eller kvinner,
gutter eller jenter. Gjennom en gender
analyse oppnr vi en bedre og mer
helhetlig forstelse av kulturen. Vi fr en
form for kulturell og sosial kompetanse
som gjr oss bedre i stand til planlegge, analysere og samhandle hensiktsmessig med menneskene og samfunnet
vi opererer i.

En kt kulturell kompetanse bidrar til

motvirke kulturell blindhet. Vi mennesker
har ofte en tendens til ta egen kultur for
gitt. P en mte kan man si at kultur er alt vi
sier og gjr, men som vi ikke tenker over eller
er bevisst. Dette kan vre sprk og uttrykk,
vaner, handlingsmnstre og tradisjoner som
p mange mter pvirker forholdet mellom
oss, uten av vi ndvendigvis er klar over det.
Vi har derfor en tendens til forst egen
kultur som noe naturlig, noe som bare er
snn eller alltid har vrt snn. Det gjelder
ogs kjnnsrollene og forholdet mellom
menn og kvinner. S lenge vi tar vre egne
vaner for gitt er det imidlertid ogs lett
forvente at andre skal ta vr egen kultur og
vre kjnnsroller for gitt.

kt kulturell kompetanse reduserer faren

for bli blendet av den verden vi mter
utenfor vr egen. Mtet med fremmede
kulturer frer ofte til fascinasjon og
spenning overfor alt som er annerledes
og nytt. Samtidig er det lett fordmme
og ta avstand fra det vi ikke liker. I den
grad vi nsker kommunisere med,
pvirke eller hjelpe andre mennesker, er
det derfor viktig at vi forsker forst den
kulturen og det samfunnet vi mter, og
ikke bare finner enkle forklaringer ut fra
eget ststed.
forst er her ikke det samme som
forsvare. Vi trenger ikke vre enig i de
skikkene eller tradisjonene vi mter, men
all kommunikasjon forutsetter at vi forstr
hva den andre sier. Da handler det ikke
bare om kunne sprket, men ogs forst
hva ordene, utrykkene, symbolene og
handlingene betyr. Hvis vi ikke forstr
genderperspektivet som en del av
kulturen, hvordan kjnnsroller og kjnns
identitet pvirker de menneskene vi
mter underveis, kan vi overse forhold
som er avgjrende for oppdraget og de
endringene vi nsker oppn gjennom
den jobben vi gjr.
Grunnleggende sett handler forstelse
ogs om respekt. Det handler om se
forbi kulturen, og mte hvert enkelt
individ som et medmenneske. Uten en
slik holdning klarer vi heller ikke
kommunisere effektivt og pent med
mennesker rundt oss.

SOLDATHNDBOKEN

113

Seksuell trakassering
Forsvaret har nulltoleranse for seksuell
trakassering. Dette er ikke forenlig med en
attraktiv og trygg arbeidsplass.

Hva er seksuell trakassering?

I forskningslitteraturen defineres seksuell trakassering gjerne
som unsket seksuell oppmerksomhet eller unskede
seksuelle tilnrmelser. Dette er ikke ndvendigvis avhengig av
kjnn eller legning. Ved definere seksuell trakassering som
unsket seksuell oppmerksomhet, unngr man at den som
trakasserer kan befri seg ved si at han/hun ikke oppfattet
handlingen som seksuelt trakasserende. Seksuell trakassering
kan deles inn i tre hovedgrupper: Verbal, ikke-verbal og fysisk
trakassering.

som alle andre arbeidsplasser oppst situasjoner som oppleves

ubehagelige. Da er det svrt viktig at man sier ifra. Et lag trenger
tillit for fungere; seksuell trakassering delegger denne tilliten.

Verbal trakassering er for eksempel nrgende kommentarer om

kropp, klr eller privatliv, spk med seksuelle undertoner, og
forslag eller krav om seksuelle tjenester eller seksuelt forhold.

Blir du utsatt for unsket seksuell oppmerksomhet?

Det er flere mter hndtere problemet p:
Konfronter personen direkte ved si ifra at dette er unsket.
Si ifra om forholdet til nrmeste overordnede befal. Om du
ikke tr dette, har vi noen alternative veier g. For eksempel
prest, sykestue, velferdsoffiser, TMO eller en du stoler p.
Du kan ogs ta direkte kontakt med Forsvarets varslingskanal
p telefon 800 89 666 (vanlig kontortid), e-post eller ved
sende brev. Du kan vre anonym nr du kontakter varslings
kanalen. Les mer p forsvaret.no/hjelp/varslingskanalen

Ikke-verbal trakassering er blikk og berring som kan oppfattes

krenkende.

Til deg som observerer noe du oppfatter som seksuell

trakassering: Meld fra!

Fysisk trakassering kan vre alt fra unsket berring, plukking

til voldtektsforsk og voldtekt. Felles for de ulike variantene av
seksuell trakassering er at de oppleves som overgrep mot den
enkeltes personlige integritet.

Eva
Jeg er engstelig for bli sett p som en forsurer av miljet i troppen
hvis jeg tar opp mten han behandler meg p.

Seksuell trakassering er ikke et stort problem i Forsvaret. Et stort

antall befal som er trent opp til forebygge og takle slik trakassering, flger mannskapene sine tett. Likevel kan det i Forsvaret

114

Knut
Jeg har ei jente i laget mitt som alltid slr meg p rumpa for vre
en av gutta. Jeg synes det er vondt og ubehagelig, men tr ikke si
det til befalet, for han vil bare le av meg.
SOLDATHNDBOKEN

SOLDATHNDBOKEN

115

Folkeretten i krig
I krig og vpnet konflikt er det lov utfre
mange handlinger som ellers er forbudte
og straffbare. Alle lovlige krigshandlinger
m vre militrt ndvendige. Folkeretten
i krig bestr av mange regler for begrense
brutaliteten som flger med krigen. For deg
som soldat er det viktig at du vet hvordan
du skal oppfre deg i de situasjoner du
kan komme opp i.
Krigens folkerett handler om hva og hvem
som er lovlige ml, hva og hvem som har
spesiell beskyttelse samt lovlige krigfringsmetoder og -midler. Som krigfringsmidler tenker vi p ulike typer av vpen
og ammunisjon.
I krig og vpnet konflikt kan du komme
opp i situasjoner hvor du selv m avgjre
hvordan du skal opptre. Da er det viktig at
du kjenner til de grunnleggende reglene i
krigens folkerett.
De 10 soldatreglene fremhever det viktigste
som du m kunne og respektere:
De 10 soldatreglene
1. Angrip bare militre ml. I tillegg til
vpnede styrker er militre ml ogs
objekter som ut fra art, plassering,
forml eller bruk gir et effektivt bidrag
til militre aksjoner.

116

2. Sivile personer og objekter skal ikke

angripes, men respekteres og s langt
som mulig beskyttes mot farer som
oppstr av militre aksjoner. Plyndring
er forbudt.
3. Vilkrlige angrep er forbudt.
4. Du skal ikke gjennomfre angrep
som kan fre til tilfeldige tap/skader p
sivile personer/objekter som vil vre for
omfattende i forhold til den forventede
konkrete og direkte militre fordel.
5. Du skal ikke angripe kampudyktige,
syke, srede, skipbrudne og personell
som redder seg ut av havarerende luft farty, men respektere og beskytte dem.
6. Personell, transporter og objekter som
er merket med internasjonale
beskyttelsestegn, skal ikke angripes,
men respekteres og beskyttes.
7. Misbruk av beskyttelsestegn og fingering
av status som beskyttet person er
forbudt (svik). Du kan bekjempe fienden
ved benytte krigslist (misvisende
opplysninger, kamuflasje mv.).
8. Fiender som overgir seg eller p annen
mte tas til fange, skal behandles humant
og beskyttes. De skal avvpnes og
overlates til overordnede. Mishandling og
fysiske overgrep m ikke finne sted.
9. Som krigsfange har du rett til beholde
personlig beskyttelsesutstyr, bekledning
og uniform, identitetspapirer og merker,

samt personlige eiendeler. Du skal bare

oppgi navn, grad og fdselsnummer.
10. Gjr ditt beste for avverge brudd p
krigens lover. Adlyd ikke ordre som
krenker krigens lover. Rapporter over tredelser til overordnede.

Internasjonale beskyttelsestegn:
Militre og sivile
sanitetsenheter
(personell, kjrety,
bygninger mv.), geistlige

eller

Sanitets- og sikkerhetssoner
Kulturelle bygninger
eller gjenstander
Sivilforsvar
Parlamentarflagg

Anlegg med farlige

krefter (demninger,
diker og kjernekraftverk)
Krigsfangeleir

PW eller PG

Interneringsleir

IC

SOLDATHNDBOKEN

SOLDATHNDBOKEN

117

Konsekvensar for deg som soldat

Kva inneber det eigentleg vere soldat i Noreg i dag?
Kva for krav blir stilte til deg dersom noko uventa skulle skje?

Nr du er ferdig utdanna soldat, kan du,

dersom det oppstr ei tryggingspolitisk
krise eller ein krig, bli innkalla til teneste i
Forsvarets krigsorganisasjon. Forsvaret og
den sivile beredskapen er to viktige
berebjelkar i totalforsvaret.
Tenesta som soldat, same kva for ei
forsvarsgrein det er snakk om, skal frebu
deg best mogleg p dei utfordringane du
kan st overfor etter at du er ferdig med
frstegongstenesta.
I ei verd der krigen mot terror framleis
berre er i startfasen, og der norske styrkar
er med, er det klart at situasjonen er
spesiell. Samtidig utfrer Forsvaret ei
rekkje oppgver som er med p sikre
Noreg mot unskte hendingar og
situasjonar. Mellom anna er Garnisonen
iSr-Varanger p vakt 365 dagar i ret
pgrensa mot Russland.
Kystvakta tek seg av norske interesser
utanfor den lange kysten vr, mellom
anna ved kontrollere at ikkje fiskebtar
fr andre land driv rovdrift p vre
ressursar. Hans Majestet Kongens Garde
er ansvarleg for tryggleiken rundt kongefamilien og heimane deira. Heimevernet

118

ver stadig p sikring av objekt og

installasjonar i tilfelle terrorangrep p
norsk territorium. Det er dette omfattande
forsvarssystemet du er ein del av medan
du er inne til frstegongsteneste anten
du er i Sjforsvaret, Hren eller
Luftforsvaret.
Medlemskapen vr i Nato forpliktar oss til
ta del i forsvaret av andre Nato-land i
tilfelle nokon gr til angrep p dei. Det
inneber eigentleg at vegen fr fred, via
krise til krig, kan vere kortare enn vi liker
tru.
Kvalitetane dine som soldat kan ein dag
kome til nytte for Noreg. Som soldat skal
du trenast i dei oppgvene du skal utfre
den dagen Noreg eventuelt hamnar i ein
situasjon der det er eit behov for bruke
militr makt. Samtidig kan du eventuelt
f trening med tanke p ein av dei internasjonale operasjonane Noreg er med p.
Deltaking i internasjonale operasjonar
Norske styrkar har vore med p inter
nasjonale operasjonar heilt sidan
Tysklandsbrigaden etablerte seg i
Tyskland rett etter andre verdskrigen.
Seinare har vi vore med p operasjonar

over heile verda, i hovudsak med troppar

til dei mange fredsbevarande
operasjonane i FN-regi. Vi har g stilt
mannskap og materiell til disposisjon for
Nato-styrkane i Afghanistan og p Balkan.
I dag blir dei fleste av soldatane som er
med p internasjonale operasjonar,
rekrutterte straks etter frstegongs
tenesta. Dersom du er nysgjerrig p om
du kan f tenestegjere i internasjonale
operasjonar, br du sprje deg for hos det
nrmaste befalet.
Styrkar fr Hren har dei siste ra trena
opp heile avdelingar, og har med delar av
desse styrkane vore med i operasjonar
ute. Kva for avdelingar dette gjeld,
varierer. Sjforsvaret er med i inter
nasjonale operasjonar stort sett ret
rundt. Kva for farty som er med, gr p
omgang.
Ogs Luftforsvaret har hatt oppdrag utanlands, som i Nord-Afghanistan og Libya.

Neste stopp: Heimevernet

Over halvparten av dei som gjennomfrer
frstegongstenesta, blir etter 23 r overfrt til Heimevernet.

SOLDATHNDBOKEN

SOLDATHNDBOKEN

119

Konsekvensar for deg som soldat

Heimevernet treng om lag 4000 nye
soldatar og befal kvart r.
Kven blir overfrt?
Nr Forsvaret velgjer ut kven som skal
overfrast til Heimevernet, blir det lagt
vekt p fagleg bakgrunn (militr og sivil),
kor fysisk skikka du er samt geografi
alts kvar i landet du bur. Sannsynet for
bli overfrt er naturleg nok strre i tynt
befolka omrder. I tillegg m du ha reint
rulleblad og bli godkjend i ei kommunal
heimevernsnemnd.
Det blir overfrt soldatar og befal fr alle
forsvarsgreinene.

Det nye Heimevernet

Rvarhistoriene om heimevernsvingar fr
din gamle onkel kan du no berre glyme.
Dagens heimevern er noko heilt anna.
Heimevernet har blitt redusert i bde tal
distrikt og mannskap, men kvaliteten p dei
som tenestegjer er betre enn nokon gong.
Heimevernet er i dag svrt godt utstyrt
og ver no regelmessig p sine nye
oppdrag. Tenestegjering i Heimevernet er
derfor eit kvalitetsstempel som kan bli
lagt merke til ogs utanfor Forsvaret.
Sj meir om Heimevernet p
hv.forsvaret.no

KORT OM VERNEPLIKTA:
Allmenn verneplikt blei innfrd 1. januar 2015. Bde menn og kvinner (berre
kvinner fdd i 1997 eller seinare) som er norske statsborgarar kan bli vernepliktige.
For bli vernepliktig m du ha vore p sesjon del 2 og blitt kvalifisert til
militrteneste.
Verneplikta gjeld fr ret du fyller 19 r og fram til og med ret du fyller 44 r (55 r
for vernepliktig befal). Dei som gjennomfrer 12 mnaders befalsutdanning og 12
mnader pliktteneste blir vernepliktig befal.
I lpet av desse ra har du ei tenesteplikt p 19 mnader. Frstegongstenesta utgjer
normalt 12 mnader av tenesteplikta. Dei resterande mnadene kan Forsvaret kalle
deg inn til teneste i for eksempel Heimevernet. Merk at frivillig teneste, slik som
utanlandsteneste, verving eller annan tilsetting i Forsvaret, ikkje er ein del av
tenesteplikta.

120

SOLDATHNDBOKEN

SOLDATHNDBOKEN

121

Notater

122

SOLDATHNDBOKEN

Design: Forsvarets mediesenter (FMS - 0527)