Ibsens dramatiske verk deles gjerne opp i fire deler:

1. Nasjonal- romantiske og historiske dramaer

- Catilina (1850) og Kongs- emnerne (1863)
2. Ide-dramaene
- Kjrlighedens komedie (1862), Brand (1866), Peer Gynt (1967), keiser
og Galiler (1973)
3. De realistiske samtidsdramaene
Samfundets sttter (1877), Et dukkehjem (1879), Gengangere (1881) og En folkefiende
(1882)
4. Psykologiske og symbolske dramaer
- Vilanden (1884), Rosmersholm (1886), Fruen fra havet
(1888),Hedda Gabler (1890), Bygmester Solness (1892), Lille Eyolf(1894), John Gabriel
Borkman (1896) og Nr vi dde vgner(1899)
Den retrospektive metoden er mye brukt i skuespill/drama. Retrospektiv betyr tilbakeskuende.
Den retrospektive metode gr derfor ut p at man gjennom replikkene lrer aktrene kjenne og
vi fr vite hva som har skjedd fr handlingen begynner.

Et dukkehjem

Et dukkehjem kom to r etter i 1879 og er Ibsens mest bermte stykke. Nora og Torvald lever i et tilsynelatende lykkelig ekteskap helt til Nora fr
demonstrert Torvalds kynisme og forlater ham og deres tre barn for finne sin egen vei til modenhet. Torvald representerer den konservative
borgermoralen, Nora den frie vilje og individets rettigheter.
Et dukkehjem blir ofte tolket som Ibsens viktigste innlegg i debatten om kvinnerettigheter og har lenge blitt hyllet av feministersom et stort bidrag
til kvinnefrigjringen. Ibsen selv sa seinere at han ikke hadde tenkt spesielt p kvinnefrigjring da han skrev, men p menneskefrigjring. Samtidig
satte han stor pris p den sttten han fikk fra de radikale kvinneorganisasjonene, deltok gjerne p tilstelninger de laget til re for ham og snakket blant
annet om kvinnefrigjring i den eneste politiske talen han holdt da han kom tilbake til Norge.
Temaet, at en gift kvinne kan bli ndt til g fra mann og barn for vinne sin personlige og moralske frihet, er det mest lett forstelige som Ibsen noen
gang tok opp. Det har bidratt til gjre dette stykket til et av verdens mest spilte, med oppsetninger ogs i land og kulturer der mange av Ibsens andre
stykker er vanskeligere tilgjengelige. Et Dukkehjem er ogs filmet mange ganger.
Gengangere
Utdypende artikkel: Gengangere
Gengangere fra 1881 rrer ved en rekke kontroversielle og forbudte temaer som syfilis, incest, ekteskap som institusjon, barn utenfor ekteskap, sosiale
konvensjoner som deleggere av frihet og et lykkelig liv, og ikke minst aktiv ddshjelp. Ibsen anvender en retrospektiv teknikk som p en meget
effektiv mte utfordrer ikke bare stykkets karakterer og dets samtid, men ogs vr egen tid.
Stykket er enda strammere, kortere og med frre personer enn Et Dukkehjem. Hovedrollen, fru Alving, er mer allsidig tegnet enn Nora, og er blitt en av
de store drmmerollene for kvinnelige skuespillere. Slutten er kanskje den flelsesmessig sterkeste som Ibsen noen gang skrev.
Gjengangere vakte mye voldsommere debatt enn noen av Ibsens stykker fr eller siden. Mens han tidligere hadde angrepet korrupte rikfolk (i
Samfunnets Sttter) og undertrykkende ektemenn (i Et Dukkehjem) ble dette stykket oppfattet som et angrep p ekteskapet som institusjon. At
personer i stykket sier at det er bedre leve ugift i kjrlighet enn forske redde et forgiftet ekteskap, var blant det som i samtida ble oppfattet
som usedelig. At skurken i stykket er presten Manders, som framstr som en hykler som nedkaller ulykke over de andre hovedpersonene, ble
spesielt fra konservativt, kristelig hold tatt som en krigserklring.

Vildanden
Utdypende artikkel: Vildanden
I 1884 kom Vildanden, et psykologisk drama om Hjalmar Ekdal og hans familie. P loftet deres bor en villand sammen med Hjalmars sosialt delagte
gamle far. Det blir avslrt at Hjalmars datter, Hedvig, ikke er hans datter allikevel. Gregers Werle, Hjalmars barndomsvenn, prver hjelpe familien
Ekdal fram til sannhet gjennom konfrontere alle de ubehagelige hemmelighetene og lgnene de omgir seg med. Til slutt rder han Hedvig til ofre
det dyrebareste hun eier, Villanden. I stedet skyter hun seg selv. Fra dette stykket kommer det kjente sitatet: Tar De livslgnen fra et
gjennomsnitsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme.
Villanden er ogs et stykke som fengsler tilskuerne gjennom det rare og nrmest absurde miljet: Kontrasten mellom villandens naturromantiske
fantasiverden p loftet og det prosaiske, fattigslige og snusfornuftige livet i stua til Hjalmar Ekdal. Ibsen griper tilbake til noe drmmeaktig, poetisk som
han har latt ligge i de tidligere samtidsdramaene. Han malte med breiere pensel enn fr, og viste enda en gang at han klarte holde et hyt tempo og
samtidig fornye seg.

Fruen fra havet

Utdypende artikkel: Fruen fra havet

Fruen fra havet (1888) ble Ibsens lyseste og vennligste stykke p 1880- og 1890-tallet. Historien er enda et ekteskapsdrama fra en smby, der en
kvinne har giftet seg med en mann hun ikke elsker for komme unna en vanskelig fortid. N lever de to tilsynelatende ganske lykkelig sammen med
mannens to dtre fra et tidligere ekteskap. Men er hun s lykkelig under overflaten, egentlig? Dessuten drmmer hun om en gammel elsker, en finsk
morder med kniv, og en natt kommer han tilbake fra sjen, Skal hun g, eller skal hun bli?
Dette lyder jo ikke akkurat muntert. Men det er noe forsonlig i atmosfren, som mangler i de bitre, brutale tragediene Ibsen skrev i rene like fr.
Ektemannen, Dr. Wangel, er ikke slik en fl fyr som ektemenn i de tidligere stykkene ofte var. Han er en ganske bra og klok kar, egentlig. Det er
sommersol over landskapet, og noe lekent over bifigurene som gr ut og inn av fortellinga. Det blir ikke s opplagt at Ellida Wangel absolutt m g sin
vei.
Temaet er riktignok alvorlig nok. Det gr an se Fruen fra Havet som en kommentar til tidligere Ibsen-kvinner som Nora Helmer og Fru Alving, som
stiller sprsmlet: Under hvilke forhold er det riktig av en kvinne bli i et ekteskap? Svaret stykket kommer med, er: Hvis ektemannen har mot til la
henne g. Hvis hun helt fritt kan bestemme det selv. DA kan hun bli. Samtidig som stykket sier dette, mer enn antyder det at unge jenter vil fortsette
gjre mdrenes feil.
Ibsen fortsetter sin flrt med det overnaturlige i dette stykket. Finnen med kniven, f.eks., er han et virkelig menneske eller en draug, som kommer
tilbake fra et forlis p havet? Tilskuerne fr egentlig aldri noe svar p dette (akkurat som de aldri fr svar p mange andre mysterier i andre Ibsenstykker).
Fruen fra Havet er et av de to Ibsen-stykkene der som har samme viktige rollefigur: Dr Wangels yngste datter, den opprrske Hilde Wangel. Hun
kommer tilbake som den unge forfrersken i stykket om Byggmester Solness.
Hedda Gabler
Hedda Gabler (1890) er en studie av en kvinne som er opptatt av bli en sosial suksess, men samtidig dypt utilfreds med det. Hedda er 29 r, har
giftet seg med en mann hun ikke elsker for pengenes skyld, og er kanskje gravid med et barn hun ikke nsker seg. Fr hun ble gift, flrtet hun med
den fordrukne skribenten Eilert Lvborg (som noen mener er et portrett av Ibsens yngre litterre utfordrer, August Strindberg). Nr hun ikke kan f
Lvborg, intrigerer hun for at han skal g under. Hun lurer ham til drikke igjen, og brenner manuskriptet som kan f ham sosialt p beina. Assessor
Brack, en annen og mer kynisk gammel flamme, avslrer at Hedda er medskyldig i Lvborgs selvmord p et bordell, Brack truer med avslre det
offentlig hvis hun ikke vil bli hans elskerinne. Hun velger selvmord heller enn havne i hans makt.
Hedda Gabler er en slags Nora Helmer p vranga. Nora har romantiske ideer om ekteskap, kjrlighet, samliv og s videre. Hedda har et dypt kynisk
syn p det alt sammen, hun ser p alt snt som trappetrinn p vei til sosial status i et spill der hun satser alt for vinne. Samtidig er hun dypt utilfreds
med dette livet, og drmmer uklart om noe helt annet. Nr Noras illusjoner brister overveier hun selvmord, men isteden gr hun ut av det gamle livet
sitt som en fri kvinne. Nr Hedda oppdager at den sosiale klatringa hennes ikke kan gi henne noe av det hun nsker seg ser hun ingen utvei, men
skyter seg.
Samtidig er Hedda p mange mter et mye mer levende menneske enn Nora. Noras litterre feil er at hun blir litt en-dimensjonal bare god og snill.
Hedda er mye mer sammensatt: Hun kan vre bde snill og slem, egoistisk og idealistisk, kynisk og drmmersk samtidig. P teatret hadde bare menn
ftt lov til ha slike allsidige personligheter fr Ibsen begynte skrive sine seine kvinneroller. Kvinner som er bde intelligente, sympatiske, har store
feil og spiller skurkeroller, som Hedda p et vis gjr, er en oppfinnelse av den gamle Ibsen.
Dette har gjort Hedda Gabler til en av de store nskerollene for kvinnelige karakterskuespillere. I Ibsens samtid gjorde hun voldsomt inntrykk, ikke
minst ved teatrene, der kvinneskikkelser som var ste, myke, snille og ofte dumme dominerte. I England fikk Hedda spesielt mye si for en del
radikale unge skuespillerinner. Noen av dem, som senere ble ledende i Suffragette-bevegelsen sa senere at spille Hedda Gabler hadde vrt viktig
for at de ble suffragetter.
Hedda Gabler ble frste gang spilt i Mnchen i Tyskland, den 31. januar 1891 ved Knigliches Residenz-Theater. Den frste forestillingen i
Storbritannia var 20. april samme r p The Vaudeville Theatre i London. Stykket vakte sterk debatt, blant annet fordi noen (mannlige) kritikere
mente Hedda var en unaturlig kvinne. Men den sterke sttten til stykket, ikke minst fra teaterfolk, bidro til at det snart ble allment anerkjent som et
nytt, stort Ibsen-stykke.
Byggmester Solness
Utdypende artikkel: Byggmester Solness

Byggmester Solness som kom i 1892, innledet en ny vending i Ibsens forfatterskap. Hovedpersonen er en gammel mann som har ndd toppen i sin
karriere, men som oppdager at han ikke er tilfreds. Han synes at han egentlig ikke har oppndd det han ville, hverken i kunsten eller i kjrligheten.
Han frykter og undertrykker de som er yngre enn seg, men han lengter desperat etter ungdom, ogs. Den unge og forfrende frekke Hilde
Wangel (som ogs er med i Fruen fra havet) trenger inn i livet hans og tvinger ham til se alt dette i ynene.
Mens Ibsens samtidsdramaer opp til n har hatt enkle og klare sosiale konflikter, ekteskapsdramaer, konomiske kriser og s videre, er Solness en
person som er konfrontert med mer abstrakte eksistensielle dilemmaer. Han sier han har drmt om bygge trn, men har bygd hus. Det symbolske og
det mystiske, som begynte komme til syne i Rosmersholm, preger n mten Ibsens bygger opp intrigen p.
Det er rimelig at mange har spurt seg om Ibsen n skrev om seg selv som gammel mann. Alle hans fire siste stykker handler om veletablerte menn
som hadde feilet, i sine egne eller andres yne. I tre av dem dr disse mennene fr stykket er over. Mislykket kjrlighet, og gjerne lengsel etter
ungdom, er ogs sentrale temaer.

Peer Gynt
Utdypende artikkel: Peer Gynt
Nasjonaleposet Peer Gynt (1867) var en satirisk fantasi om en skryteglad egoist, den lettsindige og uansvarlige Peer, en figur fra norsk folklore. Peer
dagdrmmer seg gjennom livet og unngr alle personlige, individuelle valg. Det som til syvende og sist blir Peers frelsesmulighet er Solveig og hennes
valg og kjrlighet til ham. Men knappestperen lar slutten st pen ogs her: Ved siste korsvei vi mtes, Peer / og s fr vi se om ... jeg sier ikke
mer. Det er liten tvil om at tematikken skrev seg fra Ibsens desillusjonering og forakt for sine landsmenn, et ambivalent forhold som var avgjrende i
hans diktning.
Peer Gynt ble skrevet i Roma, p Ischia og i Sorrento og ble utgitt 14. november 1867 i Kbenhavn. Frsteutgaven ble trykt i et opplag p 1 250, men
etter fjorten dager ble ytterligere 2 000 eksemplarer trykt. Dette store salget skyldtes frst og fremst den suksess skuespillet Brand hadde oppndd.

Bruk av den retrospektive metoden ved at Arnholm

kommer og at det dermed blir samtaler om det
som skjedde i fortiden.
Et element av kontrakt mellom Arnholm og
Bolette til slutt i stykket.
Ellida erkjenner seg selv som fritt individ
ye-metaforen/symbolet: brystnl hos den fremmede sjmannen (en stor, blhvit
perle) - hva symboliserer den?
Den fremmedes yne (Ellida: Se ikke slik p meg!). Han har ikke menneskeyne,
men elementyne
Den fremmede:
Litt nordmann, litt finne (kven), litt amerikaner; reiser over hele verden; en blanding
av alle raser og kulturer; har satt seg ut over alle moralske lover og regler (er trolig en
forbryter)
Det er noe manende, besvergende i mten han snakker til Ellida p
Representerer destruksjon - jf. alle skipsbruddene og usikkerheten om hvem han er.
Setter seg ut over alt: myrder og stikker av, er ikke opptatt av bagasje e.l.
Ellida har inngtt en pakt med han. Den fremmede og havet flyter sammen for henne
Er han i det store og hele et fantasiprodukt av Ellida? Den faktiske personen er en
annen enn hennes fantasiskikkelse - hun kjenner han jo ikke igjen nr han kommer!
Denne erkjennelsen er et gjennombrudd for hennes helbredelse
Hypnose, hypnotisk blikk? Aktuelt i tiden (1888)

Det fortrengte som en bare kan gjre seg fri fra ved mte det med pne, erkjennende
yne -> Freud

Det etiske: Ellida vil verge Wangel med sitt liv. Enda et skritt mot frihet og
selvstendighet.
Ddstematikk: Den fremmede som ddsdimensjon (myrder, er kanskje dd selv pga.
forlis); Hilde fascinert av dden (Lyngstrands forestende dd)
Den fremmede kommer bare om hsten.