Av Svein Harald Gullbekk

Myntenes omlpshastighet i norsk

middelalder:
iuurrxrurrrxs oroxoisrr sss+r
I middelalderens norske ko-
nomiske system eksisterte det
to betalingssystemer, varepenger og mynt. Disse systemene
var integrert gjennom felles verdistandarder slik at de
kunne brukes side om side og om hverandre. Ordningen ga
stor fleksibilitet i verdivurderinger og betalingssituasjoner.
I hvilken grad varepenger eller mynt var mer dominer-
ende enn det andre, avhenger av faktorer som tid, rom og
sosiale forhold. Samlet sett er det ikke tvil om at vare-
penger mange steder var mer utbredt enn mynt. Myntfunn
viser at mynt ble kanalisert ut i store deler av kongeriket.
Sprsmlet om mynt spilte en marginal eller viktig rolle i
middelalderens konomiske system, henger nye sammen
med i hvor stor grad mynt ble brukt, det vil si myntenes
omlpshastighet. I denne artikkelen drftes myntenes
omlpshastighet i det norske middelaldersamfunnet. Ver-
dien av myntomlpet kunne tidvis vre strre enn den
samlete verdien av landskyld, korntiende, leidang, sakefall
og peterspenning p rlig basis.
s.h.gullbekk@khm.uio.no
Svein Harald Gullbekk er frsteamanuensis i numismatikk ved
Universitetet i Oslo
Historisk tidsskrift
Bind 90, s. 511529
Universitetsforlaget 2011
English
abstract
p 631
.. otrrrrrr
ARTIKKELEN Mynt, andre pengar og politisk-konomisk system i
mellomalderen gjennomfrer Kre Lunden en bredt anlagt
argumentasjon for at mynt spilte en marginal rolle i middelalde-
rens konomiske system.
1
Ingen vil i dag hevde at mynt samlet sett
hadde en strre plass og spilte en viktigere rolle enn varepenger i norsk
konomi i middelalderen.
2
I senere r har imidlertid flere pnet for at
mynt og myntvesen til tider var en faktor regne med i middelalderens
konomiske system. Med det konomiske system menes i denne sam-
menheng pengesystemet, det vil si hvordan verdier ble mlt og betalings-
systemer organisert i det gammelnorske samfunnet. Vi vet en god del om
hvordan betalingssystemene fungerte i middelalderens Norge. Det fore-
ligger mye empiri som viser at mynt ble brukt, og flere estimater av
utmyntingenes omfang, men lite om myntenes omlpshastighet. Sprs-
ml om myntenes omlpshastighet str sentralt i forstelsen av myntenes
betydning i samfunnet og middelalderens konomiske system.
I sin gjennomgang av senere rs forskning p konomiske forhold i
norsk middelalder, skriver Knut Helle at selv om Lunden minimumstol-
ker myntomlpet, bringer hans studier for dagen usikkerhetsmomenter
som hefter ved kvantitative anslag over myntbruk i middelalderen.
3
Dette medfrer i store trekk riktighet, men vi kan vel samtidig sl fast at
det ikke bare er beregninger av myntbruken det hefter seg store usikker-
hetsmomenter ved i kvantitative studier p norske middelalderforhold.
Lundens beregningsmter er stimulerende innspill i et problemkompleks
som aldri tidligere har vrt inngende drftet verken i norsk eller nor-
disk middelalderkontekst. Kjernen i problemstillingen gjelder iflge
Lunden kor mykje mynt og kor mykje varepengar som var i bruk.
4
Det
1. Takk til refereene og redaksjonsmedlemmer for konstruktive kommentarer og innspill.
K. Lunden, Mynt, andre pengar og politisk-konomisk system i mellomalderen, Historisk
tidsskrift, 2007: 734, att. 7. Dette fyer seg inn i en lang rekke arbeider der Lunden presenterer
lignende argumenter: K. Lunden, konomi og samfunn. Synspunkt p konomisk historie, Oslo
1972; K. Lunden, Norge under Sverretten 11771319, Norges historie, bind III, red. K. Mykland,
Oslo 1977; K. Lunden, Korn og kaup, studiar over prisar og jordbruk p Vestlandet i mellomalde-
ren, Oslo 1978; K. Lunden, Money Economy in Medieval Norway, Scandinavian Journal of His-
tory, 1999, 34: 24; K. Lunden, Norges landbrukshistorie, bd. II, 13501814: Fr Svartedauden til
17. mai, Oslo 2002.
2. Nylig har det kommet en studie som viser klare geografiske forskjeller i monetariserings-
graden p den svenske landsbygden. Halvparten av jordtransaksjonene i Finnveden i Smland i
Sverige ble betalt i mynt p 1300-tallet, mens tilsvarende transaksjoner i Jmtland var natural-
baserte til et stykke ut p 1400-tallet (G. B. Larsson, Laga fng fr medeltidens kvinnor och mn.
Skriftbruk, jordmarknader och monetarisering i Finnveden och Jmtland 13001500, Rttshisto-
riskt bibliotek, band 66, Stockholm 2010).
3. K. Helle, Den primitivistiske vendingen i norsk historisk middelalderforskning, Historisk
tidsskrift, 2009: 595.
4. Lunden 2007: 17.
I
sx+rxrs ororsnxs+ionr+ i xorsr iuurrxrurr .
er vel ikke helt riktig. Sprsmlet dreier seg ikke bare om hvor mye mynt
og varepenger det fantes, men ogs om varepenger som kyr stort sett ble
gende og gresse og mynt i vesentlighet ble liggende p kistebunn. Sprs-
mlet handler ikke bare om omfang p utmynting eller hvor mange kyr
som ble brukt som betalingsmidler, men om pengenes omlpshastighet,
alts i hvilken grad kyr, mynt og andre pengeslag ble brukt som beta-
lingsmiddel.
Vi kan med en gang sl fast at det er vanskelig ansl omlpshastig-
heten for bde mynter og varepenger. Kyr og andre varepenger tjente
frst og fremst som varer med definerte egenskaper og funksjoner innen
jordbruk, februk, fiske, fangst, metallproduksjon og konsumpsjon. I norsk
konomi fantes det tilsynelatende ingen varer som ble produsert for
tjene som betalingsmidler, kanskje med unntak av jernbarrer som
utgjorde en slags pseudo-valuta. Varepengenes anvendelighet var tuftet
p deres primrfunksjon som allmennnyttige i middelaldersamfunnet,
og derav funksjonen som allment aksepterte verdier i middelalderen.
Varepengenes natur gjr det imidlertid vanskelig si noe om deres
omlpshastighet. I hvilken grad n og samme ku ble brukt som beta-
lingsmiddel i gjentatte transaksjoner, har vi ingen holdepunkter for si
noe om. Sprsmlet som er under vurdering i denne sammenheng er
myntenes rolle i det konomiske systemet. Knut Helle har oppsummert
problemstillingen p utmerket vis: Det avgjrende er likevel hvor mye
mynt som var i omlp p n og samme tid og hvor hy omlpshastigheten
var.
5

nvx vxr sr oo nvx vxr ri+r
Bde Lunden, Helle og Gullbekk synes vre enig i at antallet myn-
ter som ble preget var i strrelsesorden millioner.
6
Til tross for store
tall belp ikke denne myntmengden seg ndvendigvis til store sum-
mer.
Lunden sammenholder summen av utmyntingene med estimerte ver-
dier av landskyld, korntiende, leidang, sakefall og peterspenning
omkring r 1300, respektive 133 333 veide myntmark, 44 444 myntmark,
12 000 myntmark, 14 000 myntmark og 133 myntmark, til sammen
203 910 myntmark (veid).
7
Samlet sett ville det, iflge Lunden, vrt
ndvendig med i strrelsesorden 274 millioner mynt for dekke de rlige
5. Helle 2009: 595.
6. S. H. Gullbekk, Lite eller mye mynt i Norge i middelalderen, Historisk tidsskrift, 2005,
84: 552572; Lunden 2007; Helle 2009.
7. Lunden 2007: 22.
. otrrrrrr
pleggene p bndene.
8
Det er imidlertid verdt gjre oppmerksom p at
utregningene baserer seg p brakteater, sm ensidige pregninger, det vil si
de minste myntene i Norges tusenrige mynthistorie. Slike brakteater var
ofte forsynt med simple preg, og de var svrt enkle produsere. Iflge
mine beregninger skal antallet vre 208 millioner om man baserer seg p
brakteater fra Magnus Lagabtes tid (12631280). Dette er selvflgelig
ogs et tall som ligger langt utenfor alle rimelige utmyntingsomfang i
norsk middelalder. Strrelsesforholdet endrer seg imidlertid vesentlig om
man tar utgangspunkt i penninger fremfor brakteater. Penningen var
hovedmynt etter ca. 1275, og da ville 37,4 millioner stykker utgjre sum-
men av landskyld, korntiende, leidang, sakefall og peterspenning.
9
Regneeksempelet med 274 millioner mynt for dekke de faste skat-
tene og avgiftene i samfunnet er ikke bare delvis misvisende, det hviler
ogs p n viktig forutsetning: Et n-til-n forhold mellom utmynting og
verdien av myntomlpet. Resonnementet er basert p at mynt ble preget,
men ikke brukt.
For sette Lundens enorme tall i perspektiv, ble det utmyntet 120 mil-
lioner sterlinger i England fra april 1279 til oktober 1290 i forbindelse
med en omfattende myntfornyelse.
10
Den engelske historikeren Peter
Spufford regner med at verdien p det engelske pengeomlpet var i str-
relsesorden 150 millioner sterlinger eller 600 000 pund.
11
Engelske ster-
ling veide 1,44 gram og hadde slvinnhold p 925/1000 (teoretisk vekt og
ldighet). Omregnet til norske forhold tilsvarte 150 millioner sterlinger
verdier i strrelsesorden 500 millioner norske penninger, men s var det
engelske samfunnet og engelsk myntvesen annerledes enn det norske. P
europeisk basis regner vi med at myntmengden i omlp kte tir for tir
i perioden fra 1160 til 1320 som en flge av tilfrsler av nytt slv.
12
Nr Lunden skriver at det var stor forskjell mellom moderne og mid-
delalderske pengeforhold, er det selvflgelig riktig.
13
Det konomiske
8. Ibid. Forholdet mellom brakteater og penninger oppgir Lunden til 26:1 (op.cit.: 20). Det
har s langt ikke vrt mulig etablere sikre forholdstall mellom penninger og brakteater, men
i veide enheter var forholdet snarere 68:1.
9. 209 910 myntmark i brakteater 0,21 gram blir 208 millioner stykker. Omregnet i pen-
ninger 1,2 gram blir 37,4 millioner stykker.
10. P. Spufford, Money and its use in medieval Europe, Cambridge 1988: 204; N. J. Mayhew,
From regional to central minting, 11581464, i C. E. Challis (red.), A New History of the Royal
Mint, Cambridge 1992: 138.
11. Spufford 1988: 204.
12. Op.cit.: 109 ff.
13. Lunden 2007: 24. Pengemengden i omlp i Norge i 2009 utgjorde omtrent NOK 45 mil-
liarder fordelt p 40 milliarder i pengesedler og 5 milliarder i skillemynt. BNP for Norge 2009
var NOK 2381 milliarder (Statistisk sentralbyr).
sx+rxrs ororsnxs+ionr+ i xorsr iuurrxrurr .
systemet i moderne samfunn er i en helt annen grad enn middelalderen
basert p spesialisering og utveksling av varer og tjenester selv i de mest
hverdagslige forhold. Lunden mener omlpshastigheten ikke bare var
lav, men ekstremt lge for mynt i middelalderen og underbygger det
med sitat fra Spufford: The quantity of silver and the velocity of circu-
lation were thus at this time not two distinct, independent variables, but
two variables tightly bound together.
14
Sitatet omhandler imidlertid for-
holdene i deler av Europa under slvtrken p 1400-tallet.
15
Spufford gjr
det helt klart at nr det igjen ble tilgang p nytt slv, sluttet folk ham-
stre mynt og frigjorde slvet som l gjemt p kistebunn og i bakken med
det resultat at omlpshastigheten p mynt kte kraftig.
16
bruke Spuf-
fords utsagn til generalisere om myntomlpet i middelalderen, er mis-
visende. Selv i tilfeller av ekstrem knapphet p mynt ville det aldri eksis-
tere et n-til-n forhold mellom antall mynt preget og verdien p
myntene i omlp.
rrrroxixorr xv sx+rxrs ororsnxs+ionr+
Sprsmlet er om hver enkelt mynt skiftet eier noen f eller mange ganger
mens den var i omlp. Svaret p denne problemstillingen m ndvendigvis
vre preget av grove generaliseringer. flge hver enkelt mynt i omlp er
like umulig flge som enkeltmenneskers produksjon og konsumpsjon i
middelalderen. Prinsipper for regne ut strrelse p pengeomlpet er
generelt komplisert. Det vet vi fra moderne konomisk teori der det empi-
riske grunnlaget er svrt godt. I den enkleste form er det imidlertid mulig
skissere et slags skjematisk forlp med utgangspunkt i en gitt mynt-
mengde. Jeg vil ta utgangspunkt i samlet myntmengde p nrmere 8,5
millioner penninger som tilsvarte 39 600 myntmark eller 18 692 mark
brent under Eirik Magnussons tid (12801299).
17
Dette utgjr fire ganger
de 9900 markene som ble samlet inn i norske myntslag i seksrstiende i
rene fra 1276 til 1282 og sendt ut av landet. Hele den norske myntbehold-
ningen ble sendt til Roma der de ble talt opp og veid og underlagt metalla-
nalyser, for s bli smeltet ned. Hele prosessen ble dokumentert og regn-
skapsfrt myntslag for myntslag i Vatikanet.
18

14. Spufford 1988: 374; henvist til av Lunden 2007: 26.
15. Spufford 1988: 374375.
16. Op.cit.: 374.
17. Utregningen er som flger: 8 500 000 penninger x 1,2 gram / 214 gram (mark) = 39 600
mark veid mynt / 3 = 18 692 mark brent. For en redegjrelse av antall mynter se Gullbekk
2005: 555557.
18. Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbger frte under Tiende-Opkrvingen i Norden
12821334, utg. P. A. Munch, Christiania 1864: 1214.
.o otrrrrrr
Det omtalte regnskapet i Vatikanbiblioteket oppgir 5000 mark gamle
penninger (veteris grosse monete), 4400 mark brakteater (moneta subtilis
dicti Regni Norwegie) og 500 mark gamle brakteater (veteris subtilis
monete) som samlet sett tilsvarte i strrelsesorden 6 200 000 mynter.
Rimeligvis var antallet mynt i omlp strre enn det som ble frt ut av
landet, med all sannsynlighet langt strre. Selv om de pavelige nuntiene
gjorde en grundig jobb, stvsuget de neppe kongeriket for mynt. Myn-
tene ble samlet inn fra sognebarn i lokalkirker over hele kongeriket. Der-
fra ble de kanalisert oppover i kirkeorganisasjonen og videre til pavesto-
lens kasse. Det er ikke ofte man kan flge middelaldermynters bevegelser
og skjebne p den mten. Regnskapet er sledes enestende for skandina-
visk hymiddelalder.
I lpet av de rene denne seksrstienden ble samlet inn, ble det gjen-
nomfrt en myntreform i Norge. I tillegg til reformer innenfor lovgiv-
ning gjeninnfrte Magnus Lagabte solid mynt, det vil si tosidig mynt,
etter hundre r med brakteater av varierende kvalitet. Dermed fikk
Norge et myntvesen i slutten av 1270-rene som var mer sofistikert enn
det som fantes i vre naboland. Som et ledd i denne prosessen ble brakte-
atene i omlp inndratt. Da Eirik Magnussons formynderregjering orga-
niserte nye utmyntinger sommer og hst 1280, var brakteatene langt p
vei erstattet av tosidige pregninger.
19

I dag kan vi med rimelig presisjon avgjre hvor den enkelte mynt ble
preget, hvor lenge den var i omlp og hvor den befant seg da den gikk ut
av omlp, det vil si hvor den ble gjemt unna, mistet, ofret eller p annen
mte havnet i jorden eller under gulv, i brnner, graver og andre steder.
Innenfor disse rammene er det mulig si noe om myntenes sirkulasjons-
mnstre, men det er svrt vanskelig si noe presist om antall ganger
mynt ble brukt i betalingssituasjoner.
20
Med utgangspunkt i en mynt-
mengde p 39 600 mark ville denne verdien ke med tilsvarende hver
gang myntmengden som helhet ble brukt.
19. Gullbekk 2009: 73 ff.
20. Studier av myntenes velositet er gjennomfrt p senmiddelalderske franske og engelske
forhold der de historiske kildene er langt rikere enn tilsvarende for norske og skandinaviske for-
hold (H. Miskimin, Population growth and the price revolution, Journal of European Economic
History, 1975, 4: 17985; J. Day, The Fischer equation and medieval monetary history, i M.
Gomes Marques (red.), Problems of medieval coinage in the Iberian area, Santarm 1984: 139
146; N. J. Mayhew, Population, money supply, and the velocity of circulation in England, 1300
1700, Economic History Review (heretter EHR), XLVIII, 1995, 2: 23857; H. Miskimin, Silver,
not sterling: a comment on Mayhews velocity, EHR, XLIX, 1996, 2: 35860).
sx+rxrs ororsnxs+ionr+ i xorsr iuurrxrurr .
Idet myntene ble satt i omlp fra myntverkstedet, utgjorde verdien
39 600 mark. Hvis alle myntene i omlp skiftet eier fem ganger i lpet
av ett r, utgjorde det 198 000 mark. Sammenlignet med stipulerte inn-
tekter fra landskyld, korntiende, leidang, sakefall og peterspenger p
203 910 myntmark (i henhold til Lundens beregninger), blir det klart
at verdien av myntomlpet var betydelig selv ved beskjeden omlpshas-
tighet.
Det var selvflgelig ikke slik at mynt sirkulerte med samme intensitet
overalt. En del mynt ville skifte eiere ofte, mens andre deler av myntom-
lpet ville inng i et mer sesongpreget omlpsmnster. En god del mynt
ville trolig ha vekslet mellom by og bygd. Ved sette opp to forenklete
modeller der myntmengden er delt i tre med ulik omlpshastighet for
hver tredjedel (13 200 myntmark), kan det bidra til nyansere beregnin-
gene noe.
Variasjoner i bruken av mynt og penger m ha vrt betydelige i ulike
deler av samfunnet, men samlet sett er det grunn til tro at omlps-
hastigheten p myntmengden under et normalr i hvert fall utgjorde
verdier som l omkring de tallene som er presentert overfor, fra
237 600 til 396 000 myntmark. I hvilken grad tallene som ligger til
grunn for disse estimatene er plitelige kan diskuteres, men de gir
utgangspunkt for se p myntomlpets strrelse og betydning i det
Mynt preget og satt i omlp 1x 39600 mark
Skiftet eier 2x 79200 mark
Skiftet eier 3x 118800 mark
Skiftet eier 4x 158400 mark
Skiftet eier 5x 198000 mark
Skiftet eier 6x 237600 mark
Skiftet eier 7x 277200 mark
Skiftet eier 8x 316800 mark
Skiftet eier 9x 356400 mark
Skiftet eier 10x 396000 mark
Lavt Skiftet eier 3x 39600 mark
Skiftet eier 5x 66000 mark
Skiftet eier 10x 132000 mark Samlet 237600 mark
Hyt Skiftet eier 5x 66000 mark
Skiftet eier 10x 132000 mark
Skiftet eier 15x 198000 mark Samlet 396000 mark
.8 otrrrrrr
norske middelaldersamfunnet med nye yne. Uten trekke omlps-
hastighet inn i diskusjonen om myntenes rolle og myntomlpets
omfang i middelalderens konomiske system, vil alle slike analyser
ndvendigvis bli fortegnet. Ndvendigheten av utmynte flere hundre
millioner brakteater for at omsetningsverdien av myntmengden
kunne belpe seg til betydelige summer, var simpelthen ikke til stede.
Selv relativt beskjedne myntmengder ville kunne utgjre betydelige
summer ved intensivt omlp.
Funn av titusener norske middelaldermynter fordelt p hundrevis av
lokaliteter, forteller om utstrakt myntbruk.
21
Myntskatter fra forskjellige
deler av landet inneholder store variasjoner i sammensetningen av mynt
med hensyn til hvor og nr de ble preget. Slike sammensetninger avspei-
ler bevegelser i myntomlp der mynt fra forskjellige deler av kongeriket
ble samlet og gravd ned p bygdene. Eksempelvis m den som gravde ned
sine mynter ved Gresli i Tydalen i Sr-Trndelag i 1090-rene, ha vrt i
besittelse av en tilnrmet komplett samling mynttyper og varianter fra
Olav Kyrres tid.
22
Det samme kan sies om den som gravde ned sine myn-
ter fra kong Sverres tid i 1190-rene ved Dli p Nes p Helgya i Hed-
mark.
23
Selv om de som gravde ned mynt kan ha hatt ulike motiver for
gjemme unna sin monetre kapital i jorden, avspeiler sammensetningen
av forskjellige mynttyper bevegelser i myntomlpet.
Utgravninger under gulvene i mange av vre middelalderkirker viser
at myntene sognebarna ofret hadde vidt forskjellig opphav. I Lom stav-
kirke og Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen ble det funnet mynt fra
Bergen, Oslo, Tunsberg, Nidaros og flere utenlandske myntsteder. I de
fleste tilfeller hadde myntene skiftet eiere mange ganger fr de endte opp
under kirkegulv ikke bare i Gudbrandsdalen og Hallingdal, men ogs
innerst i Sognefjorden og p Helgelandskysten. Selv om myntfunn under
kirkegulv er utbredt, var det bare en liten del av myntene som ble brakt
21. H. Holst, Funn av myntskatter i Norge inntil slutten av 19. rhundre, Nordisk Numisma-
tisk rsskrift (heretter NN) 1936: 133; H. Holst, Numismatiske kirkefunn, NN, 1953: 131;
S. H. Gullbekk, Renovatio Monetae i Norge i middelalderen, NN, 199293: 5287; K. Skaare,
Coins and Coinage in Viking-Age Norway, Oslo 1976; S. H. Gullbekk, Norges mynter i tidlig
middelalder: Organisering av myntvesenet og myntenes funksjon, upublisert magistergradsav-
handling i numismatikk, Universitetet i Oslo hsten 1994; J. A. Risvaag, Mynt og by. Myntens
rolle i Trondheim by i perioden ca. 10001630, belyst gjennom myntfunn og utmynting, Trond-
heim: doktoravhandling ved NTNU 2006; Gullbekk 2009: 8485.
22. L. B. Stenersen, Myntfundet fra Grslid i Thydalen. Festprogram i anledning af Deres
Kongelige Hiheder Kronprins Oscar Gustav Adolphs og Kronprinsesse Sophie Marie Victorias
Formling den 20de september 1881, Christiania 1881.
23. C. A. Holmboe, De prisca re monetariae Norvegia et de numis seculi duodecimi nuper
repertis. Diem Natalem Augustissimi Regis Caroli Ioannis ab Universitate Regia Fredriciana
die XXVI Januarii MDCCCXLI celebrandum indicit Collegium Academicum, Christiania 1841.
sx+rxrs ororsnxs+ionr+ i xorsr iuurrxrurr .
til kirkene som endte opp under gulvene.
24
Det var sterke religise og
sosiale konvensjoner som l bak det bidra til kollekten. I kirker over
hele landet bidro offerpenger til kirkens konomi. Kirken brukte mynten
til drive sin virksomhet. Over hele landet ble kirkeoffer en del av myn-
tenes omlpshistorie, ogs p steder som l langt fra byer og strre mar-
kedsplasser. Kirken ble mange steder en drivende kraft i monetarisering
p landsbygdene.
I slutten av en mynts kretslp ville de fleste myntene havne tilbake p
myntverkstedene der myntmetallet ville bli resirkulert og satt i omlp som
ny mynt. I korthet kan vi si at en mynts omlpstid gjelder fra den ble satt i
omlp frste gang til den ble trukket ut av sirkulasjon for godt. Det er rime-
lig anta at mynt ble satt i omlp kort tid etter at den var preget. Mynt
inneholdt slv, og slv var en knapp ressurs. I norsk sammenheng finnes
det ikke belegg for noen kongelig kasse med store summer i kontanter der
nysltt mynt kunne bli liggende over lengre perioder, selv om dette til tider
kan ha vrt tilfellet. Det finnes imidlertid belegg for mynt som har blitt
liggende ubrukt over tid. I et tilfelle hrer vi om 353 mark 1 ertug i norske
penninger, halvpenninger, kvartpenninger og gamle brakteater som var
blitt liggende i Kongsgrden i Bergen til 1305 etter ha blitt samlet inn
som peterspenger i Bergen bispedmme i rene 1294 til 1300.
25
Innsamlin-
ger av peterspenger og tiender var faste innslag i denne perioden, og det
kan virke som om disse innsamlingene tidvis kunne resultere i at mynt ble
trukket ut av omlp for kortere eller lengre perioder. Det er imidlertid
grunn til tro at en vesentlig del av myntene i omlp var en del av hushol-
dets, enkeltindividers eller institusjoners aktiva.
x xrr ur+ ttrior. sri+xssr rx sx+
I en drfting av myntenes omlpshastighet i middelalderen, utgjr slita-
sje p mynt ett av de f holdepunkter vi har tilgjengelig for vurdere i
hvilken grad mynt ble lite eller mye brukt. I likhet med mange sider ved
middelalderens dagligliv, forholder skriftlige kilder seg i hovedsak tause.
24. Det foreligger studier med utgangspunkt i regnskaper over innsamlet kollekt for
Mikaelskirken i Rohr i Thringen i Tyskland som viser at kollekten utgjorde opptil 40 % av kir-
kens rsbudsjett enkelte r p begynnelsen av 1600-tallet (N. Klssendorf, ?Gelt, so in Klingel-
sack gefalt?. Das Evangelische Kirchenopfer der Frhneuzeit im Lichte des Opferstocks von Rohr
(Thringen), WeimarKlnWien 1993: 7581, 89). Klssendorf konkluderer med at det ble
ofret mellom 1 og 2 million mynter i offerstokken i Ruhr kirke i perioden 1601 til 1800
(op.cit.: 103). Hvor mange mynter som ble samlet inn i kollekt i norske kirker i middelalderen
er vanskelig si noe sikkert om, men at det var et betydelig strre antall enn de nrmere
25 000 som er funnet under gulvplankene i noe over hundre kirker s langt, m regnes som sik-
kert (Gullbekk 2009: 53).
25. DN IV: 60.
.o otrrrrrr
I dette tilfellet m vi vurdere materiell kultur slik den er bevart for etterti-
den. Denne kunnskapen er p ingen mte eksakt, men likevel s tydelig at
den klargjr enkelte forhold. Mynt som blir funnet i skatter, enkeltfunn (i
stadig kende grad gjort av metallskere) og under kirkegulv, brer helt
klart preg av ha blitt brukt. Nr det gjelder studier av bruksspor p mynt,
har forskere stort sett vrt opptatt av sekundr behandling som perfore-
ring, forgylling, graffiti, testmerker og omforming til smykker. Selv om sli-
tasje p mynt er et svrt vanlig fenomen, blir fenomenet bare unntaksvis
omtalt i litteraturen.
26
Til tross for dette kan det ikke vre tvil om at det er
gjennom bruksslitasje at fortidens mennesker med deres handlingsmnster
har avsatt strst spor i det bevarte myntmaterialet.
Det finnes intet corpus over norsk middelaldermynt. Bare en liten del
av alle norske middelaldermynter er publisert, og enda frre med avbild-
ninger. De myntene som avbildes i myntkataloger og mynt- og pengehis-
torisk litteratur, er ofte utvalgt fordi det er de best bevarte eksemplarene
som gir best mulig bilde av mynten slik den en gang ble utformet og pre-
get. Alle som har arbeidet med mynt i museenes magasiner vet at strste-
parten av myntene ikke p langt nr er like godt bevarte.
At slitasje var et fenomen som ble viet oppmerksomhet i middelalde-
ren, fremgr i krniken til den engelske munken Matthew Paris, som til-
skriver skadet og slitt mynt som hovedrsak til den omfattende myntfor-
nyelsen som ble gjennomfrt i England i 1247.
27
Svinn av myntmetall har
opp gjennom historien vrt et tema forbundet med betydelig interesse
fordi det i perioder har hatt direkte konsekvenser for pengemengden og
statens konomiske disposisjoner. Myntmesteren for The Royal Mint i
Tower of London hadde p 1200-tallet rom for n pennings svinn in the
fire per pund myntet slv. Dette utgjorde 0,52 % av totalen og tilsvarte s
mye som 3100 pund slv i rene fra 1279 til 1290, da engelske myntregn-
skaper forteller om utmyntninger i strrelsesorden 606 000 pund sterlin-
ger og 285 000 pund utenlandsk slv.
28
I tillegg forsvant slv fra mynt-
26. Kommentarer om slitasje fremgr oftest i forbindelse med beskrivelser av myntfunn slik
Hans Holst gjorde det da han publiserte brakteatskatten fra Troppen i Buskerud: Resten bestr
av helt forslitte, korroderte fragmenter og nesten mikroskopiske smbiter. Disse har ikke tillatt
noen nrmere identifisering. Men der er ikke vanskelig se at de hrer til den samme myntart
som de 400 typebestemte, hvortil ganske sikkert ogs hrer de 50 myntene som Peder Troppen i
sin tid avhendet (H. Holst, Brakteatfunnet fra Troppen, NN, 1949: 18).
27. Matthi Parisiensis, Monachi sancti Albani, Chronica majora, Rerum Britannicarum
medii vi scriptores, utg. H. R. Luard, Rolls series, bind 57, London 1872.
28. Indenture of William de Turnemire in The De Moneta of Nicholas Oresmes and English
Mint Documents, translated by Charles Johnson (1956): 60; P. Grierson, Coin Wear and the
Frequency Table, Presidential Address Royal Numismatic Society, delivered 19 June 1963,
Numismatic Chronicle 1963: ixvi.
sx+rxrs ororsnxs+ionr+ i xorsr iuurrxrurr ..
omlpet gjennom eksport, brann, skipsforlis, nedgraving i skatter,
omsmelting til smykker og ornamenter og slitasje p mynt.
I Nederland regnet man p 1400-tallet med et samlet svinn p mynt-
mengden i omlp som tilsvarte strrelsesorden 1 % rlig.
29
Engelske fors-
kere mener at slitasje p slvmynt utgjorde 23 % per decennium.
30
Med
en pengemengde i strrelsesorden 600 000 pund, representerte dette et
betydelig problem i engelsk konomi. Mens svinn av slv har vrt et til-
bakevendende tema i mynthistorien, kjenner jeg ingen inngende studier
av slitasje p mynt for underske myntenes omlpshastighet i middel-
alderens Europa.
31
P generelt grunnlag kan vi si at mynt med lang omlpstid ofte brer
spor etter kraftig slitasje. Med lang omlpstid menes flere tir eller ogs
hundrer. Eksempler p dette fremgr av romerske slvdenarer fra 1. og
2. rhundre i skandinaviske funn fra 5. og 6. rhundre.
32
Angelsaksisk og
tysk vikingtidsmynt som ndde Skandinavia fr r 1000 kunne vre i
omlp s lenge som 80100 r. Engelske sterlinger preget p 1200-tallet
som blir funnet i norske funn fra 1300-tallet, hadde ofte vrt i omlp opp
til et halvt rhundre.
33
I motsetning til disse utenlandske myntslagene
hadde norsk mynt begrenset gyldighetstid i store deler av middelalderen.
Myntenes omlpstid kunne variere fra noen f r under Magnussnnenes
tid (12801319) til noen tir under Olav Kyrres tid (10671093), Sverre
Sigurdssons tid (11771202) og Hkon Hkonssons tid (12171263). Det er
rimelig anta at mynt i gjennomsnitt hadde en omlpstid p ti til tyve r.
Om vi regner baklengs, vil det si at en mynt som skiftet eier fem ganger
rlig ville ha blitt brukt i femti transaksjoner i lpet av en tirsperiode.
Femti eierskifter alene avstedkommer ikke bruksslitasje i srlig grad.
Norske museumssamlinger inneholder mye mynt som brer spor etter
29. P. Spufford, Monetary Problems and Policies in the Burgundian Netherlands 14331496,
Leiden 1970: 11.
30. P. Grierson, Coin Wear and the Frequency Table, Presidential Address Royal Numismatic
Society, delivered 19 June 1963, Numismatic Chronicle 1963: ixvi. Det foreligger flere studier
med forsk p mle graden av slitasje p mynt i makrokonomisk yemed. De metodiske fall-
gruvene er imidlertid mange og relativt dype: Det er ikke alltid mulig fastsl den teoretiske
myntstandarden. Mynt ble preget al marco, det vil si s og s mange mynt per mark, noe som
frte til vektvariasjoner mellom enkelteksemplarer innenfor samme utmynting. De ldigste
myntene ble trukket hurtigere ut av omlp enn mindre ldig mynt. Mynt med forskjellig ldig-
hetsgrad vil slites forskjellig. Visse typer jordsmonn trekker metall ut av mynt gjennom mange
r.
31. Dette bekreftes av N. Mayhew, Population, money supply, and the velocity of circulation
in England, 13001700, EHR 1995: 240.
32. L. Lind, Roman Denarii Found in Sweden, 2: Catalogue. Text, Acta Universitatis Stock-
holmiensis. Stockholm Studies in Classical Archaeology 11, 2, Stockholm 1981.
33. Sttem og Gullbekk, under utgivelse.
.. otrrrrrr
bruksslitasje som ndvendigvis m avspeile langt flere eierskifter enn et
femtitalls. Mange av disse myntene m ha blitt brukt i hundrevis eller
ogs tusenvis av transaksjoner. At mynt hadde begrenset omlpstid, gjr
at slitasjen p den enkelte mynt i strre grad m avspeile intensiv bruk
fremfor langvarig og mindre intensivt omlp.
Avkorting i myntenes gyldighetstid hadde bakgrunn i sentralstyrte
beslutninger fattet innenfor rammene av et nasjonalt organisert myntve-
sen som vokste frem p midten av 1000-tallet og som ndde et hyde-
punkt i perioden ca. 1270 til ca. 1320. Ut fra numismatiske og arkeolo-
giske kilder var maksimal omlpstid for mynt i normale tilfeller i
perioden ca. 1050 til ca. 1320 som flger:
Fra Magnus Berrftt til Sverre Sigurdsson er kildesituasjonen slik at det
ikke er mulig angi noen nrmere tidsavgrensning for myntenes omlps-
tid, selv om den trolig var mer avgrenset enn det som fremgr i denne over-
sikten. Etter ca. 1320 gjr den numismatiske og arkeologiske kildesituasjo-
nen det vanskeligere observere strukturelle endringer i myntomlpet,
men mot slutten av 1300-tallet og p 1400-tallet ser det ikke ut til ha vrt
avgrenset omlpstid p mynt i samme grad som tidligere.
Myntomlpet fulgte i store trekk den generelle politisk-konomiske
utviklingen der mynt ble trukket ut av omlp og erstattet med nye ved
kongeskifter, og i enkelte perioder ogs hyppigere. Myntfornyelser var et
utbredt fenomen i europeisk mynthistorie. Slike inndragninger av myn-
tene gir gode holdepunkter for si noe om omlpstiden. Oppstillingen
ovenfor angir omtrentlig gyldighetstid for norske middelaldermynter til
forskjellige tider. Periodene som er frt opp skal p ingen mte leses som
absolutter, men ut fra det vi vet om problemstillingen med bakgrunn i
numismatiske og arkeologiske kilder, er det rimelig tro at dette gjaldt
strsteparten av myntene i omlp.
Harald Hardrde 1020 r
Olav Kyrre 1525 r
Magnus Berrftt Magnus Erlingsson 1080 r
Sverre Sigurdsson 2040 r
Hkon Hkonsson 2040 r
Magnus Lagabte (brakteat) 1520 r
Magnus Lagabte (penning) 510 r
Eirik Magnusson 510 r
Hkon V 510 r
sx+rxrs ororsnxs+ionr+ i xorsr iuurrxrurr .
Ett av f skattefunn fra norsk middelalder der norsk mynt gjennom-
gende brer spor etter kraftig bruksslitasje, ble lagt ned i Oslo Ladegrd
omkring 1450. De 36 norske hulpenningene i dette funnet var alle av
typen kronet h utgitt under Hkon VI (13551380). Disse myntene m ha
holdt seg i omlp i nrmere 70 til 100 r fr de ble gravd ned som en del
av en mindre pengebeholdning i Ladegrden. Den lange omlpstiden
avspeiler seg ved hy grad av slitasje der hele myntoverflaten er jevnt slitt
som en flge av mange rs bruk.
34
S langt jeg vet finnes det bare n referanse til slitt mynt i skriftlige
norske middelalderkilder. Denne finner vi i regnskapene over peterspen-
ger fra Oslo, Hamar og Stavanger i 1438 med referanse til en linsekk med
21 lodd slitt mynt (jtem i ein liinsek eit loodh oc xx de abrasa pecunia).
35
Regnskapet inneholder ingen referanser til spesifikke myntslag. Det er
derfor rimelig tro at den slitte uspesifiserte mynten enten var norsk,
tysk, nederlandsk, engelsk eller en blanding av flere myntslag.
I fr-moderne tid ble mynt slitt gjennom menneskelig hndtering av
mynt og aktivitet som medfrte bevegelse der mynt ble satt i kontakt med
annen materie. I tilfeller der mynt ble utsatt for slitasje i andre situasjo-
ner enn slike som involverte bruken av mynt som betalingsmidler, m
dette i stor grad ha foregtt ved at mynt kom i kontakt med annen mynt
og andre gjenstander i punger, kister eller andre beholdere under trans-
port. Det er bevart en rekke belegg for bde pengekister, pengeposer og
punger i historiske kilder, og lrpunger forekommer i ulike arkeologiske
kontekster. Punger var en del av folks personlige utstyr. Mye tyder p at
en god del mynt ble utsatt for slitasje i middelalderske lrpunger.
En samlet vurdering av slitasjen p det bevarte myntmaterialet fra
middelalderen, som i Norge omfatter ca. 45 000 mynter fra 1050 til 1350,
avspeiler naturlig nok at mynt har blitt brukt i forskjellig grad. Med
utgangspunkt i slitasje alene kan det virke som om norsk mynt p 1200-
tallet var mer brukt enn p 1000-tallet. Mynt funnet i bykontekst ser ut
til vre mer slitt enn tilsvarende p bygdene, selv om mye av myntma-
teriale fra funn p bygdene ogs viser tydelige tegn p bruksslitasje, og i
enkelte tilfeller strre slitasje enn byfunnet mynt.
36
Dette kan ha bak-
grunn i at strsteparten av norske middelaldermynter stammer fra funn
p bygdene.
Det eksisterte store forskjeller i tilgangen til og bruken av mynt mel-
34. Holst 1936: 17; Gullbekk 2009: 99100.
35. DN IV: 870.
36. Disse betraktningene baserer seg p studier av mynt fra kirker og enkeltfunn i Universi-
tetets Myntkabinetts samlinger ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
. otrrrrrr
lom byene og bygdene.
37
Med en gang man beveget seg utenfor de norske
byene i middelalderen, endret livsvilkrene seg vesentlig. Vare- og tjenes-
teutveksling blant bondebefolkningen var lavere enn i byene. Dermed
forsvant mye av grunnlaget for myntbruk p daglig basis. For en stor del
av den norske middelalderbefolkningen var selvforsyning et brende
element. Det var likefullt slik at norske bnder produserte jordbruks-,
fiske- og fangstrelaterte varer og drev spesialisert produksjon med jern,
kleber, kvernstein og brynestein og forskjellige typer smedvirksomhet
der deler av overskuddet ble frt til markedet. Vareutveksling mellom by
og bygd frte til at mynt ble kanalisert fra byene til bygdene og tilbake
igjen.
Mange bnder ville sitte p sm og store kontantbeholdninger som
fikk ligge i fred deler av ret. Disse myntene ble trukket frem ved kirke-
hytider, markedsdager, besk til byen, tingstevner og dels nr skatter,
avgifter og landskyld skulle betales til kongemakt, kirke og jordeiere. Det
er ikke dermed sagt at mynt var eneste betalingsmiddel som ble brukt
ved slike anledninger. Det hersker ingen tvil om at varepenger ble brukt
som betalingsmiddel i strre grad p landet enn i byene. Det var imidler-
tid ikke slik at mynt som ble kanalisert til bygdene var dd kapital. Ogs
for norske bnder utgjorde mynt effektive betalingsmidler som ble hen-
tet frem og brukt ved behov. Der mynt ble brukt i alle typer transaksjoner
og p daglig basis i byenes konomiske system, var myntbruken p byg-
dene i strre grad sesongpreget.
Magnus Lagabtes tid, brakteat, preget ca. 12631275, ukjent pregested, 0,260 g.,
funnsted: Eidskog kirke, Hedmark.
37. Gullbekk 20032005: 153166; Lunden 2007: 25; Gullbekk 2009: 225229.
sx+rxrs ororsnxs+ionr+ i xorsr iuurrxrurr .
Eirik Magnusson, penning, preget ca. 12801285, Bergen, 1,29 g., funnsted:
Hvaler kirke, stfold.
Eirik Magnusson, penning, preget ca. 12801285, Bergen, 1,28 g., funnsted: Hvaler
kirke, stfold.
Eirik Magnusson, halvpenning, preget ca. 12851290, ukjent pregested, 0,568 g.,
funnsted: Hvaler kirke, stfold.
.o otrrrrrr
Hkon V Magnusson, halvpenning, ukjent pregested, funnsted: Borgund stavkirke,
Sogn og Fjordane.
Dette utvalget av norske middelaldermynter er betydelig mer representativt med
hensyn til slitasje enn det som vanligvis presenteres i mynt- og pengehistorisk litte-
ratur. Disse myntene stammer fra funn under gulvene i norske middelalderkirker. De
tre myntene som er funnet i Hvaler kirke p Kirky i stfold, er alle preget i 1280-
rene. To av dem ble preget i Bergen, muligens ogs det tredje eksemplaret. Myn-
tenes beskaffenhet forteller om sirkulasjonshistorier som med all sannsynlighet har
vrt svrt forskjellige til tross for at de endte opp p samme sted, under kirkegul-
vet langt ute p Hvaleryene. Samtlige foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty, Kulturhistorisk
museum, Universitetet i Oslo.
Vitenskapelige kriterier for slitasje og hvor stor slitasje som avspeiler
bruk i s stor utstrekning at man kan si at mynten har vrt brukt i stor
grad versus liten grad mange ganger versus f ganger krever kom-
plekse modeller der menneskelig adferd og de forskjellige myntenes
beskaffenhet og bruksmnstre m ses i sammenheng. utvikle slike
metoder ligger utenfor rammene av denne artikkelen, men vi kan sl fast
at norsk mynt i hymiddelalderen inneholdt legeringer som i hovedsak
besto av strre andeler kobber enn slv. Andelen uedelt metall var stort
sett s hy at myntmetallet hadde hy grad av hardhet. Metallet i norsk
middelaldermynt var med andre ord ikke lettslitt. Nr mynt fra denne
perioden viser slitasje der alle deler av preget med relieff viser tydelig
tegn til ha vrt brukt og hndtert i mange betalingssituasjoner, er det
grunn til tro at mange her betyr hundrevis av ganger, ikke noen enkelte
eller titalls tilfeller.
Iden om mynt som effektive betalingsmidler har opphav hos de
gamle grekerne. Mynt ble utgitt med forml at de skulle brukes i funk-
sjonen penger, det vil si for skifte eiere i ulike transaksjoner.
38
Hvor
38. Den greske filosofen Aristoteles mente penger spilte en viktig rolle som bindeledd mel-
lom mennesker i samfunnet. En oppfatning som ble viderefrt i middelalderens tenkning (J.
Kaye, Economy and Nature in the Fourteenth Century. Money, Market Exchange and the Emer-
gence of Scientific Thought, Cambridge 1988: 7071). Det er vanskelig observere slike tanker i
norske kilder, men europeisk og bysantinsk pvirkning gjorde seg gjeldende i norsk mynt- og
pengehistorie opp gjennom hymiddelalderen med begynnelse omkring r 1000.
sx+rxrs ororsnxs+ionr+ i xorsr iuurrxrurr .
mange ganger den enkelte mynt skiftet eier i lpet av et r, var selvflge-
lig avhengig av omsetningstakten p varer og tjenester i samfunnet. Ut
fra generelle kriterier vet vi at omsetningstakten p landet var lavere,
ofte langt lavere, enn i byene. Omlpshastigheten p mynt ville derfor i
vesentlig grad vre avhengig av om mynten ble en del av byenes kono-
miske system eller om den havnet p bygdene. Blant bondebefolkningen
ville mynt i strre grad bli en del av bndenes kapital som ble hentet
frem og brukt etter sesongmessig mnster, mens mynt ble brukt i det
daglige i byene og p markedsplasser. N var det selvflgelig aldri slik at
all mynt sirkulerte med samme hastighet eller skiftet eier like mange
ganger i lpet av et r. etterspore den enkelte myntens sirkulasjonshis-
torie, eller for bruke et begrep som har utbredelse i arkeologisk littera-
tur, gjenstandens biografi, er i praksis svrt vanskelig. Det finnes ingen
historiske kilder som redegjr for enkeltmynters biografi verken i Norge
eller Europa. I dag er det mulig si noe om hvor og nr mynt ble preget
og nr og hvordan de ble trukket ut av omlp, men hva som skjedde der-
imellom kan vi bare ane konturene av.
Mens slitasje p bevart mynt fra norsk middelalder viser at mynt
utvilsomt ble brukt, er det bevart f mynter uten tegn til bruk, det vil si
tilnrmet usirkulerte eksemplarer.
39
Dette enkle faktum slr bena under
forestillinger om at mynt ble preget, men ikke brukt. Samtidig bidrar det
til sannsynliggjre at myntomlpet hadde betydelig verdi p rlig basis,
trolig like stort eller helst strre enn den rvisse summen av landskyld,
korntiende, leidang, sakefall og peterspenger.
roxrrtssox
bruke noe som trivielt som slitasjegraden p mynt for si noe om
omlpshastigheten og verdien av myntomlpet i et middelaldersamfunn,
kan synes som en overforenkling av kompliserte forhold. Det er likevel
slik at sporene etter slitasje avspeiler bruk som muliggjr betraktninger
av generell karakter. De fleste illustrasjoner av norske middelaldermyn-
ter i historisk, arkeologisk og numismatisk litteratur gjengir prakteksem-
plarer, det vil si svrt godt bevart eksemplarer. Rasjonale for dette er
selvflgelig vise eksempler som p best mulig mte gjengir originalene
slik de en gang ble preget. Alle som har studert middelaldermynter i
norske museumssamlinger vet utmerket godt at dette ikke er representa-
39. Et unntak finnes i skattefunnet med ca. 1800 penninger preget ca. 12801285 under
Eirik Magnusson som ble funnet i Kalfarlien i Bergen i 1910. Alle disse penningene er preget
med samme stempelpar, og de virker tilnrmet pregefriske, det vil si at de aldri ble satt i sirku-
lasjon (B. Morgenstierne, Myntfund i Kalfarlien, Bergens Museums Aarbok 19141915, nr. 10).
.8 otrrrrrr
tivt for store antall mynter. Strsteparten av myntene fra middelalderen
viser tydelige tegn p ha blitt brukt, det vil si slitasje i varierende grad.
Myntene inneholder legeringer av slv og kobber, flesteparten med
hovedvekt p kobber. Dette var med andre ord ikke lettslitte mynter. Selv
om det finnes flere rsaksforklaringer til slitasje p mynt, er det rimelig
regne med at en vesentlig del av denne slitasjen er resultat av menneske-
lig hndtering der mynt ble brukt som betalingsmiddel.
Nr vi vet at omlpstiden for mynt i deler av perioden fra ca. 1050 til
ca. 1320 var begrenset til noen f r for flere myntserier og ett tir eller to
for andre, er det grunn til tro at denne slitasjen i hvert fall delvis m
vre forrsaket av intensiv bruk fremfor langvarig omlp. Ut fra slitasje-
graden p mynt fra denne perioden er det grunn til tro at mange ble
brukt i hundrevis av transaksjoner. Mynt med omlpstid p mellom fem,
ti og tyve r ville ha blitt brukt i flere titalls transaksjoner rlig.
Nylig har det blitt hevdet at det var ndvendig med 274 millioner
mynter for kunne betale for rlige inntekter fra landskyld, korntiende,
leidang, sakefall og peterspenning. Dette resonnementet hviler p et n-
til-n forhold mellom utmyntet slv om verdien av myntomlpet, det vil
si at mynt ble preget, men ikke brukt. Dette resonnementet er hinsides
virkelighet. At middelalderens myndigheter organiserte utmynting, med
alt det innebar av praktisk organisering, administrasjon, finansiering og
lovgivning, gir sterke indisier for myntbruk. S lenge det har eksistert
mynt i forskjellige samfunn, har myntenes hovedfunksjon vrt tjene
som betalingsmidler. Norsk middelalder var intet unntak.
Sprsmlet som m besvares er hvor mye mynt som var i omlp p n
og samme tid og hvor hy omlpshastigheten var. Beregningene i denne
artikkelen tar utgangspunkt i en myntmengde p 39 600 myntmark (13
200 mark brent) i omlp innenfor det norske kongeriket i 1280-rene.
Omregnet i mynt utgjorde det 8,5 millioner penninger, noe som igjen
utgjorde 116 penninger per hushold eller 24 penninger per person.
40
Denne myntmengden utgjr fire ganger s mye som ble samlet inn i
seksrstiende og sendt ut av landet etter 1282. Selv om disse innsamlin-
gene var omfattende, er det liten grunn til tro at de pavelige nuntiene
stvsuget samfunnet for mynt i 1270- og 1280-rene. Norsk myntvesen
ndde dessuten et hydepunkt med en velutviklet myntrekke 1 pen-
ning, penning og penning i denne perioden. Verken den danske
40. Beregningene er basert p 73 000 hushold og befolkning p 350 000 mennesker omkring
1330 (O. J. Benedictow, Demographic conditions, The Cambridge History of Scandinavia, vol. I,
part III, Material growth (to c. 1350), Cambridge 2003: 248.
sx+rxrs ororsnxs+ionr+ i xorsr iuurrxrurr .
eller svenske kongemakten kunne skilte med et mer sofistikert mynt-
vesen.
I denne artikkelen blir samlet verdi av myntomlpet p rsbasis
beregnet til ha vrt i strrelsesorden 237 600 til 369 000 myntmark for
perioden ca. 1275 til ca. 1320. I tillegg kommer omlpsverdien av uten-
landsk mynt, frst og fremst engelske sterlinger. Den engelske mynten
var integrert i norsk konomi bde gjennom lovgivning og med tilpasset
verdiml, treskillingsmarken. P rsbasis utgjorde omsetning som invol-
verte sterlinger i norsk myntomlp betydelige summer. Samlet sett er det
overveiende sansynlig at myntomlpets verdi overgikk den samlete ver-
dien av landskyld, korntiende, leidang, sakefall og peterspenning p rlig
basis, kanskje med god margin.
Omlpshastigheten for mynt knytter an til forhold som befolknings-
utvikling og graden av kommersialisering og profesjonalisering i by og
bygd. Mynt og penger ble i hovedsak brukt nr varer skifter eier eller som
betaling for tjenester, med andre ord henger omlpshastigheten for mynt
sammen med omsetningen av varer og tjenester. I byene ville mynt bli
brukt daglig, ukentlig eller p mnedlig basis, mens mynt p bygdene
fulgte et annet og mer sesongpreget bruksmnster. Deler av myntmeng-
den ville skiftesvis ha vrt i omlp i byene og p bygdene.
I sprsmlet om forholdet mellom omfanget av varepenger og mynt i
omlp, synes det klart at myntenes betydning ikke var marginal slik
enkelte har hevdet. Mynt var upersonlige, standardiserte og effektive
betalingsmidler som kunne brukes igjen og igjen, og p den mten kunne
den fylle konomiske funksjoner som betalingsmiddel og verdiml i alle
deler av samfunnet. Selv norske bnder, som i stor grad baserte tilvrel-
sen p selvhushold, anerkjente og brukte mynt. Varepengeslag som kyr,
smr og korn fungerte godt som verdiml og i enkelttilfeller ogs som
betalingsmidler. Varepenger og mynt ble brukt side om side. Det vises
tydelig i et stort antall jordhandelskontrakter. Det er imidlertid vanskelig
se for seg at de viktigste varepengeslagene ble brukt p mter som gjr
det relevant bruke omlpshastighet som mlestokk.
Befolkningsutvikling, byutvikling, kt handel og profesjonalisering
frte til kt ettersprsel etter effektive betalingsmidler, noe som i Norge
og mange andre steder ble imtekommet gjennom utmynting og etable-
ring av myntvesen. Middelalderens konomiske system var tuftet p
gjensidig forhold mellom varepenger og mynt, der folk brukte det som til
enhver tid var tilgjengelige og aksepterte betalingsmidler.