EnergiDet som fr noe til skje

Energi kommer fra gresk (enrgeia) som betyr virksomhet eller aktivitet. Det er to mter energi kan overfres p: Bevegelse er energi som overfres nr en kraft flytter p noe. Varme er energi som strmmer fra et omrde med hy temperatur til et omrde med lavere temperatur. Det finnes mange former for energi som for eksempel: Energi i mat Energi i muskler Energi i lyd Energi i en fjr Elektrisk energi Mleenheten for energi er Joule som forkortes som J, men det benyttes ogs andre enheter som kWh, kilowatt i timen som brukes for elektrisk energi.

Bevegelsesenergi og stillingsenergi
Bevegelsesenergi
Alt energi er bevegelsesenergi eller stillingsenergi. Det som beveger seg er bevegelsesenergi. Bevegelsesenergi blir ogs kalt for kinetisk energi. Et eksempel p bevegelsesenergi kan vre en foss som vi ser her p bildet. Vannet strmmer mot tyngdekraften slik at vannet er i bevegelse, og det er energien.

Stillingsenergi
Stillingsenergi kan ogs kalles potensiell energi. Praktisk: Stillingsenergi er nr du strekker ut strikket, n er energien lagret i strikket s hvis du slipper den utlses energien som er lagret i fjra og det blir til bevegelsesenergi. Bilde: Et annet eksempel p stillingsenergi kan vre et magasin som vi ser p bildet her, energien er lagret i vannet, og hvis du pner en sluse slippes renner vannet ut og energien slippes ls, da blir det til bevegelsesenergi. Energiloven: Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overfres fra en energiform til en annen Andre energilov: Andre energilov: hver gang vi utnytter energien, blir den vanskeligere utnytte neste gang.

Ulike former for energi

Kjemisk energi
Kjemisk energi er energien som er i bindingene mellom atomer i blanding av stoffer. Kjemisk energi frigjres ved kjemiske reaksjoner, alts nr ett eller flere grunnstoff eller kjemiske forbindelser omdannes til et stoff eller stoffer forskjellig fra utgangspunktet. Kjemisk energi er bundet til grunnstoffene, og som potensiell energi i kjemiske forbindelser. Den kjemiske energien kan forekomme i form av varme, lys eller elektrisk energi nr den frigjres. Eksempel p kjemisk energi er energien som er bundet i fossile brensler og som omdannes til varme nr en kjemisk reaksjon forekommer, dette kalles forbrenning. Et annet eksempel er nr kjemisk energi i elektrolytten i et batteri omdannes til elektrisk energi.

Termisk energi
Et eksempel p termisk energi er en glovarm vedovn. Jernatomene i ovnsveggen beveger seg raskere jo hyere temperaturen er.

Fjr energi
Fjr energi er akkurat det sammen som stillingsenergi der jeg demonstrerte med strikket. Hvis du holder sammen en fjr har du lagret energien i fjra, og nr du slipper den utlses energien og fjra popper opp.

Energikjeder og overfringer
En energikjede en kjede som viser hvor energien tar veien. Nr energien gr over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene. Eksempel: Energi fra sola - sollys - bindes og lagres av plantene gjennom fotosyntesen Sauen spiser gresset og fr tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning og i sin egen cellebygging - Vi spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger vre celler igjen. Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvflgelig fortsetter den til vi dr og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny energikjede, og slik kan det fortsette ganske langt.

Arbeid, energi og effekt

Arbeid
Til hverdags brukes ordet arbeid p ulike mter. Vi snakker om husarbeid, kontorarbeid, kroppsarbeid, skolearbeid osv. Men p vitenskapelig sett brukes begrepet p en mer presis mte: Nr en gjenstand blir flyttet mot en kraft som virker p den, blir det utfrt et arbeid: Vi kaller dette mekanisk arbeid. Det blir utfrt et arbeid nr vi kaster en stein, skyver en barnevogn eller lfter en veske. Det skjer ogs et arbeid dersom vi knar en deig eller dersom et glass blir knust, det er alts ikke nok med at det virker en kraft p et legeme for at et arbeid skal bli utfrt, det m ogs skje en bevegelse. For at et arbeid skal bli utfrt m legemet flytte p seg. Strrelsen p arbeidet er proporsjonalt med flytteavstanden og strrelsen av kraften som m overvinnes. Jo lengere du flytter en stein eller jo strre kraft som m overvinnes, blir arbeidet strre. Formelen for arbeid er:

Arbeid = Kraft * Strekning, eller forkortet som W = F * S (som er engelsk for Work, Force og Stretch) Siden enhet for kraft er newton (N) og enhet for avstand er meter (m), m enhet for arbeid bli newtonmeter (Nm). Men i stedet for newtonmeter har det ftt sitt eget navn, joule, til re for den engelske fysikeren James Prescott Joule. 1 newtonmeter (Nm) = 1 joule (J) N skal jeg ta et eksempel i et lite forsk vi hadde for noen mneder siden. Vi laget pizza p skolen, og skulle ha med hvor mange kilo joule vi spiste, og hvor mye arbeid som mtte gjres for f det bort

Energi
For utfre et arbeid, trengs energi. Uten energi, intet arbeid. Energi er evnen til utfre arbeid, og siden energi er evnen til utfre arbeid, mler vi energi ved mle det arbeidet den kan utfre. Mleenheten for energi blir derfor den samme som for arbeid, alts Joule. De fleste energiformer som planter, dyr og mennesker bruker, stammer fra sola. Kull, olje og naturgass er millioner av r gamle lagre av solenergi. De er rester av planter og dyr som vokste og levde av solenergi gjennom plantenes fotosyntese. Slike gamle energilagre kalles fossil energi. Planter og dyr i som lever i dag er nye lagre av solenergi. Dette er bioenergi. Hydroenergi, oftest kalt vannkraft, utnytter stillingsenergien i hytliggende vannmasser. Sola varmer opp havet. Havvann fordamper og det dannes skyer. Skyene avgir fuktigheten som regn eller sn nr de driver inn over land og blir presset opp til kjligere luftlag. Det er solenergi som har utfrt arbeidet med lfte vannet fra havet og inn over land. Sola lager vind, vind lager blger. Fra gammelt av ble vind brukt som energikilde for bter og skip. I dag er bde blgeenergi og vindenergi alternativ energikilder.

Bilde: James Prescott Joule.

Effekt
Vi er ofte interessert i finne ut hvor fort et arbeid blir utfrt. Vi trenger derfor et ml for hvor mye arbeid som blir utfrt per tidsenhet, dette kalles effekt. Siden mleenheten for arbeid er Joule, blir enheten for effekt Joule/sekund (J/s). Og igjen til re for en annen engelsk oppfinner og ingenir James Watt har enheten for effekt ftt navnet watt (W). Enheten watt str for en relativt langsom arbeidshastighet. Det er derfor vanlig bruke enheten kilowatt p strre arbeidshastigheter (kW). 1 kW = 1000 W, fordi kilo betyr 1000. Bilde: James Watt.

Vannets stillingsenergi til elektrisk energi

Alt starter med sola, den sender solstrler til jorda som fr vannet til fordampe. Dette skaper skyer som lager regn. Det regner i fjellene og vannmagasiner som jeg skal ta utgangspunkt i n. Nr det etter hvert fylles opp m vannet renne ut en plass, og nr vannet renner er det bevegelsesenergi som vi utnytter til drive turbiner. Inne i disse turbinene er det en magnet som gr rundt flere kobbersneller som fr elektronene inne i kobberet til bevege p seg. N har vannkraften blitt omgjort til elektrisk energi og fres gjennom ledninger og hit til stikkontakten hvor lampa er plugget i. Nr elektronene dytter p hverandre blir det varmt i tren inni pra slik at det blir lys.

Fornybare og ikke-fornybare energikilder

Ikke-fornybare energikilder: Vi kaller kull, olje og gass for fossile energikilder. Dette er ikke-fornybare energikilder. Nr lagrene av fossilt brennstoff er brukt om kanskje noen ti r eller hundre, vil ikke det dannes mer fossile brensler p mange millioner av r! Det er ogs ikke-fornybare energikilder som forurenser mest. Fornybare energikilder: Vindkraft, solkraft, blgekraft og vannkraft er de generelle energikildene innen fornybare energikilder. Det meste starter med sola, den er den viktigste energikilden for livet p jorda. Ofte utnyttes ikke solenergien direkte. Det er som jeg snakket om p vannet stillingsenergi til elektrisk energi, at sola fr vannet til fordampe fra havet, slik at det seinere dannes skyer som avgir regn og sn til vannkraftverk. Sola lager vind ved at jordas overflate varmet ujevnt opp. Vinden kan vi ogs utnytte ved sette opp vindturbiner som det er bilde av her. Bilde: Oljeplattform.

Kilder: Tellus 10 http://304ingunnbee.norsknettskole.no/hvaerenergi.htm http://snl.no/energi/kjemisk_energi http://www.energifakta.no/documents/Fysikk/Energi/Kjemisk.htm http://home.no/vannenergi/hvaErVannkraft.html